Johannes, sønn av Sebedeus
    Footnotes
    Theme

    Johannes, sønn av Sebedeus

    En av de tolv apostler i Det nye testamente, sønn av Sebedeus og bror av Jakob. Tidlig i livet var han fisker (Mark 1:17–20). Sannsynligvis er han den ikke navngitte disippel av døperen Johannes som nevnes i Joh 1:41. Senere ble han kalt til å være en av Jesu Kristi disipler (Mat 4:21–22; Luk 5:1–11). Han skrev Johannes-evangeliet, tre brev og Johannes’ åpenbaring. Han var en av de tre som var sammen med Herren da han oppvakte Jairus’ datter (Mark 5:35–42), på Forklarelsens berg (Mat 17:1–9) og i Getsemane (Mat 26:36–46). Han skriver om seg selv at han var den disippel som Jesus elsket (Joh 13:23; 21:20), og dessuten “den andre disippelen” (Joh 20:2–8). Jesus kalte også ham og hans bror for Boanerges, eller “tordensønner” (Mark 3:17). Han nevnes ofte i beretningene om korsfestelsen og oppstandelsen (Luk 22:8; Joh 18:15; 19:26–27; 20:2–8; 21:1–2). Johannes ble senere forvist til Patmos, hvor han skrev boken Johannes’ åpenbaring (Åp 1:9).

    Johannes nevnes ofte i åpenbaringer i de siste dager (1 Ne 14:18–27; 3 Ne 28:6; Ether 4:16; L&p 7; 27:12; 61:14; 77; 88:141). Disse skriftstedene stadfester Bibelens beretning om Johannes og gir også innsikt i hans storhet og hvor viktig det arbeide var som Herren hadde gitt ham å gjøre på jorden i nytestamentelig tid, men også i de siste dager. Hellig skrift i de siste dager gjør det helt klart at Johannes ikke døde, men fikk anledning til å bli på jorden som en hjelpende tjener frem til tiden for Herrens annet komme (Joh 21:20–23; 3 Ne 28:6–7; L&p 7).

    Johannes’ brev

    Selv om forfatteren av disse tre brevene ikke nevner seg selv ved navn, har språket en så slående likhet med det apostelen Johannes skrev, at man antar han har skrevet alle tre.

    I første Johannes, kap. 1, formanes de hellige til å få samfunn med Gud. Kapittel 2 legger vekt på at de hellige kjenner Gud når de er lydige, samtidig som det lærer dem til ikke å elske verden. I kapittel 3 blir alle bedt om å bli Guds barn og elske hverandre. Kapittel 4 forklarer at Gud er kjærlighet og bor hos dem som elsker ham. Kapittel 5 forklarer at de hellige er født av Gud ved tro på Kristus.

    Johannes’ andre brev ligner på hans første. Johannes fryder seg fordi “den utvalgte frues” barn har vært trofaste.

    I hans tredje brev roses en person ved navn Gajus for sin trofasthet og for den hjelp han gir til dem som elsker sannheten.

    Johannes-evangeliet

    I denne boken i Det nye testamente bærer apostelen Johannes vitnesbyrd om at (1) Jesus er Kristus eller Messias, og (2) at Jesus er Guds Sønn (Joh 20:31). De hendelser han skildrer fra Jesu liv, er valgt med omhu og ordnet med dette formål for øye. Boken begynner med en uttalelse om hvilken status Kristus hadde i det førjordiske liv: Han var sammen med Gud, han var Gud og hadde skapt alt som var blitt til. Han ble født i kjødet som Faderens enbårne Sønn. Johannes forteller fortløpende om Jesu virksomhet med hovedvekten lagt på hans guddommelighet og oppstandelse fra de døde. Han stadfester klart og tydelig at Jesus er Guds Sønn, hvilket blir bekreftet av mirakler, vitner, profetene og av det Kristus selv sa. Johannes underviser ved å stille opp mot hverandre, lys og mørke, sannhet og feiltagelse, godt og ondt, Gud og djevelen. Kanskje blir ikke Jesu hellighet, og de jødiske herskeres troløshet klarere stillet til skue, i noen annen opptegnelse enn denne.

    Johannes skrev hovedsakelig om Kristi virksomhet i Judea, og spesielt om den siste uken han virket her på jorden, mens Matteus, Markus og Lukas først og fremst skrev om hans virksomhet i Galilea. Flere deler av dette evangeliet er blitt klargjort ved åpenbaring i de siste dager (L&p 7 og L&p 88:138–141).

    For kapittelsammendrag, se under Evangelier.

    Åpenbaringens bok

    Se nedenfor under Johannes’ åpenbaring