Offer
    Footnotes
    Theme

    Offer

    I fordums tid betydde offer at noe eller noen ble gjort hellig. I våre dager har det fått den betydning at man gir avkall på eller avstår fra verdslige ting til fordel for Herren og hans rike. Medlemmer av Herrens kirke skulle være villige til å ofre alt for Herren. Joseph Smith sa at “en religion som ikke krever at man ofrer alt, vil aldri ha tilstrekkelig kraft til å frembringe den tro som er nødvendig for liv og frelse”. Sett i evighetens perspektiv vil de velsignelser man oppnår ved å ofre, være større enn noe man gir avkall på.

    Etter at Adam og Eva ble utstøtt fra Edens hage, ga Herren dem offerloven. I denne loven ble de befalt å ofre den førstefødte i sin hjord — et offer som symboliserte offeret av Guds enbårne Sønn (Moses 5:4–8). Denne praksis fortsatte til Jesus Kristi død, som gjorde slutt på ofring av dyr som en ordinans i evangeliet (Alma 34:13–14). I Kirken i dag tar medlemmene del i nadverden og nyter brød og vann til minne om Jesu Kristi offer. Medlemmene av Kristi kirke i dag blir også bedt om å ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd (3 Ne 9:19–22). Det betyr at de er ydmyke, omvender seg og er villige til å adlyde Guds bud og befalinger.