Bibliotek
Leksjon 154: Moroni 6

Leksjon 154

Moroni 6

Innledning

Da Moroni nærmet seg ferdigstillelse av sine nedtegnelser på platene, forklarte han noen av kvalifikasjonene for å bli døpt inn i Kirken. Han ga så en oversikt over det ansvar Kirkens medlemmer har for å ta vare på hverandre. Han forklarte også hensikten med Kirkens møter og understreket behovet for at Kirkens møter ledes ved hjelp av Den hellige ånds innflytelse.

Undervisningsforslag

Moroni 6:1-3

Moroni fremsetter kravene til dåp

Be elevene forestille seg at de har en syv år gammel bror eller søster som blir åtte om noen måneder. Be dem også forestille seg at foreldrene har bedt dem om å undervise en leksjon på familiens hjemmeaften om hvordan man forbereder seg til dåp. Be noen elever fortelle hva de ville undervist for å hjelpe sin yngre bror eller søster å forberede seg til å bli døpt.

Forklar at Moroni 6 inneholder Moronis beskrivelse av vilkårene for dåp. Be elevene lese Moroni 6:1-3 stille, på jakt etter kravene til dåp. Be så elevene fortelle hva de har kommet frem til. Vurder å stille følgende spørsmål:

  • Hva tror du det betyr at de som ønsker å bli døpt, skal bære “frem frukter som [viser at de er] verdige til det”? (De skal leve i lydighet mot Guds bud og vise at de er klare til å inngå og holde dåpens pakt.)

  • Hvorfor tror du det er viktig at man har “et sønderknust hjerte og en angrende ånd” før man blir døpt? (Du kan gjerne forklare at uttrykket “et sønderknust hjerte og en angrende ånd” sikter til en persons ydmykhet og villighet til å omvende seg og adlyde Herrens bud.)

Be en elev lese Moroni 6:3 høyt, og be klassen finne ut hva vi inngår pakt om å gjøre ved dåpen. Elevene skulle oppdage følgende sannhet: Gjennom dåpen inngår vi en pakt om å påta oss Jesu Kristi navn og tjene ham til enden. (Det kan være lurt å be elevene huske hva de lærte i forrige leksjon om hva det betyr å påta oss Jesu Kristi navn.)

  • Hva sier din erfaring deg om hvorfor en person som ønsker å bli døpt, må være fast bestemt på å tjene Jesus Kristus til enden?

  • Hva har du gjort for å opprettholde og styrke din beslutning om å tjene Herren?

Moroni 6:4

Moroni forklarer hvordan vi kan ta vare på og gi åndelig næring til medlemmer av Kirken

Fortell elevene at etter å ha beskrevet vilkårene for dåp, forklarte Moroni hva som ble gjort på hans tid for å hjelpe nylig døpte personer å holde seg trofaste mot sine pakter. Be elevene lese Moroni 6:4 stille, på jakt etter hva Kirkens medlemmer gjorde for å hjelpe nye konvertitter. Be elevene fortelle hva de finner ut. Skriv svarene på tavlen.

Be elevene sammenfatte hva Moroni 6:4 lærer oss om vårt ansvar overfor andre medlemmer av Kirken, spesielt nye medlemmer. (Elevene kan for eksempel svare som følger: Vi har ansvar for å huske andre medlemmer av Kirken og gi dem åndelig næring ved Guds ord. De kan også si at vi skulle hjelpe hverandre å stadig være våkne i bønn, og at vi skulle hjelpe hverandre å stole på Frelseren og hans forsoning.)

  • Hvordan kan vi oppfylle vårt ansvar for å huske hverandre?

  • Hvordan gir vi hverandre næring ved “Guds gode ord”?

  • Hvilke velsignelser kommer ved å bli næret av Guds ord?

Les følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:

Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland

“De fleste kommer ikke til Kirken bare for å søke noen nye kjensgjerninger i evangeliet eller for å treffe gamle venner, selv om begge deler er viktige. De kommer for å få en åndelig opplevelse. De ønsker fred. De ønsker at deres tro skal bli befestet og deres håp fornyet. De ønsker, kort sagt, å få næring i form av Guds gode ord, å bli styrket ved himmelens krefter. De av oss som blir kalt til å tale eller undervise eller lede, er forpliktet til å bidra til det så godt vi overhodet kan” (“En lærer kommet fra Gud,” Lys over Norge, juli 1998, 25).

Be elevene tenke på dem som gjør en innsats, eller som har gjort en innsats, for å huske dem og gi dem åndelig næring. Spør dem om de noen gang for eksempel har tenkt på alle dem som har bedt for dem, forberedt leksjoner for dem, oppmuntret dem i deres aktivitet i Kirken og hjulpet dem gjennom utfordringer. Be noen elever fortelle hvordan de har blitt velsignet fordi noen har husket dem og næret dem ved Guds ord. Du kan vurdere å gi elevene tid til å skrive brev for å takke folk hvis innsats har hjulpet dem.

Be elevene tenke på bestemte personer som Herren kanskje ønsker at de skal huske på eller gi næring til. Be elevene skrive i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker hva de kan gjøre for bedre å ivareta det ansvaret de har overfor andre medlemmer av Kirken. Oppmuntre dem til å vie spesiell oppmerksomhet til nye medlemmers behov.

Moroni 6:5-9

Moroni beskriver hensiktene med Kirkens møter og hvordan møtene skal gjennomføres

Be elevene forestille seg at hver av dem er mor eller far til en ung mann eller ung kvinne som de siste ukene har sagt at han eller hun ikke ønsker å gå i kirken fordi det virker meningsløst og kjedelig. Be elevene tenke over hva de kan si for å oppmuntre tenåringen til å gå i kirken, og hvordan de kan hjelpe ham eller henne å forstå de riktige grunnene til å gå i kirken regelmessig.

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen:

Som medlemmer av Kirken, skal vi møtes ofte for å…

Be en elev lese Moroni 6:5-6 høyt. Be klassen følge med og se etter hvordan de kan fullføre setningen på tavlen. Etter hvert som elevene rapporterer hva de finner ut, kan du skrive svarene på tavlen. Svarene kan omfatte følgende sannheter:

Som medlemmer av Kirken, skal vi møtes ofte for å faste og be.

Som medlemmer av Kirken, skal vi møtes ofte for å styrke hverandre åndelig.

Som medlemmer av Kirken, skal vi møtes ofte for å ta del i nadverden til minne om Jesus Kristus.

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum presenterte en del av et brev fra en venn som lærte å finne glede i å gå i Kirken:

Bilde
Eldste Dallin H. Oaks

“For mange år siden forandret jeg min innstilling til det å gå i Kirken. Jeg går ikke lenger i Kirken for min egen del, men for å tenke på andre. Jeg prøver å hilse på mennesker som sitter alene, ønske besøkende velkommen… melde meg frivillig til en oppgave…

Kort sagt går jeg i Kirken hver uke i den hensikt å være aktiv, ikke passiv, og utgjøre en positiv forskjell i menneskers liv. Dermed har også min deltakelse på Kirkens møter blitt så mye mer fornøyelig og tilfredsstillende” (sitert i “Uselvisk tjeneste,” Ensign eller Liahona, mai 2009, 96).

Når du tenker på behovene til elevene i klassen din, bør du vurdere å stille noen eller alle de følgende spørsmålene for å hjelpe dem analysere og anvende prinsippene de fant i Moroni 6:5-6:

  • Hvilke erfaringer har lært deg viktigheten av å be og faste sammen med medlemmer av menigheten eller grenen?

  • Hva tror du det betyr at vi skal “tale med hverandre om [våre] sjelers velferd”? (Moroni 6:5). Hvordan gjør vi dette i Kirken?

  • Hvordan kan vår erfaring i Kirken bli påvirket hvis vi deltar med et ønske om å styrke andre åndelig?

  • Hva kan vi huske om Frelseren når vi tar del i nadverden? Hvordan kan det å ta del i nadverden hjelpe oss å minnes ham gjennom hver uke?

  • Hvordan kan det å gå i Kirken av de grunner vi har drøftet, hjelpe oss å “holde [oss] på den rette vei”? (Moroni 6:4). Hva kan du gjøre for å oppmuntre andre ungdommer til å delta på Kirkens møter?

Les høyt følgende uttalelse av president Joseph Fielding Smith:

Bilde
President Joseph Fielding Smith

“Det er ingen plass i Sion for den forsettlige synder. Det er plass for den angrende synder, for den som vender seg bort fra synd og søker etter evig liv og evangeliets lys” (i Conference Report, april 1915, 120).

Be så elevene lese Moroni 6:7-8 stille, på jakt etter hva Kirkens ledere på Moronis tid var “nøye med”. Be elevene fortelle hva de finner ut. Du kan gjerne forklare at i dette verset henspiller ordene “strøket ut” til utelukkelse. Hvis Kirkens medlemmer begår alvorlig synd og ikke omvender seg, kan de bli utelukket, eller miste sitt medlemskap i Kirken og velsignelsene ved sine pakter.

  • Hva er noe av det Kirkens ledere i dag gjør for å hjelpe oss å unngå urettferdighet?

  • Hva sier Moroni 6:8 om hvilket løfte som er gitt oss hvis vi oppriktig omvender oss fra våre synder? (Så ofte som vi omvender oss og ber om tilgivelse med ærlig hensikt, vil vi bli tilgitt.)

Be elevene overveie mulighetene de har til å føle Den hellige ånd under sine faste møter i Kirken på søndag (for eksempel under bønner, under nadverden, mens medlemmene holder taler eller underviser, mens de synger salmer, eller mens de grunner på et skriftsted under en leksjon). Be en elev lese Moroni 6:9 høyt. Be klassen følge med og finne ut hvilken rolle Den hellige ånd skulle ha på våre møter.

  • Hvilken sannhet lærer vi av Moroni 6:9 om hvordan Kirkens møter skulle ledes? (Kirkens møter skal ledes ved Den hellige ånds kraft.)

  • Når har du følt at et møte i Kirken ble ledet ved Den hellige ånds kraft?

For å hjelpe elevene å forstå hvordan denne sannheten gjelder alle aspekter av våre møter i Kirken, kan du be dem om å sette seg i samme sted som personene i følgende situasjoner. (Du kan gjerne skrive disse på tavlen før leksjonen eller forberede et utdelingsark.) Be elevene forklare hvordan prinsippet de fant i Moroni 6:9, kan anvendes i hver av disse situasjonene.

  1. Du har blitt bedt om å holde tale på nadverdsmøtet om Jesu Kristi forsoning.

  2. Du har blitt bedt om å planlegge et musikkinnslag til et kommende nadverdsmøte.

  3. Du sitter på et vitnesbyrdsmøte og føler deg tilskyndet til å bære ditt vitnesbyrd, men du er usikker på hva du skal si.

Minn elevene på at tidligere i leksjonen ba du dem tenke på hva foreldre kan si for å oppmuntre en ung mann eller ung kvinne til å gå i Kirken. For å avslutte leksjonen, kan du spørre elevene hva de har vurdert å snakke om. Bær så vitnesbyrd om velsignelsene ved å gå i Kirken og eventuelle andre prinsipper dere har drøftet i dag.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Moroni 6:2. “Et sønderknust hjerte og en angrende ånd”

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte hva det betyr å gi Herren et sønderknust hjerte og en angrende ånd:

“Når dere søker omvendelsens velsignelse, kan dere ofre til Herren et sønderknust eller angrende hjerte og en lydig og villig ånd. I virkeligheten er det dere selv dere ofrer – det dere er og det dere blir” (“Når du en gang omvender deg,” Ensign eller Liahona, mai 2004, 12).

Moroni 6:4. “Renset ved Den hellige ånds kraft”

Vi mottar den helliggjørende kraften av Frelserens forsoning gjennom Den hellige ånds veiledning (se 3 Nephi 27:19-20; Moroni 6:4). Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte:

“Synder blir ikke ettergitt i dåpens vann, som vi sier i billedlig forstand, men når vi mottar Den hellige ånd. Det er Guds hellige ånd som visker ut kjødelighet og bringer oss inn i en tilstand av rettferdighet. Vi blir rene når vi faktisk mottar Den hellige ånds ledsagelse og veiledning. Det er da synd og slagg og ugudelighet blir brent ut av vår sjel som ved ild. Den hellige ånds dåp er dåpen ved ild” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 290; se også side 239).

Moroni 6:4. Vår plikt til å gi hverandre næring

President Henry B. Eyring i Det første presidentskap fortalte følgende:

“Jeg har sett mange hyrder som gir føde til sin hjord. En av dem var president for et quorum av diakoner. Et av hans quorumsmedlemmer bodde like ved mitt hjem. Denne nabogutten hadde aldri vært tilstede på et quorumsmøte og hadde heller aldri gjort noe sammen med medlemmene av sitt quorum. Hans stefar var ikke medlem, og hans mor gikk ikke i kirken.

Presidentskapet for hans quorum av diakoner kom sammen til rådsmøte en søndag morgen… På presidentskapsmøtene husket disse 13-år gamle hyrdene gutten som aldri kom. De snakket om hvor sårt han trengte det de fikk. Presidenten ba sin rådgiver om å gå og oppsøke dette omstreifende fåret.

Jeg kjente rådgiveren, og jeg visste at han var sjenert og hvor vanskelig denne oppgaven var. Derfor sto jeg med undring og så gjennom vinduet da rådgiveren trasket forbi mitt hus og gikk opp veien der den gutten bodde som aldri kom til kirken. Hyrden hadde hendene i lommene. Han stirret ned i bakken. Han gikk langsomt, slik du ville ha gjort hvis du ikke var sikker på om du hadde lyst til å komme frem til ditt bestemmelsessted. Etter omtrent 20 minutter kom han gående tilbake med den bortkomne diakonen ved siden av seg. Dette gjentok seg flere søndager. Men så flyttet den gutten som hadde vært tapt og var blitt funnet

…Mange år senere var jeg på en stavskonferanse et helt kontinent fra rommet hvor dette presidentskapet hadde hatt rådsmøte. En gråhåret mann kom bort til meg og sa stillferdig: ‘Min sønnesønn bodde i din menighet for mange år siden.’ Ømt fortalte han meg om denne guttens liv. Og så spurte han om jeg kunne finne den diakonen som hadde gått langsomt oppover denne veien for lenge siden. Han ville vite om jeg kunne takke ham og fortelle ham at hans sønnesønn, som nå var en voksen mann, fremdeles husket dette” (“Våk med meg,” Liahona, juli 2001, 44).

Moroni 6:4. Styrk nye konvertitter

President Gordon B. Hinckley oppfordret alle Kirkens medlemmer, herunder ungdom, til å gi næring til og styrke dem som slutter seg til Kirken:

“Det er ingen lett sak å bli medlem av denne kirken. I de fleste tilfeller innebærer det å sette til side gamle vaner, forlate gamle venner og forbindelser, og tre inn i et nytt samfunn som er annerledes og ganske krevende.

Med et stadig økende antall konvertitter må vi gjøre en stadig kraftigere innsats for å hjelpe dem å finne seg til rette. Hver enkelt av dem trenger tre ting: en venn, en ansvarsoppgave og næring i form av ‘Guds gode ord’ (Moroni 6:4). Det er vår plikt og anledning å sørge for disse tingene…

Dette er et arbeid for alle. Det er et arbeid for hjemmelærere og besøkende lærerinner. Det er et arbeid for biskopsrådet, for prestedømsquorumene, for Hjelpeforeningen, unge menn og unge kvinner, til og med Primær.

Jeg var på et faste- og vitnesbyrdsmøte forrige søndag. En 15 eller 16 år gammel gutt sto foran forsamlingen og sa at han hadde bestemt seg for å bli døpt.

Så gikk guttene i lærernes quorum, en etter en, frem til mikrofonen for å uttrykke sin kjærlighet til ham, for å fortelle ham at han gjorde det rette, og for å forsikre ham om at de ville stå sammen med ham og hjelpe ham. Det var en fantastisk opplevelse å høre de unge mennene uttrykke takknemlighet og oppmuntring til sin venn” (“Konvertitter og unge menn,” Lys over Norge, juli 1997, 47).