I Skriftene kan fred bety enten å være fri for konflikter og opprør eller den indre ro og trøst som har sitt utspring i den Ånd Gud gir til sine trofaste hellige.
Frihet fra konflikter og opprør
Han gjør ende på krigene, Sal 46:10 .
De skal ikke lenger lære å føre krig, Jes 2:4 .
Fred fra Gud til de lydige
Frelseren skal kalles Fredsfyrsten, Jes 9:6 .
Det er ingen fred for de ugudelige, Jes 48:22 .
Det var en himmelsk hærskare som priste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Luk 2:13–14 .
Fred etterlater jeg dere, Joh 14:27 .
Guds fred overgår all forstand, Fil 4:7 .
Kong Benjamins folk hadde fred i samvittigheten, Mosiah 4:3 .
Hvor fagre er ikke deres føtter på fjellene som forkynner fred, Mosiah 15:14–18 (Jes 52:7 ).
Alma ropte til Herren og fant fred, Alma 38:8 .
Deres ånder som er rettferdige, blir ønsket velkommen i en fredens tilstand, Alma 40:12 .
Talte jeg ikke fred til ditt sinn om saken, L&p 6:23 .
Gå frem i min Ånds saktmodighet, og du skal ha fred i meg, L&p 19:23 .
Den som gjør rettferdige gjerninger, skal få fred, L&p 59:23 .
Iklé dere kjærlighetens bånd som er fullkommenhetens og fredens bånd, L&p 88:125 .
Min sønn, fred være med din sjel, L&p 121:7 .