Tiende Se også Offergaver, offer; Penger En tiendedel av en persons årlige innkomst som vedkommende gir til Herren gjennom Kirken. Tienden brukes til å bygge kirker og templer, til å støtte misjonærarbeidet og til å bygge opp Guds rike på jorden. Abraham ga tiende av alt han eide til Melkisedek, 1M 14:18–20 (Heb 7:1–2, 9; Alma 13:15). All tiende hører Herren til, den er hellig for Herren, 3M 27:30–34. Du skal være nøye med å gi tiende av all din avling, 5M 14:22, 28. De kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde, 2 Krøn 31:5. Skal et menneske rane fra Gud? Hva har vi ranet fra deg? Tienden og offergavene, Mal 3:8–11 (3 Ne 24:8–11). Den som betaler tiende, skal ikke oppbrennes ved hans komme, L&p 64:23 (L&p 85:3). Herrens hus vil bli bygget av hans folks tiende, L&p 97:11–12. Herren åpenbarte tiendeloven, L&p 119. Tienden disponeres av et råd, L&p 120.