Eldste
    Footnotes
    Theme

    Eldste

    Uttrykket eldste brukes på forskjellige måter i Bibelen. I Det gamle testamente henvises det ofte til de eldre menn i en stamme som vanligvis var betrodd lederoppgaver (1M 50:7; Jos 20:4; Rut 4:2; Mat 15:2). På grunn av alder og erfaring var deres råd verdifulle. Deres stilling var ikke nødvendigvis et kall i prestedømmet.

    I gammeltestamentlig tid, ble det også ordinert eldster i Det melkisedekske prestedømme (2M 24:9–11). I Det nye testamente brukes uttrykket eldste i forbindelse med et prestedømsembede i Kirken (Jak brev 5:14–15). Blant nephittene ble det også ordinert eldster i prestedømmet (Alma 4:7, 16; Moroni 3:1). De første eldster som ble ordinert i denne evangelieutdeling, var Joseph Smith og Oliver Cowdery (L&p 20:2–3).

    Eldste er nå en tittel som gis alle som bærer Det melkisedekske prestedømme. Eksempelvis kalles mannlige misjonærer for eldster. En apostel er også en eldste, og det er riktig å kalle medlemmene av De tolvs quorum og av syttienes quorum for eldster (L&p 20:38; 1 Pet 5:1). De plikter Kirkens ordinerte eldster har i dag, er gitt ved åpenbaring i de siste dager (L&p 20:38–45; 42:44; 46:2; 107:12).