Kapittel 101
Åpenbaring gitt til profeten Joseph Smith i Kirtland, Ohio, den 16. og 17. desember 1833. På denne tiden ble de hellige som hadde samlet seg i Missouri, utsatt for stor forfølgelse. Pøbelen hadde drevet dem fra deres hjem i Jackson fylke; og noen av de hellige hadde forsøkt å slå seg ned i Van Buren, Lafayette og Ray fylker, men også der ble de forfulgt. Hoveddelen av de hellige befant seg på denne tiden i Clay fylke, Missouri. Det ble fremsatt mange dødstrusler mot enkeltpersoner i Kirken. De hellige i Jackson fylke hadde mistet husgeråd, klær, buskap og annen personlig eiendom, og store deler av deres avlinger var blitt ødelagt.
1–8: De hellige blir refset og må lide på grunn av sine overtredelser. 9–15: Herrens vrede vil utøses over nasjonene, men hans folk vil samles og trøstes. 16–21: Sion og hennes staver vil bli opprettet. 22–31: En forklaring på hvordan livet vil være under tusenårsriket. 32–42: Da vil de hellige bli belønnet og velsignet. 43–62: Lignelsen om adelsmannen og oliventrærne henspiller på Sions vanskeligheter og endelige gjenløsning. 63–75: De hellige skal fortsette sin innsamling. 76–80: Herren opprettet De forente staters grunnlov. 81–101: De hellige skal be inntrengende om erstatning for overgrep likesom i lignelsen om kvinnen og den urettferdige dommer.
1 Sannelig sier jeg dere, angående deres brødre som er blitt plaget og forfulgt og jaget ut av sitt arveland,
2 har jeg, Herren, tillatt lidelsen å komme over dem, derfor har de måttet lide som følge av sine overtredelser,
3 likevel vil jeg eie dem, og de skal være mine på den dag jeg kommer for å samle mine juveler.
4 Derfor må de nødvendigvis bli refset og prøvet likesom Abraham, som ble befalt å ofre sin eneste sønn.
5 For alle de som ikke vil tåle refselse, men fornekter meg, kan ikke bli helliggjort.
6 Se, jeg sier dere, det var krangel og trette og misunnelse og strid og vellystige og begjærlige ønsker blant dem, derfor, ved disse ting tilsmusset de sin arv.
7 De var sene til å lytte til Herren sin Guds røst, derfor er Herren deres Gud sen til å lytte til deres bønner og til å svare dem på den dag de er i vanskeligheter.
8 På den dag da alt var vel, aktet de mitt råd for intet, men når de kommer i vanskeligheter, søker de nødvendigvis meg.
9 Sannelig sier jeg dere, til tross for deres synder er mitt indre fylt av medlidenhet med dem. Jeg vil ikke helt forkaste dem, og på vredens dag vil jeg komme barmhjertighet ihu.
10 Jeg har sverget, og den beslutning er gått ut i en tidligere befaling jeg har gitt dere, at jeg vil la min vredes sverd falle for mitt folks skyld, og slik jeg har sagt, skal det skje.
11 Min vrede skal snart utøses uten mål over alle nasjoner, og dette vil jeg gjøre når deres misgjerningers beger er fullt.
12 Og på den dag skal alle som finnes i vakttårnet, eller med andre ord hele mitt Israel, bli frelst.
13 Og de som har vært adspredt, skal samles.
14 Og alle som har sørget, skal trøstes.
15 Og alle som har gitt sitt liv for mitt navn, skal bli kronet.
16 Derfor, la deres hjerter trøstes angående Sion, for alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud.
17 Sion skal ikke flyttes fra sitt sted selv om hennes barn er adspredt.
18 De som blir igjen og er rene av hjertet, skal vende tilbake og motta sin arv, de og deres barn, med evige gledessanger for å bygge opp Sions øde steder,
19 og alle disse ting, så profetene kan bli oppfylt.
20 Og se, det er ikke noe annet sted utpekt enn det som jeg har utpekt, ei heller skal noe annet sted bli utpekt enn det som jeg har utpekt til arbeidet med mine helliges samling –
21 inntil den dag kommer da det ikke finnes mer plass for dem, og da har jeg andre steder jeg vil utpeke for dem, og de skal kalles staver – til teltdukenes eller til Sions styrke.
22 Se, det er min vilje at alle som påkaller mitt navn og tilber meg ifølge mitt evige evangelium, skal samles og stå på hellige steder,
23 og forberede seg til den åpenbaring som skal komme når sløret som dekker mitt tempel i mitt tabernakel som skjuler jorden, skal fjernes, og alt kjød skal se meg.
24 Og hver forgjengelig ting, både av mennesker og av markens dyr eller av himmelens fugler og av havets fisker, som bor på hele jordens overflate, skal fortæres.
25 Og likeledes skal grunnstoffene smelte med gloende hete, og alle ting skal bli nye, så min kunnskap og herlighet kan være over hele jorden.
26 Og på den dag skal menneskets fiendskap og dyrenes fiendskap, ja, alt kjøds fiendskap opphøre for mitt åsyn.
27 Og på den dag skal hva som helst et menneske ber om, bli gitt ham.
28 Og på den dag skal Satan ikke ha makt til å friste noe menneske.
29 Og det skal ikke være noen sorg fordi det finnes ingen død.
30 På den dag skal et spebarn ikke dø før det blir gammelt, og dets liv skal være som et tres alder,
31 og når det dør, skal det ikke sove, det vil si i jorden, men skal forvandles i et øyeblikk og skal bli tatt opp, og dets hvile skal være herlig.
32 Ja, sannelig sier jeg dere, på den dag Herren kommer, skal han åpenbare alle ting,
33 det som har skjedd og skjulte ting som intet menneske har visst om, ting som hører jorden til, hvordan den ble dannet og dens hensikt og endelige mål,
34 de mest dyrebare ting, de som er i det høye og de som er under det høye, de som er i jorden og på jorden og i himmelen.
35 Og alle som blir forfulgt for mitt navns skyld og holder ut i tro, selv om de må gi sitt liv for min skyld, skal likevel få del i all denne herlighet.
36 Derfor, frykt ikke, selv ikke for døden, for i denne verden er ikke deres glede fullkommen, men i meg er deres glede fullkommen.
37 Derfor, vær ikke bekymret for legemet, heller ikke for legemets liv, men vær bekymret for sjelen og for sjelens liv.
38 Og søk alltid Herrens åsyn, så dere gjennom tålmodighet kan vinne deres sjeler, og dere skal få evig liv.
39 Når mennesker er kalt til mitt evige evangelium og slutter en evig pakt, regnes de som jordens salt og menneskenes kraft.
40 De er kalt til å være menneskenes kraft, derfor, hvis dette jordens salt mister sin kraft, se, da er det ikke lenger til noen nytte, bare til å bli kastet ut og tråkket ned av menneskene.
41 Se, her er visdom hva Sions barn angår, ja, for mange, men ikke alle, de viste seg å være overtredere, derfor må de nødvendigvis bli refset.
42 Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
43 Og nå vil jeg gi dere en lignelse så dere kan vite min vilje angående Sions forløsning.
44 En adelsmann hadde et meget utsøkt stykke jord, og han sa til sine tjenere: Gå ut i min olivenhage, ja, på dette utsøkte jordstykke, og plant tolv oliventrær,
45 og sett vektere rundt omkring dem, og bygg et tårn så én kan ha utsikt over landet rundt omkring og være en vekter i tårnet, så mine oliventrær ikke blir hugget ned når fienden kommer for å plyndre og ta for seg av frukten i min olivenhage.
46 Adelsmannens tjenere gikk så og gjorde som deres herre befalte dem, og plantet oliventrærne og bygget et gjerde rundt omkring og satte ut vektere og begynte å bygge et tårn.
47 Og mens de var i ferd med å bygge fundamentet til det, begynte de å si til hverandre: Hva trenger min herre dette tårn til?
48 Og lenge drøftet de dette og sa til hverandre: Hva trenger min herre dette tårn til nå i fredstid?
49 Kunne ikke disse pengene bli gitt til pengevekslerne? For det er ikke noe behov for dette.
50 Og mens de var uenige med hverandre, ble de meget dovne, og de lyttet ikke til sin herres befalinger.
51 Og fienden kom om natten og rev ned gjerdet, og adelsmannens tjenere sto opp og ble redde og flyktet, og fienden ødela deres arbeide og hugg ned oliventrærne.
52 Se, adelsmannen, olivenhagens herre, kalte nå på sine tjenere og sa til dem: Hvorfor har dette skjedd, og hva er årsaken til dette store onde?
53 Burde dere ikke ha gjort som jeg befalte dere, og – etter at dere hadde plantet olivenhagen og bygget gjerdet rundt omkring og plassert vektere på murene – også ha bygget tårnet og plassert en vekter i tårnet og våket over min olivenhage og ikke falt i søvn, for at fienden ikke skulle overfalle dere?
54 Og se, vekteren i tårnet ville ha sett fienden mens han ennå var langt borte, og da kunne dere ha gjort dere rede og hindret fienden i å rive ned gjerdet og kunne ha reddet min olivenhage fra ødeleggerens hender.
55 Og olivenhagens herre sa til en av sine tjenere: Gå og samle de øvrige av mine tjenere, og ta hele styrken i mitt hus, som er mine krigere, mine unge menn og likeledes de som er middelaldrende blant alle mine tjenere, som er styrken i mitt hus, og la bare dem bli igjen som jeg har utpekt til å være tilbake.
56 Og gå straks til min olivenhages land og vinn min olivenhage tilbake, for den er min, jeg har kjøpt den for penger.
57 Derfor, dra straks til mitt land, riv ned mine fienders murer, bryt ned deres tårn og jag deres vektere.
58 Og i den grad de samler seg mot dere, ta hevn over mine fiender, så jeg litt etter litt kan komme med de øvrige av mitt hus og ta landet i besittelse.
59 Og tjeneren sa til sin herre: Når skal disse ting skje?
60 Og han sa til sin tjener: Når jeg vil, gå straks og gjør alle ting som jeg har befalt deg.
61 Og dette skal være mitt segl og min velsignelse over deg – en trofast og klok forvalter i mitt hus’ midte, en fyrste i mitt rike.
62 Og hans tjener gikk straks og gjorde alle ting hans herre hadde befalt ham, og etter mange dager var alle ting utført.
63 Og videre, sannelig sier jeg dere, jeg vil vise dere min vise hensikt med alle menighetene i den grad de er villige til å bli veiledet på en riktig og sann vei som fører til frelse,
64 så arbeidet med å samle mine hellige kan fortsette, for at jeg kan oppbygge dem til mitt navn på hellige steder, for tiden for innhøstning er kommet, og mitt ord må nødvendigvis oppfylles.
65 Derfor må jeg samle mitt folk ifølge lignelsen om hveten og ugresset, så hveten kan bli samlet i lader for å motta evig liv og bli kronet med celestial herlighet når jeg skal komme i min Faders rike for å lønne enhver etter hans gjerninger,
66 mens ugresset skal bindes i knipper, og deres bånd gjøres sterke så de kan brennes med uslukkelig ild.
67 Derfor gir jeg en befaling til alle menighetene at de skal fortsette å samle seg på de steder som jeg har utpekt.
68 Ikke desto mindre, som jeg har sagt til dere i en tidligere befaling, la ikke deres samling skje i hast, heller ikke ved flukt, men sørg for at alle ting er godt forberedt for dere.
69 Og for at alle ting skal være godt forberedt for dere, må dere huske den befaling som jeg har gitt om disse ting,
70 som sier, eller lærer, at dere må kjøpe alle landområder for penger som kan kjøpes for penger i områdene rundt omkring i det land som jeg har utpekt til å være Sions land, som en begynnelse til mine helliges innsamling,
71 alle landområder som kan kjøpes i Jackson fylke og i omkringliggende fylker, og overlat resten til meg.
72 Nå, sannelig sier jeg dere, la alle menighetene samle sammen alle sine penger, og la disse ting skje til sin tid, men ikke i hast, og sørg for at alle ting er godt forberedt for dere.
73 Og la hederlige menn utpekes, ja, kloke menn, og send dem for å kjøpe disse landområder.
74 Og menighetene i den østlige del av landet vil, når de er bygget opp, hvis de vil lytte til dette råd, kjøpe landområder og samles der, og på denne måten kan de opprette Sion.
75 Allerede nå finnes det tilstrekkelig lagret, ja, i overflod til å gjenløse Sion og opprette hennes øde steder som aldri mer skal bli omstyrtet, hvis de menigheter som kaller seg ved mitt navn, er villige til å lytte til min røst.
76 Og videre sier jeg til dere, de som er blitt adspredt av sine fiender, det er min vilje at de fortsetter å be inntrengende om erstatning og vederlag hos dem som er satt til å styre og ha myndighet over dere,
77 i henhold til folkets lover og den grunnlov som jeg har latt bli opprettet og som skulle opprettholdes for å bevare rettigheter og beskytte alt kjød i henhold til rettferdige og hellige prinsipper,
78 så ethvert menneske både i lære og prinsipp som angår fremtiden, kan handle i henhold til den moralske handlefrihet som jeg har gitt det, så ethvert menneske kan være ansvarlig for sine egne synder på dommens dag.
79 Derfor er det ikke riktig at noe menneske skal være i trelldom under et annet.
80 Og i denne hensikt har jeg opprettet dette lands grunnlov ved kloke menn, som jeg oppreiste nettopp med det for øye, og gjenløste landet ved blodsutgytelse.
81 Hva skal jeg så sammenligne Sions barn med? Jeg vil sammenligne dem med lignelsen om kvinnen og den urettferdige dommer, for menneskene burde alltid be og ikke bli trette – lignelsen lyder slik:
82 Det var i en by en dommer som ikke fryktet Gud og ei heller tok hensyn til noe menneske.
83 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander.
84 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett fordi hun er meg til besvær, og for at hun ikke stadig skal komme og plage meg.
85 Med dette vil jeg sammenligne Sions barn.
86 La dem bønnfalle ved dommerens føtter.
87 Og hvis han ikke enser dem, skal de bønnfalle ved guvernørens føtter.
88 Og hvis ikke guvernøren enser dem, skal de bønnfalle ved presidentens føtter.
89 Og hvis presidenten ikke enser dem, da vil Herren reise seg og komme frem fra sitt skjulested og i sin vrede plage nasjonen.
90 Og i sin store harme og i sin heftige vrede, vil han i sin tid avskjære disse ugudelige, utro og urettferdige forvaltere og gi dem deres del blant hyklere og vantro,
91 ja, ut i det ytterste mørke, hvor det er gråt og jammer og tenners gnissel.
92 Be derfor at de må åpne sine ører for deres rop, så jeg kan være barmhjertig mot dem så disse ting ikke kommer over dem.
93 Det jeg har sagt til dere, må nødvendigvis skje, så alle mennesker kan være uten unnskyldning,
94 så kloke menn og herskere kan høre og vite det de aldri har enset,
95 så jeg kan begynne å tilveiebringe min gjerning, min underlige gjerning og utføre mitt verk, mitt underlige verk, så menneskene kan skjelne mellom de rettferdige og de ugudelige, sier deres Gud.
96 Og videre sier jeg dere, det er i strid med min befaling og min vilje at min tjener Sidney Gilbert skal selge mitt lagerhus som jeg har anvist til mitt folk, så det faller i mine fienders hender.
97 La ikke det som jeg har anvist, bli tilsmusset av mine fiender med samtykke fra dem som kaller seg ved mitt navn.
98 For dette er en meget stor og alvorlig synd mot meg og mot mitt folk på grunn av det jeg har besluttet og som snart skal komme over nasjonene.
99 Derfor er det min vilje at mitt folk skal kreve og fortsatt gjøre krav på det som jeg har utpekt for dem, selv om de ikke skulle få anledning til å bo der.
100 Likevel sier jeg ikke at de ikke skal bo der, for hvis de bærer frukt og gjerninger som er mitt rike verdig, skal de bo der.
101 De skal bygge, og en annen skal ikke arve det, de skal plante vingårder, og de skal ete dens frukt. Slik er det. Amen.