Bibliotek
Leksjon 4: Tittelsiden, innledningen og vitnenes vitnesbyrd

Leksjon 4

Tittelsiden, innledningen og vitnenes vitnesbyrd

Innledning

Mens du underviser i Mormons bok, vil du hjelpe elevene å oppdage sannheter som vil bringe dem nærmere Gud. Helt fra begynnelsen av boken er det klart at forfatterne av Mormons bok ville at den skulle vitne om at Jesus er Kristus. Boken bekrefter dessuten Guds pakt med Israels hus og viser behovet for at alle Guds barn inngår og holder hellige pakter. Når elevene ydmykt studerer Mormons bok, vil de få et større vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium og om gjenopprettelsen av hans kirke i de siste dager. De vil også lære å utøve større tro på Jesus Kristus og hans forsoning.

Undervisningsforslag

Undervisningsforslagene for denne leksjonen kan ta lengre tid å gjennomføre enn den avsatte tiden for din klasse. Overvei ved hjelp av bønn hvilke deler klassen din trenger mest.

Tittelsiden

Be elevene slå opp på Mormons boks tittelside. Denne siden begynner med ordene: “Mormons bok, en beretning skrevet ved Mormons hånd på plater tatt fra Nephis plater.” Profeten Joseph Smith forklarte tittelsidens opprinnelse:

“Tittelsiden i Mormons bok er en ordrett oversettelse tatt fra det aller siste blad på venstre side av … bøkene av plater, som inneholdt den opptegnelse som er blitt oversatt, … og … denne tittelsiden er på ingen måte komponert i nyere tid hverken av meg eller noe annet menneske som har levd eller lever i denne generasjon” (i History of the Church, 1:71).

Be elevene lese Mormons boks tittelside stille. Be dem se etter formuleringer som angir Mormons boks formål. (Du kan gjerne gi elevene et hint om at disse formålene er uttrykt som noe Mormons bok vil “vise” dem som leser den.) Be noen elever skrive det de kommer frem til, på tavlen. Når de er ferdige, ber du elevene lese andre avsnitt om igjen for seg selv, og sette inn sitt eget navn istedenfor “levningen av Israels hus”.

  • Hvilke av Mormons boks formål har blitt oppfylt i ditt liv når du har lest den? Hvordan har de blitt oppfylt?

  • Hvordan hjelper det deg å vite at de som inngår pakter med Herren, “ikke for alltid er forkastet”?

Fortell elevene at det kan være stunder hvor de føler seg alene, eller at de har blitt “forkastet”.

  • Hvorfor er det viktig å vite i disse tider at du “ikke for alltid er forkastet”?

  • Hvordan er dette løftet et uttrykk for Guds kjærlighet til deg?

For å hjelpe elevene å forstå det primære formålet med Mormons bok, ber du en elev lese følgende uttalelse av president Ezra Taft Benson:

Bilde
President Ezra Taft Benson

“Som det står på tittelsiden, er den viktigste hensikten med Mormons bok ‘å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner’.”

Den ærlige sannhetssøker kan få et vitnesbyrd om at Jesus er Kristus når han ved hjelp av bønn overveier de inspirerte ord i Mormons bok.

Over halvparten av alle versene i Mormons bok henviser til Herren. En form av Kristi navn nevnes hyppigere pr. vers i Mormons bok enn selv i Det nye testamente.

Han er gitt over hundre forskjellige navn i Mormons bok. De har en spesiell betydning når det gjelder å beskrive hans guddommelige natur” (“Kom til Kristus”, Lys over Norge, jan. 1988, 77).

Bær ditt vitnesbyrd om at Mormons bok er et vitne om at Jesus er Kristus.

Innledningen til Mormons bok

Tegn et bilde på tavlen av en bue (se illustrasjonen), eller lag en modell av en bue av tre eller andre materialer.

Bilde
bue av stener

Be en elev lese uttalelsen av Joseph Smith i innledningen til Mormons bok høyt (se avsnitt seks). Du kan gjerne foreslå at elevene markerer uttalelsen i Skriftene sine.

  • Hvilken hensikt tjener en sluttsten?

Forklar at sluttstenen er den midterste stenen øverst i en bue. Når en bue bygges, blir de to sidene holdt oppe av støtter. Mellomrommet på toppen av buen blir nøye målt, og sluttstenen blir kuttet til slik at den passer nøyaktig. Når sluttstenen settes på plass, kan buen stå uten støtte.

  • Hva skjer med buen dersom sluttstenen blir fjernet? (Hvis du bruker en modell, kan du demonstrere ved å fjerne sluttstenen.)

  • Hvordan fungerer Mormons bok som en sluttsten i forhold til det gjengitte evangelium?

Be en elev lese følgende uttalelse av president Ezra Taft Benson. (Du kan gjerne forberede uttalelsen på et støtteark som elevene kan sette inn i Skriftene sine. Alternativt kan du be elevene skrive president Bensons uttalelse i Skriftene sine, øverst eller nederst på første side av innledningen.)

“Mormons bok er sluttstenen i vår religion på tre måter. Den er sluttstenen i vårt vitnesbyrd om Kristus. Den er sluttstenen i vår lære. Den er vitnesbyrdets sluttsten” (“Mormons bok – sluttstenen i vår religion”, Lys over Norge, jan. 1987, 3).

For å hjelpe elevene å forstå hvordan Mormons bok er sluttstenen i et vitnesbyrd, ber du en elev lese følgende uttalelse av president Benson:

“Mormons bok er vitnesbyrdets sluttsten. Akkurat som buen faller sammen hvis sluttstenen fjernes, vil Kirken stå eller falle med om Mormons bok er sann… Hvis Mormons bok er sann,… da må man godta gjenopprettelsen og alt som følger med den” (“Mormons bok – sluttstenen i vår religion”, 3).

  • Hvordan har ditt vitnesbyrd om Mormons bok påvirket ditt vitnesbyrd om evangeliets læresetninger og prinsipper?

  • Hvordan har Mormons bok ført deg nærmere Gud?

Du kan gjerne fortelle om hvordan ditt studium av Mormons bok har styrket ditt vitnesbyrd og bragt deg nærmere Gud.

Be elevene delta i et rollespill. Be dem om å tenke seg at de gir et eksemplar av Mormons bok til noen som ikke er medlem av Kirken. Hjelp dem å forberede seg til rollespillet ved å dele dem inn i to grupper. Be den første gruppen lese avsnitt 2-4 av innledningen til Mormons bok. Be den andre gruppen lese avsnitt 5-8. Be begge gruppene se etter informasjon de tror vil være viktig å meddele når man underviser om Mormons bok.

Etter å ha gitt elevene tid til å studere og forberede seg, ber du en elev komme frem foran klassen for å spille rollen som en person som ikke er medlem av Kirken. Be også en elev fra hver av de to gruppene komme frem foran klassen. Forklar at disse to elevene vil spille misjonærledsagere. De vil bruke materialet deres grupper fant i innledningen, til å undervise den første eleven om Mormons bok.

Når elevene er ferdige med rollespillet, kan du spørre resten av klassen om det er flere elementer fra innledningen de kunne ha delt, hvis de hadde blitt valgt ut til å undervise.

Du kan gjerne påpeke at Mormons bok ikke hevder å være en historie om alle innbyggerne på den vestlige halvkule i oldtiden. Den er kun en opptegnelse om Lehis etterkommere (nephittene og lamanittene) og Jareds folk. Det kan ha vært andre folk som bebodde kontinentene på den vestlige halvkule før, under og etter hendelsene som er omtalt i Mormons bok.

Be elevene lese Moroni 10:3-5 stille.

  • Hva sier Moroni om hvordan vi kan vite at Mormons bok er sann?

Be elevene lese avsnitt 8-9 i innledningen til Mormons bok. Be dem om å identifisere ytterligere tre sannheter som de vil få et vitnesbyrd om hvis de tar Moronis utfordring.

Bær vitnesbyrd for elevene om at når vi leser, grunner og ber om Mormons bok, vil Den hellige ånd vitne om at den er sann, at Jesus er Kristus, at Joseph Smith var en Guds profet og at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Herrens rike på jorden.

De tre og de åtte vitners vitnesbyrd

Be elevene forestille seg at de har vært vitne til at noen har tatt en verdifull gjenstand fra naboens hus.

  • Hvorfor er det verdifullt å ha et vitne når man skal oppklare en forbrytelse?

  • Hvorfor ville det være nyttig å ha mer enn ett vitne?

Be elevene lese “De tre vitners vitnesbyrd” stille. Be dem se etter fraser som er spesielt meningsfylte for dem. Du kan gjerne foreslå at de markerer disse frasene.

  • Hvilke fraser merket du? Hvorfor er de meningsfylte for deg? (Du kan gjerne påpeke at Guds røst erklærte for de tre vitnene at platene ble oversatt ved Guds gave og kraft.)

Be en elev lese “De åtte vitners vitnesbyrd” høyt. Be resten av klassen prøve å merke seg forskjeller mellom de tre og de åtte vitners vitnesbyrd.

  • Hvilke forskjeller la du merke til?

Be elevene skrive sitt eget vitnesbyrd om eller sine følelser for Mormons bok. De kan gjerne skrive i sine skriftstudiedagbøker eller på en blank side i Skriftene. Noen elever føler kanskje at de ennå ikke vet at Mormons bok er sann. Oppfordre dem til å prøve å oppnå et vitnesbyrd i år.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Tittelsiden

Følgende definisjoner kan være nyttige når man studerer Mormons boks tittelside.

Israels hus viser til etterkommere av Abraham, Isak og Jakob. Abrahams sønnesønn, Jakob, hvis navn ble forandret til Israel, hadde tolv sønner. Deres etterkommere ble kjent som Israels tolv stammer. Som etterkommere av Abraham var Israels hus også Herrens paktsfolk. I dag omfatter Israels hus dem som inngår pakter med Herren og holder hans bud. “Navnet Israel er brukes derfor på forskjellige steder til å betegne (1) mannen Jakob, (2) Jakobs biologiske etterkommere og (3) dem som virkelig tror på Kristus, uavhengig av deres avstamning eller geografiske plassering” (Bible Dictionary, “Israel”).

Jøder viste opprinnelig til alle som tilhørte Juda stamme (en av Israels tolv stammer). Det har etter hvert fått betydningen alle fra kongeriket Juda (på gammeltestamentlig tid den sydlige delen av det delte kongeriket Israel), selv om de ikke er av Juda stamme. Det viser også til “de som praktiserer judaismens levemåte og tradisjoner, men som ikke nødvendigvis er jøder av fødsel” (Veiledning til Skriftene, “Jøder,” scriptures.lds.org).

Hedninger betyr “nasjonene”. Det viser til (1) de som ikke er av Israels hus, (2) de som ikke tror på Israels Gud eller som ikke har evangeliet, uansett avstamning, og (3) personer som ikke er fra eller ikke bor i landet Juda. For eksempel kalles pilegrimer og kolonister hedninger i 1 Nephi 13:3-13. De som frembragte Mormons bok, kalles hedninger i 1 Nephi 13:34. Lære og pakter og Den kostelige perle ble også frembragt av hedninger (se 1 Nephi 13:39). USA blir kalt en hedningenasjon i 1 Nephi 13:34, 39.

En forkortelse er en forkortet versjon av noe.

En levning er en gjenværende del. På Mormons boks tittelside viser uttrykket “en levning av Israels hus” til det adspredte Israel og deres etterkommere. Da Moroni avsluttet sin opptegnelse og forseglet gullplatene for å komme frem i de siste dager, var han særlig opptatt av de overlevende lamanittene og deres etterkommere, som hans far hadde sagt var en “levning av Israels hus” (Mormon 7:1). Moroni så frem til en dag da lamanittene igjen ville være kjent med og ta imot Jesu Kristi evangelium (se Moroni 1:4).

Innledning. Vår tids etterkommere av lamanittene

Lamanittene er noen av de amerikanske indianeres forfedre. Mormons bok påstår imidlertid ikke at alle amerikanske indianere er etterkommere av lamanitter. President Anthony W. Ivins i Det første presidentskap sa:

“Vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner. Mormons bok inneholder historien om tre forskjellige folkeslag… som kom fra den gamle verden til dette kontinent. Den forteller oss ikke at det ikke var noen her før dem. Den forteller oss ikke at folk ikke kom etter. Så hvis det gjøres funn som tyder på forskjeller i raseopprinnelse, kan det veldig lett gjøres rede for, for vi tror at andre mennesker kom til dette kontinentet” (i Conference Report, april 1929, 15).

De tre vitners vitnesbyrd. “Oversatt ved Guds gave og kraft”

Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum bekreftet at selv om Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft, kjenner vi ikke detaljene i oversettelsesprosessen:

“Mange som leser Mormons bok, ønsker naturlig nok å vite mer om dens fremkomst, inkludert selve oversettelsesprosessen. Dette var så absolutt tilfelle med den trofaste og lojale Hyrum Smith. Da han spurte, ble Hyrum fortalt av profeten Joseph at ‘det er ikke meningen at jeg skal fortelle verden om alle detaljer ved Mormons boks fremkomst’, og at ‘det ikke var hensiktsmessig for ham å fortelle disse tingene’ (History of the Church, 1:220). Med andre ord er det vi vet om Mormons boks faktiske fremkomst, tilstrekkelig. Men det er ikke altomfattende…

Profeten Joseph alene kjente til hele prosessen, og han var bevisst tilbakeholden med å beskrive detaljer. Vi merker oss uttalelser fra David Whitmer, Joseph Knight og Martin Harris, som var observatører, ikke oversettere. David Whitmer indikerte at når profeten brukte de guddommelige virkemidlene som var gitt ham, “kom hieroglyfene til syne, og det samme gjorde oversettelsen til engelsk… i klare, lysende bokstaver.” Så leste Joseph ordene for Oliver (sitert i James H. Hart, “About the Book of Mormon”, Deseret Evening News, 25 Mar. 1884, 2). Martin Harris fortalte om seerstenen: ‘Setninger kom til syne, og de ble lest av profeten og skrevet av Martin’ (sitert i Edward Stevenson, “One of the Three Witnesses: Incidents in the Life of Martin Harris”, Latter-day Saints’ Millennial Star, 6. feb. 1882, 86-87). Joseph Knight uttalte noe lignende (se Dean Jessee, “Joseph Knight’s Recollection of Early Mormon History”, BYU Studies 17 [Autumn 1976]: 35).

Oliver Cowdery skal ha vitnet i retten om at urim og tummim gjorde Joseph i stand til ‘å lese på engelsk tegnene på forbedret egyptisk som var gravert på platene’ (“Mormonites”, Evangelical Magazine and Gospel Advocate, 9. april 1831). Hvis disse rapportene er korrekte, antyder de en prosess som indikerer at Gud har gitt Joseph ‘syn og kraft til å oversette’ (L&p 3:12) …

Åpenbaringsprosessen krevde tilsynelatende ikke at profeten måtte bli ekspert på oldtidsspråk. Kontinuerlig åpenbaring var mer avgjørende enn den konstante tilstedeværelsen av åpnede plater som, ifølge instruksjon, likevel skulle holdes ute av syne for de ubemyndigede.

Samtidig som bruken av guddommelige virkemidler også kan forklare oversettelsens raske fremdrift, kan profeten noen ganger ha brukt en mindre mekanisk fremgangsmåte. Vi kjenner simpelthen ikke detaljene.

Vi vet imidlertid at denne trosfylte prosessen ikke var enkel. Dette faktum ble tydelig tilkjennegitt i Oliver Cowderys eget forsøk på å oversette. Oliver mislyktes fordi han ‘ikke fortsatte slik [han] gjorde da [han] begynte’, og fordi han manglet tro og gjerninger og ‘[ikke tenkte] mer på det enn å adspørre’ (L&p 9:5, 7). Han var ikke godt nok forberedt til å gjøre det …

Uansett hva detaljene i prosessen var, krevde den Josephs intense, personlige innsats i tillegg til hjelp fra åpenbaringsredskapene. Prosessen kan ha variert etter hvert som Josephs evner utviklet seg, med bruk av urim og tummim, men kanskje med mindre avhengighet av slike virkemidler i profetens senere oversettelsesarbeid. Eldste Orson Pratt i De tolv apostlers quorum sa at Joseph Smith fortalte ham at han brukte urim og tummim da han var uerfaren i oversettelse, men at han senere ikke trengte det, noe som var tilfelle da Joseph oversatte mange vers i Bibelen (se Latter-day Saints’ Millennial Star, 11. aug. 1874, 498-99)” (“By the Gift and Power of God”, Ensign, jan. 1997, 39).