Skriftene
Lære og pakter 107


Kapittel 107

Åpenbaring om prestedømmet gitt gjennom profeten Joseph Smith i Kirtland, Ohio, omkring april 1835. Selv om dette kapittelet ble nedtegnet i 1835, bekrefter de historiske protokollene at de fleste av versene 60 til og med 100 innlemmer en åpenbaring gitt gjennom Joseph Smith den 11. november 1831. Dette kapittelet har å gjøre med organiseringen av De tolvs quorum i februar og mars 1835. Profeten fremførte den trolig i nærvær av de som forberedte seg den 3. mai 1835 til å dra på sin første quorumsmisjon.

1–6: Det er to prestedømmer, Det melkisedekske og Det aronske. 7–12: De som har Det melkisedekske prestedømme, har fullmakt til å virke i alle Kirkens embeder. 13–17: Biskopsrådet presiderer over Det aronske prestedømme som forretter i ytre ordinanser. 18–20: Det melkisedekske prestedømme har nøklene til alle åndelige velsignelser, Det aronske prestedømme har nøklene til englers betjening. 21–38: Det første presidentskap, De tolv og De sytti utgjør de presiderende quorum, og deres avgjørelser skal tas i enighet og rettferdighet. 39–52: Den patriarkalske orden er opprettet fra Adam til Noah. 53–57: De hellige i fordums tid kom sammen i Adam-ondi-Ahman, og Herren viste seg for dem. 58–67: De tolv skal organisere Kirkens embedsmenn på riktig måte. 68–76: Biskoper virker som alminnelige dommere i Israel. 77–84: Det første presidentskap og De tolv utgjør Kirkens høyeste domstol. 85–100: Prestedømmets presidenter styrer sine respektive quorum.

1 Det er i kirken to prestedømmer, nemlig Det amelkisedekske og Det baronske, som omfatter Det levittiske prestedømme.

2 Grunnen til at det første kalles Det melkisedekske prestedømme, er at aMelkisedek var en så fremtredende høyprest.

3 Før hans tid ble det kalt Det hellige prestedømme etter aGuds Sønns orden.

4 Men av aktelse eller aærbødighet for Det høyeste vesens navn og for å unngå å gjenta hans navn for ofte, ga de, eller kirken i fordums tid, dette prestedømme navn etter Melkisedek, eller Det melkisedekske prestedømme.

5 Alle andre stillinger eller embeder i kirken autledes av dette prestedømme.

6 Men det er to avdelinger eller hovedgrupper, den ene er Det melkisedekske prestedømme, og den andre er Det aronske eller alevittiske prestedømme.

7 En aeldstes embede hører inn under Det melkisedekske prestedømme.

8 Det melkisedekske prestedømme har retten til å presidere, og har kraft og amyndighet over alle kirkens embeder i alle verdens tidsaldre til å forvalte i åndelige ting.

9 Det høye prestedømmes apresidentskap etter Melkisedeks orden har rett til å virke i alle kirkens embeder.

10 aHøyprester etter Det melkisedekske prestedømmes orden har brett til å virke i sitt eget embede under presidentskapets ledelse, når de forvalter i åndelige ting, og også i en eldstes, en prests (i den levittiske orden), i en lærers, i en diakons og i et medlems embede eller stilling.

11 En eldste har adgang til å virke i hans sted når høypresten ikke er tilstede.

12 Høypresten og eldsten skal forvalte i åndelige ting i overensstemmelse med kirkens pakter og bud, og de har rett til å virke i alle disse embeder i kirken når ingen høyere myndigheter er tilstede.

13 Det andre prestedømme kalles aArons prestedømme fordi det ble overdratt til bAron og hans etterkommere gjennom alle deres generasjoner.

14 Hvorfor det kalles det mindre prestedømme, er fordi det er autledet av det større eller Det melkisedekske prestedømme og har myndighet til å forrette ytre ordinanser.

15 aBiskopsrådet er dette prestedømmes presidentskap og har dets nøkler eller myndighet.

16 Ingen mann har lovfestet rett til dette embede, til å ha dette prestedømmes nøkler, medmindre han er en adirekte etterkommer av Aron.

17 Men da en høyprest i Det melkisedekske prestedømme har myndighet til å virke i alle mindre embeder, kan han virke i en biskops embede når det ikke finnes en direkte etterkommer av Aron, forutsatt at han blir kalt, beskikket og aordinert til denne myndighet under Det melkisedekske prestedømmes bpresidentskaps hender.

18 Det høyere eller melkisedekske prestedømmes kraft og myndighet er å ha anøklene til alle kirkens åndelige velsignelser,

19 å ha anledning til å motta ahimmelens rikes mysterier, å få himlene åpnet for seg, å ha samfunn med bhovedforsamlingen og Den førstefødtes menighet og nyte samfunn og nærvær med Gud Faderen og Jesus, den nye pakts cmellommann.

20 Det mindre, eller aronske, prestedømmes kraft og myndighet er å ha anøklene til englers betjening og til å forrette i ytre bordinanser, evangeliets bokstav, omvendelsens cdåp til dsyndenes forlatelse, i overensstemmelse med pakter og bud.

21 Nødvendigvis vil presidenter eller presiderende embedsmenn bli hentet fra eller utpekt blant dem som er ordinert til de forskjellige embeder i disse to prestedømmer.

22 Fra aDet melkisedekske prestedømme danner tre bpresiderende høyprester, utvalgt av kirken, utpekt og ordinert til dette embede og coppholdt ved kirkens tillit, tro og bønner, et quorum som utgjør Kirkens presidentskap.

23 De atolv omreisende rådsmedlemmer er kalt til å være De tolv bapostler eller spesielle vitner om Kristi navn i hele verden – og de skiller seg derfor fra andre embedsmenn i kirken gjennom de plikter deres kall gir dem.

24 Og de danner et quorum som i myndighet og kraft er likestilt med de tre før nevnte presidenter.

25 De asytti er også kalt til å forkynne evangeliet og til å være spesielle vitner for hedningefolkene og for hele verden – og de skiller seg derfor fra andre embedsmenn i kirken gjennom de plikter deres kall gir dem.

26 Og de danner et quorum som i myndighet er likestilt med De tolv spesielle vitner, eller apostler, som er nevnt ovenfor.

27 Og enhver avgjørelse som noen av disse quorum tar, må være enstemmig, hvilket vil si at hvert medlem i det enkelte quorum må være enig i avgjørelsen, slik at alle deres beslutninger innbyrdes har samme kraft og gyldighet.

28 Et kvalifisert flertall kan danne et quorum når omstendighetene gjør noe annet umulig,

29 men hvis så ikke er tilfelle, er deres beslutninger ikke berettiget til de samme velsignelser som avgjørelsene var i fordums tid i et quorum bestående av tre presidenter som ble ordinert etter Melkisedeks orden, og som var rettferdige og hellige menn.

30 De avgjørelser som tas i ett eller flere av disse quorum, skal fattes i all arettferdighet, i hellighet og i hjertets ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, og i tro og bdyd og kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudfryktighet, broderlig vennlighet og kjærlighet.

31 For løftet er at hvis disse ting finnes hos dem i rikt mål, skal de ikke være aufruktbare i Herrens kunnskap.

32 Og hvis noen avgjørelse i disse quorum blir tatt i urettferdighet, kan den legges frem for en hovedforsamling av de forskjellige quorum som utgjør de åndelige myndigheter i kirken, i motsatt fall kan deres avgjørelse ikke ankes.

33 De tolv utgjør et omreisende presiderende høyråd som virker i Herrens navn, under ledelse av Kirkens presidentskap, i overensstemmelse med himmelens lov, for å bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner, først for ahedningefolkene og deretter for jødene.

34 De sytti skal handle i Herrens navn under ledelse av De atolv eller det omreisende høyråd og skal bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner, først for hedningefolkene og deretter for jødene.

35 De tolv, som har nøklene, sendes ut for å åpne døren ved å forkynne Jesu Kristi evangelium, og først for hedningefolkene og deretter for jødene.

36 De faste ahøyråd i Sions staver danner et quorum som er likestilt i myndighet i alle beslutninger som angår kirkens anliggender, med presidentskapets eller det omreisende høyråds quorum.

37 Høyrådet i Sion danner et quorum som i alle beslutninger som angår kirken, er likestilt i myndighet med de tolvs råd i Sions staver.

38 Det er det omreisende høyråds plikt å tilkalle De asytti, fremfor noen andre, når de trenger hjelp til å imøtekomme de forskjellige anmodninger om å forkynne og forvalte evangeliet.

39 Det er De tolvs ansvar i alle kirkens store enheter å ordinere aevangelister slik de skal gjøres kjent for dem ved åpenbaring.

40 Dette prestedømmes orden ble opprettet for å gå fra far til sønn og tilhører rettmessig de direkte etterkommere av den utvalgte ætt som løftene ble gitt til.

41 Denne orden ble innstiftet i aAdams dager og gikk ned gjennom bslektslinjen på følgende måte:

42 Fra Adam til aSet, som ble ordinert av Adam i en alder av ni og seksti år og ble velsignet av ham tre år før hans (Adams) død, og fikk det løfte av Gud gjennom sin far at hans etterkommere skulle bli Herrens utvalgte, og at de skulle bli bevart inntil jordens ende,

43 fordi han (Set) var en afullkommen mann og var bsin fars uttrykte bilde og bare kunne skjelnes fra ham på grunn av sin alder.

44 Enos ble ordinert i en alder av ett hundre og fire og tredve år og fire måneder ved Adams hånd.

45 Gud kalte på Kenan i villmarken i hans førtiende år, og han møtte Adam på vei til stedet Shedolamak. Han var syv og åtti år gammel da han mottok sin ordinasjon.

46 Mahalalel var fire hundre og seks og nitti år og syv dager gammel da han ble ordinert av Adam, som også velsignet ham.

47 Jared var to hundre år gammel da han ble ordinert av Adam, som også velsignet ham.

48 aEnok var fem og tyve år gammel da han ble ordinert av Adam, og han var fem og seksti da Adam velsignet ham.

49 Og han så Herren, og han vandret med ham og var alltid for hans åsyn, og han avandret med Gud i tre hundre og fem og seksti år og var således fire hundre og tredve år gammel da han ble bforvandlet.

50 aMetusalah var ett hundre år gammel da han ble ordinert ved Adams hånd.

51 Lamek var to og tredve år gammel da han ble ordinert ved Sets hånd.

52 aNoah var ti år gammel da han ble ordinert ved Metusalahs hånd.

53 Tre år før sin død sammenkalte Adam: Set, Enos, Kenan, Mahalalel, Jared, Enok og Metusalah, som alle var ahøyprester, samt de øvrige av sine rettferdige etterkommere, i dalen bAdam-ondi-Ahman og ga dem der sin siste velsignelse.

54 Og Herren viste seg for dem, og de sto opp og velsignet aAdam og kalte ham bMikael, fyrsten, erkeengelen.

55 Og Herren trøstet Adam og sa til ham: Jeg har satt deg til å være den første, en mengde nasjoner skal nedstamme fra deg, og du er en afyrste over dem evindelig.

56 Og Adam sto opp midt i forsamlingen, og selv om han var nedbøyet av alder, var han fylt av Den hellige ånd og aforutsa hva som skulle skje hans etterkommere ned til den siste generasjon.

57 Disse ting ble skrevet ned i Enoks bok og skal bli vitnet om når tiden er inne.

58 Det er også De atolvs plikt å bordinere og organisere alle andre embedsmenn i kirken i overensstemmelse med den åpenbaring som sier:

59 Til Kristi kirke i Sions land som tillegg til kirkens alover med hensyn til kirkens anliggender:

60 Sannelig sier jeg dere, sier Hærskarenes Herre, det må nødvendigvis være apresiderende eldster til å presidere over dem som har en eldstes embede,

61 og også aprester til å presidere over dem som har en prests embede,

62 og også lærere til å apresidere over dem som har en lærers embede, og på samme måte også med diakonene,

63 derfor, fra diakon til lærer og fra lærer til prest og fra prest til eldste, til hver især ettersom de blir utnevnt i overensstemmelse med kirkens pakter og bud.

64 Og så følger Det høye prestedømme som er det største av alle.

65 Derfor er det nødvendig at en blir utnevnt fra Det høye prestedømme til å presidere over prestedømmet, og han skal kalles President for Kirkens høye prestedømme,

66 eller med andre ord, Den apresiderende høyprest over Kirkens høye prestedømme.

67 Fra ham gis adgang til å forrette ordinanser og gi velsignelser ved ahåndspåleggelse, til kirken.

68 Derfor er en biskops embede ikke likestilt med det, for en abiskops embede består i å forvalte alle timelige ting.

69 Likevel må en biskop utvelges fra aDet høye prestedømme hvis han ikke er en bdirekte etterkommer av Aron,

70 for hvis han ikke er en direkte etterkommer av Aron, kan han ikke ha nøklene til dette prestedømme.

71 Likevel kan en høyprest som er etter Melkisedeks orden, bli beskikket til å ta seg av timelige ting og ha kunnskap om dem ved Sannhetens Ånd,

72 og også til å være en adommer i Israel, til å ivareta kirkens anliggender og dømme overtredere i henhold til lovene og ifølge de vitneprov som blir forelagt ham, og dette ved hjelp av sine rådgivere som han har valgt eller kommer til å velge blant kirkens eldster.

73 Dette er den plikt en biskop har når han ikke er en direkte etterkommer av Aron, men er blitt ordinert til Det høye prestedømme etter Melkisedeks orden.

74 På denne måten skal han være en dommer, ja, en alminnelig dommer blant Sions innbyggere eller i en Sions stav eller i en enhet i kirken hvor han skal bli beskikket til denne virksomhet, inntil Sions grenser blir utvidet og det blir nødvendig å utnevne flere biskoper eller dommere i Sion eller andre steder.

75 Og hvis andre biskoper blir utnevnt, skal de virke på samme måte.

76 Men en direkte etterkommer av Aron har en lovfestet rett til å presidere over dette prestedømme, til å ha anøklene til denne virksomhet, til å virke alene i biskopens embede uten rådgivere, men ikke til å sitte som dommer i Israel i en sak hvor en President i Det høye prestedømme etter Melkisedeks orden er tiltalt.

77 Og kjennelsen i noen av disse råd skulle være i overensstemmelse med budet som sier:

78 Og videre, sannelig sier jeg dere, de aller viktigste anliggender i kirken og kirkens aller avanskeligste saker skal, hvis noen ikke er tilfreds med den kjennelse biskopen eller dommerne er kommet frem til, overleveres og forelegges kirkens råd, Det høye prestedømmes bpresidentskap.

79 Og presidentskapet for Det høye prestedømmes råd skal ha myndighet til å kalle andre høyprester, ja, til og med tolv, for å assistere som rådgivere, og på denne måten skal Det høye prestedømmes presidentskap og dets rådgivere ha myndighet til å avsi kjennelse på grunnlag av vitneprov ifølge kirkens lover.

80 Og etter denne avgjørelse skal saken ikke lenger erindres for Herren, for dette er det høyeste råd i Guds kirke og en endelig avgjørelse når det foreligger uoverensstemmelser i åndelige spørsmål.

81 Det er ingen som tilhører kirken, som kan unndra seg dette kirkens råd.

82 Og hvis en president i Det høye prestedømme faller i overtredelse, skal han fremstilles for kirkens vanlige råd som skal utvides med tolv rådgivere fra Det høye prestedømme.

83 Og deres avgjørelse om ham skal være endelig og gjøre slutt på all uenighet om ham.

84 På denne måten skal ingen kunne unndra seg Guds arettferdighet og lover, for at alle ting kan bli gjort med orden og andektighet for ham ifølge sannhet og rettferdighet.

85 Og videre, sannelig sier jeg dere, han som er president for en adiakons embede, er forpliktet til å presidere over tolv diakoner, til å sitte i råd med dem og til å bundervise dem i deres plikter og bygge hverandre opp slik det er gitt i henhold til paktene.

86 Og likeledes er presidenten for alærernes embede forpliktet til å presidere over fire og tyve lærere og til å sitte i råd med dem og undervise dem i deres embedes plikter slik det er gitt i paktene.

87 Likeledes er presidenten for Arons prestedømme forpliktet til å presidere over åtte og førti aprester og sitte i råd med dem, til å undervise dem i deres embedes plikter slik det er gitt i paktene.

88 Denne president må være en abiskop, for dette er en av dette prestedømmes plikter.

89 Og videre er presidenten for aeldstenes embede forpliktet til å presidere over seks og nitti eldster og til å sitte i råd med dem og til å undervise dem i henhold til paktene.

90 Dette presidentskap adskiller seg fra De syttis presidentskap og er tiltenkt dem som ikke areiser ut i hele verden.

91 Og videre er presidenten for Det høye prestedømmes embede forpliktet til å apresidere over hele kirken og være likesom bMoses,

92 se, her er visdom, ja, til å være en aseer, en båpenbarer, en oversetter og en cprofet som har alle de dgaver som Gud gir til kirkens overhode.

93 Og det er ifølge det syn som viser De asyttis orden at de skulle ha syv presidenter til å presidere over seg, utvalgt blant De sytti.

94 Og den syvende av disse presidenter skal presidere over de seks.

95 Og disse syv presidenter skal velge andre sytti foruten de første sytti som de tilhører, og skal presidere over dem,

96 og likeledes andre sytti, inntil syv ganger sytti hvis arbeidet i vingården gjør det nødvendig og krever det.

97 Og disse sytti skal være aomreisende tjenere, først blant hedningefolkene og deretter blant jødene,

98 mens andre embedsmenn i kirken, som ikke tilhører De tolv, og heller ikke De sytti, ikke er forpliktet til å reise blant alle nasjoner, men skal reise ettersom omstendighetene tillater, men de kan ha like høye og ansvarsfulle stillinger i kirken.

99 Derfor, la enhver lære sin aplikt og med all bflid virke i det embede han er kalt til.

100 Den som er adoven, skal ikke være bverdig til å bestå, og den som ikke lærer sin plikt og ikke er Gud til behag, skal ikke være verdig til å bestå. Slik er det. Amen.