Kongebøkene
To bøker i Det gamle testamente. Disse bøkene inneholder beretningen om Israels historie – fra den tid da Davids fjerde sønn, Adonja (ca. år 1015 f.Kr.), gjorde opprør, og frem til da Juda til slutt ble tatt til fange (ca. år 586 f.Kr.). I disse bøkene finnes hele historien om nordriket (Israels ti stammer) – fra adskillelsen fant sted og frem til tiden da assyrerne førte dem i fangenskap til landene i nord. Se også Kronologisk oversikt i tillegget.
Første kongebok
Kapittel 1 handler om de siste dager av kong Davids liv. Kapittel 2–11 forteller om Salomo. Kapittel 12–16 forteller om dem som fulgte umiddelbart etter Salomo, Rehabeam og Jeroboam. Jeroboam var årsak til at Israels rike ble delt. Også andre konger er nevnt. Kapittel 17–21 forteller om deler av Elijahs virksomhet når han formaner Israels konge, Akab. Kapittel 22 forteller om en krig mot Syria hvor Akab og Judas konge, Josafat, slår sine styrker sammen. Profeten Mika profeterer mot kongene.
Annen kongebok
Kapittel 1:1–2:11 fortsetter beretningen om Elijah og om hvordan han fór opp til himmelen i en ildvogn. Kapittel 2–9 forteller om Elisa som virker med stor tro og kraft. Kapittel 10 forteller om kong Jehu og hvordan han utryddet Akabs hus og Baals prester. Kapittel 11–13 forteller om Joas’ rettferdige styre og om Elisas død. Kapittel 14–17 forteller om forskjellige konger som regjerte i Israel og Juda, ofte var de ugudelige. I kapittel 15 fortelles det om assyrerne som fører Israels ti stammer i fangenskap. Kapittel 18–20 forteller om Judas rettferdige konge, Hiskia, og om profeten Jesaja. Kapittel 21–23 forteller om kong Manasse og Josia. Ifølge overleveringen var Manasse ansvarlig for at Jesaja led martyrdøden. Josia var en rettferdig konge som ga loven tilbake til jødene. Kapittel 24–25 forteller om det babylonske fangenskap.