Skriftene
Lære og pakter 138


Kapittel 138

Et syn gitt til president Joseph F. Smith i Salt Lake City, Utah, den 3. oktober 1918. I sin åpningstale under Kirkens 89. halvårlige generalkonferanse, den 4. oktober 1918, fortalte president Smith at han i de foregående måneder hadde mottatt flere guddommelige tilkjennegivelser. En handlet om Frelserens besøk til de dødes ånder mens Hans legeme lå i graven. Denne hadde president Smith mottatt dagen i forveien, og den ble skrevet ned like etter at konferansen var avsluttet. Den 31. oktober 1918 ble den forelagt rådgiverne i Det første presidentskap, De tolvs råd og patriarken, og den ble enstemmig godkjent av dem.

1–10: President Joseph F. Smith grunner på det Peter har skrevet og vår Herres besøk i åndeverdenen. 11–24: President Smith ser de rettferdige døde forsamlet i paradis og Kristus som virker blant dem. 25–37: Han ser hvordan forkynnelsen av evangeliet ble organisert blant åndene. 38–52: Han ser Adam, Eva og mange av de hellige profeter i åndeverdenen, og de betraktet sin tilstand som ånder før sin oppstandelse som et fangenskap. 53–60: De rettferdige døde i våre dager, fortsetter sitt arbeide i åndenes verden.

1 Den 3. oktober 1918 satt jeg på mitt værelse ai dype tanker over Skriftene,

2 og reflekterte over det store asonoffer som ble utført av Guds Sønn for verdens bforløsning,

3 og den store og vidunderlige akjærlighet Faderen og Sønnen viste ved å la bForløseren komme inn i verden,

4 slik at gjennom hans aforsoning og ved å badlyde evangeliets prinsipper, kunne menneskeheten bli frelst.

5 Mens jeg var opptatt av dette, gikk mine tanker tilbake til det apostelen Peter skrev til de første hellige som var adspredt rundt omkring i aPontus, Galatia, Kappadokia og andre deler av Asia hvor evangeliet var blitt forkynt etter Herrens korsfestelse.

6 Jeg slo opp i Bibelen og leste fra det tredje og fjerde kapittel i Peters første brev, og mens jeg leste, gjorde følgende vers sterkt inntrykk på meg, mer enn de noensinne tidligere hadde gjort:

7 “For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.

8 I denne gikk han også bort og preket for åndene som var i avaretekt,

9 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann.” (1 Pet 3:18–20.)

10 “For derfor ble evangeliet forkynt også for døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.” (1 Pet 4:6.)

11 Mens jeg fordypet meg i disse ting som er askrevet, ble min bforstands øyne åpnet og Herrens Ånd chvilte på meg, og jeg så hærskarene av de ddøde, både små og store.

12 Og utallige av de arettferdige ånder var forsamlet på ett sted, de som hadde vært btrofaste i Jesu vitnesbyrd mens de levde på jorden,

13 og som hadde frembragt aoffer i likhet med Guds Sønns store offer og hadde blidd trengsel for sin Forløsers navn.

14 Alle disse hadde forlatt dette jordeliv urokkelige i ahåpet om en boppstandelse i herlighet ved Gud cFaderens og hans dEnbårne Sønns, Jesu Kristi enåde.

15 Jeg så at de var fylt av aglede og lykksalighet og frydet seg sammen fordi dagen da de skulle bli utfridd, var nær for hånden.

16 De var forsamlet og ventet på at Guds Sønn skulle komme til aåndeverdenen for å erklære at de var løst fra bdødens bånd.

17 Deres sovende støv skulle agjenopprettes til sin fullkomne skikkelse, bben på ben ikledd sener og kjøtt, cånden og legemet skulle gjenforenes for aldri mer å skilles ad, så de kunne motta en fylde av dglede.

18 Mens denne store skare ventet, samtalte med hverandre og frydet seg over timen for sin utfrielse fra dødens lenker, viste Guds Sønn seg og kunngjorde afrihet for de fangne som hadde vært trofaste.

19 Og der aforkynte han for dem det evige bevangelium, læren om oppstandelsen og menneskehetens forløsning fra cfallet og fra personlige synder på domvendelsens betingelser.

20 Men til de aurettferdige gikk han ikke, og til de ugudelige og uomvendte som hadde levd et burent liv mens de var i kjødet, opplot han ikke sin røst.

21 Ei heller fikk de som hadde gjort opprør og hadde forkastet de fordums profeters advarsler og vitnesbyrd, erfare hans nærvær eller se hans åsyn.

22 Der hvor disse var, rådet amørke, men blant de rettferdige var det bfred,

23 og de hellige frydet seg over sin aforløsning og bbøyde kne og anerkjente Guds Sønn som sin Forløser og Befrier fra døden og fra chelvetes lenker.

24 Deres ansikter skinte, og autstrålingen fra Herrens nærvær hvilte over dem, og de blovpriste hans hellige navn med sang.

25 Jeg var slått av forundring, for jeg forsto at Frelseren tilbragte omtrent tre år av sin virksomhet blant jødene og de som var av Israels hus, og at han anstrengte seg for å lære dem det evige evangelium og kalle dem til omvendelse.

26 Og likevel, til tross for de mektige gjerninger og mirakler han utførte og den store akraft og myndighet han forkynte sannheten med, var det likevel bare noen få som lyttet til hans røst og frydet seg i hans nærvær og mottok frelse fra hans hånd.

27 Men hans virksomhet blant de døde var begrenset til aden korte tiden mellom korsfestelsen og oppstandelsen,

28 og jeg tenkte med forundring på det Peter hadde sagt – at Guds Sønn forkynte for åndene som var i varetekt, de som tidligere hadde vært ulydige den gang da Gud ventet tålmodig i Noahs dager – og hvordan det var mulig for ham å forkynne for disse ånder og utføre det nødvendige arbeide blant dem på så kort tid.

29 Og mens jeg undret meg over dette, ble mine øyne åpnet og amin forstand ble opplyst, og jeg forsto at Herren ikke gikk personlig for å undervise de ugudelige og ulydige som hadde forkastet sannheten,

30 men se, blant de rettferdige organiserte han sine styrker og utpekte sendebud, ikledd akraft og myndighet, og ga dem i oppdrag å bringe evangeliets lys til dem som befant seg i bmørke, ja, til calle menneskenes ånder, og således ble evangeliet forkynt for de døde.

31 Og de utvalgte sendebud gikk ut for å forkynne anådens dag fra Herren og kunngjøre bfrihet for de fangne som var bundet, ja, for alle som ville omvende seg fra sine synder og motta evangeliet.

32 Således ble evangeliet forkynt for dem som adøde i sine synder uten bkunnskap om sannheten, eller i overtredelse ved å forkaste profetene.

33 Disse ble undervist i atro på Gud, omvendelse fra synd, bstedfortredende dåp til syndenes cforlatelse, dDen hellige ånds gave ved håndspåleggelse,

34 og i alle evangeliets øvrige prinsipper som de måtte kjenne for å kvalifisere seg, så de kunne adømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.

35 Og således ble det gjort kjent blant de døde, både små og store, de urettferdige såvel som de trofaste, at forløsning var tilveiebragt gjennom aGuds Sønns offerbkorset.

36 Og således ble det gjort kjent at vår Forløser tilbragte sin tid mens han oppholdt seg i åndenes verden med å instruere og forberede de trofaste ånder til aprofetene som i kjødet hadde vitnet om ham,

37 så de kunne bringe forløsningens budskap til alle de døde som han ikke selv kunne gå til på grunn av deres aopprør og overtredelse, slik at de gjennom hans tjeneres virksomhet også kunne få høre hans ord.

38 Blant de store og mektige som befant seg i denne store skare av de rettferdige, var fader aAdam, Den gamle av dage og alles far,

39 og vår strålende moder aEva med mange av hennes trofaste døtre som hadde levd ned gjennom tidene og dyrket den sanne og levende Gud.

40 aAbel, den første bmartyr, var der, og hans bror cSet, en av de store som var i sin far Adams uttrykte dbilde.

41 aNoah, som ga advarsel om vannflommen, bSem, den store chøyprest, dAbraham, de trofastes far, eIsak, fJakob, og gMoses, Israels store lovgiver,

42 og aJesaja som forkynte ved profeti at Forløseren ble salvet for å forbinde dem som hadde et sønderknust hjerte, og for å kunngjøre frihet for bde fangne og åpne cfengselet for dem som var bundet, var også der.

43 Videre var aEsekiel der, han som i et syn ble vist den store dal med btørre ben, som skulle iklés kjøtt og komme frem i de dødes coppstandelse som levende sjeler,

44 aDaniel, som forutså og forutsa opprettelsen av bGuds rike i de siste dager, et rike som aldri mer skulle ødelegges eller overlates til noe annet folk.

45 aElias, som var sammen med Moses på bforklarelsens berg,

46 og aMalaki, profeten som vitnet om at bElijah skulle komme – han som også Moroni talte om til profeten Joseph Smith og erklærte at han skulle komme før cHerrens store og forferdelige dag – disse var også der.

47 Profeten Elijah skulle plante i abarnas hjerter de løfter som ble gitt til deres fedre,

48 og innvarsle adet store arbeide som skulle utføres i bHerrens templer i cevangelieutdelingen i tidenes fylde, så de døde kunne bli forløst og barna dbeseglet til sine foreldre, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse og lagt øde ved hans komme.

49 Alle disse, og mange flere – ja, også aprofetene som var blant nephittene og vitnet om Guds Sønns komme – gikk omkring i denne store skare og ventet på sin befrielse,

50 for de døde hadde betraktet sine aånders lange adskillelse fra legemet som et bfangenskap.

51 Herren underviste disse, og han ga dem akraft til å komme frem etter at han selv var oppstanden fra de døde, for å tre inn i hans Faders rike for der å bli kronet med budødelighet og cevig liv,

52 og fra dette tidspunkt fortsette sitt arbeide slik Herren hadde lovet og få del i alle avelsignelser som ble forbeholdt dem som elsker ham.

53 Profeten Joseph Smith og min far Hyrum Smith, Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff og andre utvalgte ånder som var blitt aholdt tilbake for å komme frem i tidenes fylde for å være med og blegge grunnvollen til dette store siste dagers verk,

54 herunder byggingen av templene og utførelsen av ordinanser i dem for de adødes forløsning, disse var også i åndeverdenen.

55 Jeg så at de også var blant de aedle og store som ble butvalgt i begynnelsen til ledere i Guds kirke.

56 Ja, før de ble født, mottok de, sammen med mange andre, sine første leksjoner i åndenes verden og ble aforberedt til å komme frem i bHerrens beleilige tid for å arbeide i hans cvingård med å frelse menneskenes sjeler.

57 Jeg så at de trofaste aeldster i denne evangelieutdeling når de forlater jordelivet, fortsetter sitt arbeide med å forkynne omvendelsens og forløsningens evangelium gjennom Guds Enbårne Sønns offer blant dem som er bi mørke og under syndens trelldom i den store verden hvor de dødes ånder befinner seg.

58 De døde som omvender seg, vil bli aforløst ved å adlyde bordinansene i Guds hus.

59 Og etter at de har sonet straffen for sine overtredelser og er avasket rene, skal de motta en belønning i overensstemmelse med sine bgjerninger, for de er arvinger til frelse.

60 Således ble synet om de dødes forløsning åpenbart for meg, og jeg bærer vitnesbyrd om det, og gjennom vår Herre og Frelser, Jesu Kristi velsignelse, vet jeg at det er asant. Slik er det. Amen.