Tej Kev Pab Kawm
Yelemis


Yelemis

Phau Qub ib tug yaj saub uas tau yug los rau ib tsev neeg uas muaj cov pov thawj thiab qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej hauv Yudas txij thaum xyoo 626 mus txog 586 ua ntej Yexus yug los. Nws nyob ze lub sij hawm thaum muaj lwm tus yaj saub uas tseem ceeb: Lihais, Exekees, Hauxeyas, thiab Daniyees.

Vajtswv tau tsa Yelemis los ua ib tug yaj saub hauv lub neej ua ntej yug los hauv ntiaj teb (Yel. 1:4–5). Thaum kwv yees li plaub caug xyoo uas nws yog tus yaj saub nws qhia rau cov neeg Yudais kom txhob pe mlom thiab kom lawv ua ncaj ncees (Yel. 3:1–5; 7:8–10). Nws tau ntsib tej kev fab ntxeev thiab kev hais lus saib tsis taus tas mus li (Yel. 20:2; 36:18–19; 38:4). Tom qab Yeluxalees poob mus, cov Neeg Yudais uas tau khiav dim mus rau Iyiv coj Yelemis nrog lawv (Yel. 43:5–6), qhov chaw uas, raws li txoj kab lis kev cai, lawv xuas pob zeb ntaus nws tuag.

Yelemis phau ntawv

Tshooj 1–6 muaj tej kev qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej uas raug muab thaum Yauxiyas kav teb kav chaw. Tshooj 7–20 yog tej kev qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej thaum lub sij hawm ntawm Yehauyakees. Tshooj 21–38 hais txog Xedekiyas txoj kev kav. Tshooj 39–44 muaj tej kev qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej thiab piav txog tej yam uas muaj hauv keeb kwm tom qab Yeluxalees raug puas tsuaj. Tshooj 45 muaj ib txoj kev cog lus rau Npalus, Yelemis tus teev ntawv, uas hais tias yuav muab Npalus txoj sia tshwj tseg. Thaum kawg, Tshooj 46–51 yog tej kev qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej tawm tsam tej pej kum haiv neeg. Tshooj 52 yog kev xaus zaj keeb kwm. Ib txhia ntawm Yelemis tej kev qhia tej uas yuav muaj los yav tom ntej muaj nyob hauv Lanpas cov phiaj toog uas Nifais tau muab (1 Nf. 5:10–13). Kuj tau hais txog Yelemis ob zaug ntxiv nyob hauv Phau Ntawv Maumoos thiab (1 Nf. 7:14; Hlm. 8:20).

Yelemis phau ntawv kuj lees txog neeg lub neej ua ntej yug los hauv ntiaj teb thiab Yelemis txoj kev tsa los ua ntej (Yel. 1:4–5); hais txog qhov uas yuav muaj los yav tom ntej ntawm txoj kev Ixayees rov qab los tom qab lawv tawg khiav ri niab, muab ib tug neeg ntawm ib lub nroog thiab ob tug neeg ntawm ib tsev neeg sau los ua ke nyob hauv Xi-oos, ib thaj av zoo nyob uas Ixayees thiab Yudas yuav nyob tau muaj kev nyab xeeb thiab kev thaj yeeb (Yel. 3:12–19); thiab hais txog qhov uas yuav muaj los yav tom ntej thaum tus Tswv sau Ixayees los ntawm tej teb chaws qaum teb thaum nws xa coob tus “neeg cuab ntses” thiab “neeg tua nqaij” kom mus nrhiav lawv (Yel. 16:14–21). Qhov uas muaj no hauv hnub nyoog kawg tseem yuav loj tshaj Mauxes txoj kev coj Ixayees tawm ntawm Iyiv (Yel. 16:13–15; 23:8).