Leksjon 156: Moroni 7:20-48

Leksjon 156

Moroni 7:20-48

Innledning

Moroni nedtegnet slutten av talen som hans far, Mormon, hadde holdt i en synagoge mange år tidligere. I talen lærte Mormon tilhørerne å “gripe alt som er godt” (Moroni 7:20, 25). Han forklarte forholdet mellom tro, håp og kjærlighet, og avsluttet med en appell til sitt folk om å be til Faderen med all hjertets iver om kjærlighetens gave, “Kristi rene kjærlighet” (Moroni 7:47).

Undervisningsforslag

Moroni 7:20-39

Mormon underviser at ved tro på Jesus Kristus kan vi gripe alt som er godt

Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen:

Hva er noen gode ting din himmelske Fader har velsignet deg med?

I begynnelsen av leksjonen gir du elevene ett eller to minutter til å svare på dette spørsmålet i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker. Be dem så lese noe av det de har oppført.

Les Moroni 7:24 høyt. Be klassen følge med, på utkikk etter kilden til alt det gode som har kommet til dem.

Hvem er kilden til alle de gode tingene du har mottatt? (Elevenes svar kan variere, men de skulle uttrykke følgende sannhet: Alle gode ting kommer på grunn av Jesus Kristus.)

For å hjelpe elevene å få ytterligere forståelse av læren i Moroni 7:24, kan du forklare at som etterkommere av Adam og Eva er vi “falne” og ute av stand til å motta velsignelser på egen hånd (se også Alma 22:14; Ether 3:2; 3. trosartikkel). Uten Jesus Kristus og hans forsoning, kunne “intet godt” komme til oss. Alt godt som vi noensinne har mottatt fra vår himmelske Fader, har kommet på grunn av Frelseren og hans forsoning.

Forklar at vår himmelske Fader har mange velsignelser i vente for oss. Han ønsker at vi skal “gripe alt som er godt” (Moroni 7:19), og han ønsker å gi oss alt han har (se L&p 84:38).

Be en elev lese høyt Mormons spørsmål i Moroni 7:20. Be så elevene lese Moroni 7:21-24 stille, på jakt etter hva disse versene lærer oss om hvordan vi kan gripe fast i alt som er godt.

Basert på det du har lest i Moroni 7:21-24, hvordan ville du svart på Mormons spørsmål i Moroni 7:20? Etter hvert som elevene svarer, kan du hjelpe dem å oppdage følgende prinsipp: Når vi utøver tro på Jesus Kristus, kan vi gripe fast i alt som er godt.)

For å hjelpe elevene å forstå hvordan de kan “gripe alt som er godt”, kan du be noen av dem bytte på å lese høyt fra Moroni 7:25-26, 32-38. Be halvparten av klassen finne måter å vise vår tro på Jesus Kristus på. Be den andre halvparten se etter gode ting som kommer til oss som et resultat. (Når en elev leser vers 33, kan det være lurt å forklare at “nødvendig” sikter til ting som er i harmoni med Herrens vilje.)

Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, kan du vurdere å be dem skrive ned et mål som vil hjelpe dem å utøve større tro på Jesus Kristus og gripe alt det gode som vår himmelske Fader ønsker å gi dem. Bær vitnesbyrd om at store velsignelser kommer gjennom Frelseren, hans evangelium og hans forsoning. Oppfordre elevene til å utøve større tro på ham.

Moroni 7:40-43

Mormon forkynner at tro på Jesus Kristus gir oss håp om evig liv

Lag en tegning av en trebent krakk på tavlen (eller vis en trebent krakk).

Bilde

trebent krakk

Les følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum:

Bilde

Eldste M. Russell Ballard

“Tre guddommelige prinsipper utgjør en grunnvoll som vi kan bygge vår livsstruktur på…Sammen danner de et fundament på samme måte som benene på en trebent krakk” (“Gleden ved håp som oppfylles,” Lys over Norge, jan. 1993, 31).

Merk et av benene på krakken med ordene Tro på Jesus Kristus. Be elevene tenke på hva de andre to benene kan symbolisere. Be så elevene lese Moroni 7:40 stille for å finne ut hva det andre benet symboliserer. (Det andre benet symboliserer håp.)

Les høyt følgende uttrykk for håp. Be elevene lytte etter forskjeller mellom disse to uttrykkene.

Jeg håper det blir regn i dag.
Jeg håper på Herrens løfte om at jeg kan føle fred gjennom omvendelse.

På hvilke måter er disse utsagnene forskjellige? (Hjelp elevene å forstå at i det første eksemplet sikter ordet håper til et usikkert ønske. I det andre eksemplet er ordet håp et uttrykk for tillit. Det er en motivasjon for handling, og det er forankret i Jesu Kristi forsoning.)

For å hjelpe elevene å forstå ordet håp slik det brukes i Skriftene, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:

Bilde

President Dieter F. Uchtdorf

“Håp er en av Åndens gaver…

Håp er ikke kunnskap, men snarere en varig tillit til at Herren vil oppfylle sine løfter til oss. Det er tillit til at om vi etterlever Guds lover og hans profeters ord nå, vil vi motta ønskede velsignelser i fremtiden. Det er å tro og forvente at våre bønner vil bli besvart. Det kommer til uttrykk ved trygghet, optimisme, entusiasme og tålmodig utholdenhet” (“Håpets uendelige kraft,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 21-22).

Be en elev lese Moroni 7:41 høyt. Be klassen følge med, på jakt etter hva Mormon sa vi skulle håpe på. Etter hvert som elevene rapporterer det de finner, merker du det andre benet på krakken med ordene Håp om evig liv.

Påpek at Moroni 7:41 er et Kjenn Skriftene-skriftsted. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette verset på en særegen måte slik at de lett vil kunne finne det igjen.

Hva sier Moroni 7:41 om hvordan vi kan håpe å bli oppreist til evig liv? (Selv om elevene kan bruke ulike ord, bør de peke på følgende prinsipp: Hvis vi utøver tro på Jesus Kristus, kan vi på grunn av hans forsoning håpe å bli oppreist til evig liv.)

Be elevene lese Moroni 7:42-43 på egen hånd, på jakt etter egenskaper vi trenger for å ha tro og håp. Be dem fortelle hva de har funnet ut. (Du kan gjerne forklare at å være saktmodig og ydmyk av hjertet vil si å være ydmyk og mild, og rette seg etter Herrens vilje.)

Hvorfor tror du saktmodighet og hjertets ydmykhet er nødvendig for å ha tro og håp om Jesu Kristi forsoning?

Be elevene svare på følgende spørsmål i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker:

Hvordan gir din tro på Jesus Kristus og hans forsoning deg håp om at du vil få evig liv?

Moroni 7:44-48

Mormon underviser om viktigheten av nestekjærlighet

Vis til den trebente krakken igjen. Be elevene lese Moroni 7:44 stille, og finne en merkelapp til det tredje benet på krakken. Mens elevene forteller hva de har funnet ut, merker du det tredje benet med ordet Nestekjærlighet. Be dem definere nestekjærlighet med egne ord.

Be en elev lese Moroni 7:45-47 høyt. Be klassen følge med, på jakt etter hvordan Mormon beskrev og definerte nestekjærlighet.

Hvordan definerer Mormon nestekjærlighet Moroni 7:47? (“Kristi rene kjærlighet.”)
Hva tror du det betyr at kjærligheten aldri svikter?
Hvorfor tror du vi er intet hvis vi ikke har kjærlighet?

Be elevene velge beskrivelser av nestekjærlighet i Moroni 7:45, og forklare hva de tror disse beskrivelsene betyr. Klargjør forklaringene deres etter behov. (“Kjærligheten er tålmodig” betyr for eksempel at noen utholder prøvelser med en positiv innstilling. “Misunner ikke” betyr at man ikke er sjalu på andre. “Blåser seg ikke opp” betyr at man er ydmyk. “Søker ikke sitt eget” beskriver egenskapen at man setter Gud og andre foran seg selv. “Blir ikke lett bitter” betyr at man ikke har lett for å bli sint. “Tror alt” beskriver en som aksepterer all sannhet.)

Spør elevene hvordan de kanskje ville reagert i hver av følgende situasjoner hvis de manglet nestekjærlighet. Spør så hvordan de kanskje ville reagert hvis de var fylt med nestekjærlighet. (Du kan gjerne tilpasse disse situasjonene til elevenes behov og interesser.)

Folk gjør narr av deg eller andre på skolen.
Du har en bror eller søster som ofte irriterer deg.
En du kjenner har begått en alvorlig synd.
Du liker ikke en ny veileder for quorumet eller klassen like godt som du likte en tidligere veileder.

Be en elev lese Moroni 7:48 høyt. Be klassen følge med og finne ut hva vi må gjøre for å bli velsignet med kjærlighetens gave. Når elevene svarer, må du påse at følgende prinsipp er klart: Hvis vi ber til Faderen med all hjertets iver og lever som sanne etterfølgere av Jesus Kristus, kan vi bli fylt med kjærlighet.

Påpek at Moroni 7:45, 47-48 er et Kjenn Skriftene-skriftsted. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer disse versene på en særegen måte slik at de lett vil kunne finne dem igjen.

Hvorfor tror du vi trenger å be om kjærlighetens gave med all hjertets iver?
Når har du sett eksempler på nestekjærlighet? (Be noen elever fortelle om sine erfaringer. Du kan også godt fortelle om en erfaring du selv har hatt.)
Når har du følt at Herren har hjulpet deg å føle større kjærlighet til andre?

Be elevene lese Moroni 7:45 og velge en side av nestekjærlighet hvor de trenger å forbedre seg. Oppmuntre dem til å be om kjærlighetens gave samtidig som de gjør sitt beste for å bli bedre på dette området. Bær vitnesbyrd om den innflytelse som tro, håp og kjærlighet har hatt på deg.

Kjenn Skriftene – Moroni 7:41

Hjelp elevene å lære utenat Moroni 7:41. Vurder å bruke en av metodene som er forklart i tillegget på slutten av denne håndboken.

Kjenn Skriftene – Moroni 7:45, 47-48

Be elevene velge fra følgende liste en person som de ønsker å føle større kjærlighet til: et familiemedlem, et medlem av quorumet eller klassen, en klassekamerat på skolen, en venn eller en nabo. Oppfordre dem til å tenke på den personen de har valgt, mens de leser Moroni 7:45, og overveie hvordan de kan vise vedkommende mer Kristus-lignende kjærlighet. Be dem skrive i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker en eller to måter de vil vise nestekjærlighet til vedkommende de har valgt. Oppfordre dem til å gjøre denne innsatsen til gjenstand for sine bønner i uken som kommer. Du kan gjerne vurdere å gi elevene en mulighet til å fortelle om sine erfaringer de neste dagene.

Merk: På grunn av lengden på denne leksjonen, kan du gjerne bruke denne aktiviteten en annen dag når dere har tid til overs.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Moroni 7:29-31. Englers betjening

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum beskrev englers betjening:

“‘Ordet “engel” brukes i Skriftene om enhver himmelsk person som formidler Guds budskap’ (George Q. Cannon, Gospel Truth, red. Jerreld L. Newquist [1987], 54). Skriftene beretter om tallrike tilfeller hvor en engel viste seg personlig. Engler viste seg for Sakarias og Maria (se Lukas 1), og for kong Benjamin og Nephi, Helamans sønn (se Mosiah 3:2; 3 Ne. 7:17–18), og dette er bare noen eksempler…

…Englers betjening kan også foregå usynlig. Budskap fra engler kan formidles ved en røst eller bare ved tanker eller følelser som meddeles sinnet. President John Taylor beskrev det som ‘englers eller Guds budbæreres påvirkning på vårt sinn, slik at hjertet kan oppfatte… åpenbaringer fra den evige verden’ (Gospel Kingdom, red. G. Homer Durham [1987], 31).

Nephi beskrev tre tilkjennegivelser av englers betjening da han minnet sine opprørske brødre på at (1) de hadde ‘sett en engel’, (2) de hadde ‘hørt hans røst fra tid til annen’ og (3) også at en engel hadde ‘talt til [dem] med en mild, lav røst’ selv om de var ‘følelsesløse’ og ikke kunne ‘føle hans ord’ (1 Ne. 17:45). Skriftene inneholder mange andre utsagn om at engler sendes for å undervise i evangeliet og bringe mennesker til Kristus (se Hebreerne 1:14; Alma 39:19; Moroni 7:25, 29, 31-32; L&p 20:35). De fleste meddelelser fra engler føles eller høres istedenfor å sees” (“Det aronske prestedømme og nadverden,” Liahona, jan. 1999, 43).

Moroni 7:45-48. Nestekjærlighet, “Kristi rene kjærlighet”

President Thomas S. Monson har sagt følgende om behovet for nestekjærlighetens gave:

“Det er stort behov for slik kjærlighet som vier de ubemerkede oppmerksomhet, gir håp til de motløse, hjelp til de plagede. Sann nestekjærlighet er kjærlighet i handling. Behov for nestekjærlighet finnes overalt…

Kjærlighet er å ha tålmodighet med en som har sviktet oss. Det er å motstå trangen til lett å bli krenket. Det er å akseptere svakheter og utilstrekkelighet. Det er å godta folk slik de faktisk er. Det er å se lenger enn til fysisk utseende og til egenskaper som ikke svekkes med tiden. Det er å motstå impulsen til å kategorisere andre…

…Livet er ikke fullkomment for noen av oss. Må vi alle ha Kristi rene kjærlighet til våre medreisende på denne reisen gjennom livet, istedenfor å være dømmende og kritiske overfor hverandre…

…Måtte [nestekjærlighet] lede dere i alt dere gjør. Måtte det trenge helt inn i deres sjel og komme til uttrykk i alle deres tanker og gjerninger” (“Kjærlighet svikter aldri,” Ensign eller Liahona, nov. 2010, 124-25).

Eldste Marvin J. Ashton i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi kan vise nestekjærlighet:

“Virkelig kjærlighet er ikke noe du gir bort. Det er noe du erverver og gjør til en del av deg selv…

Den største nestekjærlighet kommer kanskje til uttrykk når vi er vennlige mot hverandre, når vi ikke dømmer eller setter merkelapp på hverandre, når vi rett og slett lar tvilen komme andre til gode eller forholder oss tause. Nestekjærlighet er å godta at andre er annerledes, godta svakheter og feil, å ha tålmodighet med noen som har sviktet oss, eller motstå innskytelsen til å bli fornærmet når andre ikke gjør ting slik vi hadde håpet. Nestekjærlighet er å nekte å benytte seg av en annens svakhet og være villig til å tilgi en som har såret oss. Nestekjærlighet er å vente det beste av hverandre” (“Tungen kan være et skarpt sverd,” Lys over Norge, juli 1992, 19).

Moroni 7:45-48. “Den videre definisjonen på ‘Kristi rene kjærlighet’”

Med henvisning til Mormons ord i Moroni 7:45-48, sa eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:

“Det er lærerikt å merke seg at nestekjærlighet, eller ‘Kristi rene kjærlighet’ vi skulle verne om, kan tolkes på to måter. En av dens betydninger er den type barmhjertige, tilgivende kjærlighet som Kristi disipler skulle ha til hverandre. Det vil si at alle kristne skulle prøve å elske slik Frelseren elsket, og vise ren, forløsende medfølelse med alle. Dessverre er det få, om noen, dødelige som har lyktes helt med dette, men det er en oppfordring som alle skulle prøve å følge.

Den videre definisjonen på ‘Kristi rene kjærlighet’ er imidlertid ikke det vi som kristne prøver, men i stor grad mislykkes i å vise andre, men snarere det som Kristus lyktes fullkomment med å vise oss. Sann nestekjærlighet har bare blitt vist én gang. Den vises fullkomment og i sin reneste form i Kristi usvikelige, grunnleggende og forsonende kjærlighet til oss. Det er Kristi kjærlighet til oss som er tålmodig og ikke misunner. Hans kjærlighet til oss ‘blåser seg ikke opp… blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde’. Det er Kristi kjærlighet til oss som ‘utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt’. Kristus viser oss at ‘kjærligheten svikter aldri’. Uten denne kjærlighet – hans rene kjærlighet til oss – ville vi vært intet, uten håp og de ynkverdigste av alle menn og kvinner. De som finnes i besittelse av hans kjærlighets velsignelser på den siste dag – forsoningen, oppstandelsen, evig liv, evige løfter – vil det i sannhet være vel med.

Dette betyr på ingen måte at jeg undervurderer befalingen om at vi skulle prøve å tilegne oss den slags kjærlighet for hverandre. Vi skulle ‘be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet’. [1 Korinterbrev 13:4-5, 7-8; Moroni 7:48.] Vi skulle prøve å bli mer standhaftige og urokkelige, mer tålmodige og vennlige, mindre misunnelige og oppblåste i vår omgang med andre. Vi skulle leve slik Kristus levde, og vi skulle elske slik Kristus elsket. Men ‘Kristi rene kjærlighet’ som Mormon omtalte, er nettopp det – Kristi kjærlighet. Med denne guddommelige gave, denne forløsende tildeling, har vi alt. Uten den har vi ingenting, og i siste instans er vi heller ingenting, unntatt til slutt ‘djevler [og] en djevels engler’. [2 Nephi 9:9.]

Livet gir oss vår del av frykt og feiltrinn. Iblant kommer vi til kort. Iblant blir vi sviktet av andre, eller økonomien, bedrifter eller myndigheter svikter oss. Men det er én ting i tid og all evighet som ikke svikter oss – Kristi rene kjærlighet…

Slik blir vi både frelst og forandret ved det mirakel som Kristi kjærlighet er. Hans forsonende kjærlighet frelser oss fra død og helvete, så vel som fra vår kjødelige, sanselige og djevelske adferd. Denne forløsende kjærlighet forvandler også sjelen, løfter den over falne normer til noe langt edlere og langt helligere. Derfor må vi ‘[holde] fast ved kjærligheten’ – Kristi rene kjærlighet til oss og våre standhaftige anstrengelser for å utvikle ren kjærlighet til ham og alle andre – for uten denne er vi intet, og vår plan for evig lykke blir fullstendig bortkastet. Uten Kristi forløsende kjærlighet i vårt liv, kommer alle andre egenskaper – til og med dydige egenskaper og eksemplariske gode gjerninger – til kort når det gjelder frelse og glede” (Christ and the New Covenant: The Messianic Message of the Book of Mormon [1997], 336-37).