Amen

Betyr “la det skje” eller “slik er det”. Amen blir sagt for å gi uttrykk for en helhjertet eller høytidelig godkjennelse og aksept (5M 27:14–26) eller for at det som er blitt sagt, er sant (1 Kong 1:36). Etter bønner, vitnesbyrd og taler i dag sier de som hører på, høyt og tydelig amen for å tilkjennegi at de er enige og aksepterer det.

I den tid som Det gamle testamente omhandler, skulle en person si amen når han avla en ed (1 Krøn 16:7, 35–36; Neh 5:12–13; 8:2–6). Kristus kalles “Amen, det trofaste og sannferdige vitne” (Åp 3:14). I profetenes skole utgjorde amen også et tegn på en pakt (L&p 88:133–135).