Ærbødig samkvem med Gud hvor en person viser sin takknemlighet og ber om velsignelser. Når vi ber, henvender vi oss til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn. En bønn kan fremsies høyt eller stille. Våre tanker kan også være en bønn hvis de rettes til Gud. De rettferdiges sang kan være en bønn til Gud (L&p 25:12).
Hensikten med bønn er ikke å forandre Guds vilje, men å sikre oss selv og andre de velsignelser Gud allerede er villig til å gi oss, men som vi må be om å få.
Vi ber til Faderen i Kristi navn (Joh 14:13–14; 16:23–24). Når vi selv ønsker det samme som Kristus, er vi virkelig istand til å be i Kristi navn (Joh 15:7; L&p 46:30). Da ber vi om det som er riktig og som det således er mulig for Gud å gi oss (3 Ne 18:20). Enkelte bønner forblir ubesvart fordi de på ingen måte gir uttrykk for det Kristus ønsker, men istedet har sitt utspring i menneskets egoisme (Jak brev 4:3; L&p 46:9). Ja, hvis vi ber Gud om noe som ikke er rettferdig, vil det bli oss til fordømmelse (L&p 88:65).