Johannes’ åpenbaring
    Footnotes
    Theme

    Johannes’ åpenbaring

    Den siste boken i Det nye testamente er en åpenbaring gitt til apostelen Johannes. Han fikk anledning til å se verdens historie, spesielt de siste dager (Åp 1:1–2; 1 Ne 14:18–27; L&p 77). Johannes åpenbaring er også kjent under navnet Apokalypsen.

    Johannes mottok denne åpenbaringen på Herrens dag mens han var på øya Patmos (Åp 1:9–10) utenfor kysten av Asia, ikke langt fra Efesus. Det nøyaktige tidspunkt for åpenbaringen er ikke kjent.

    Holdepunkter for å forstå boken finnes i 1 Ne 14:18–27 og i L&p 77 (Ether 4:15–16).

    Kapittel 1–3 er en innledning til boken og brev til de syv menighetene i Asia. Johannes skrev brevene for å hjelpe de hellige til å løse bestemte problemer. Kapittel 4–5 forteller om syn Johannes mottok som viser Guds og Kristi storslagne og rettferdige makt. I kapittel 6–9, 11 skriver Johannes at han så en bok som var forseglet med syv segl, hvert segl representerer tusen år av jordens timelige historie. Disse kapitlene handler hovedsakelig om begivenhetene i det syvende segl (se Åp 8–9; 11:1–15). Kapittel 10 forteller om en bok som Johannes spiste. Boken forestiller en fremtidig oppgave han skulle utføre. Kapittel 12 gjengir et syn om ondskapen som begynte i himmelen da Satan gjorde opprør og ble kastet ut. Den strid som begynte der, fortsetter å bli utkjempet på jorden. I kapittel 13, 17–19 forteller Johannes om de ugudelige, jordiske riker som kontrolleres av Satan, og forteller hvilken skjebne de går i møte, herunder ondskapens endelige ødeleggelse. Kapittel 14–16 forteller om de helliges rettferdighet midt iblant ondskapen like før Kristi annet komme. Kapittel 20–22 forteller om tusenårsriket, den vakre byen det nye Jerusalem og de siste begivenheter i jordens historie.