Bibliotek
Leksjon 105: Alma 59-63

Leksjon 105

Alma 59-63

Innledning

Kaptein Moroni gledet seg over Helamans fremgang med å gjenvinne noen av de nephittiske byene som de hadde mistet til lamanittene. Da han fikk vite at byen Nephihah hadde blitt erobret av lamanittene, ble han imidlertid sint på regjeringen for at de hadde unnlatt å sende forsterkninger. I et brev til Pahoran, overdommeren, beklaget han de rettferdiges lidelser og irettesatte Pahoran for ikke å støtte frihetens sak. Uten at Moroni visste det, hadde Pahoran flyktet til landet Gideon på grunn av opprøret som de nephittiske kongemenn gjennomførte. Pahoran ble ikke fornærmet på grunn av Moronis irettesettelse, men gledet seg isteden over Moronis kjærlighet til frihet. Herren styrket nephittene, og sammen beseiret Moroni, Pahoran og deres folk kongemennene og lamanittene. Etter flere år med krig, opplevde nephittene atter en gang fred, og Helaman gjenopprettet Kirken.

Undervisningsforslag

Alma 59

Nephittene mister en sterk forsvarsstilling, og kaptein Moroni sørger på grunn av folkets ugudelighet

Før leksjonen kan du skrive på tavlen følgende uttalelse av president Ezra Taft Benson (fra The Teachings of Ezra Taft Benson [1988], 285):

“Det er bedre å forberede og forebygge, enn å reparere og omvende seg” (president Ezra Taft Benson).

Du har kanskje sitert denne uttalelsen som en del av leksjonen om Alma 49-51. Hvis du gjorde det, kan du vurdere å la det være tomrom i stedet for noen ord når du skriver den på tavlen. Be elevene sette inn det som mangler.

Be elevene fortelle om perioder i sitt eget liv eller livet til en de kjenner, da forberedelser har hjulpet dem å unngå skuffelse eller sorg.

Minn elevene om at de i noen av de siste leksjonene har studert kapitler om kamper mellom nephittene og lamanittene. Be elevene lese Alma 59:5-11 stille, og tenke på hvordan uttalelsen på tavlen forholder seg til situasjonen som er beskrevet i disse versene.

  • Hva synes å ha gjort lamanittene i stand til å beseire byen Nephihah? (Ugudeligheten blant Nephihahs folk.)

  • Hva fant du i disse versene som angår uttalelsen som er skrevet på tavlen?

Hvis elevene ikke nevner følgende uttalelse i Alma 59:9, kan du utpeke den for dem: “Det var lettere å hindre at byen falt i lamanittenes hender enn å ta den tilbake fra dem.” Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette utsagnet i Skriftene sine. For å hjelpe elevene å tenke på hvordan denne sannheten gjelder i deres liv, kan du be dem om å sammenligne byene i denne beretningen med seg selv og de åndelige kamper de står overfor. Still så ett eller flere av følgende spørsmål:

  • Hvordan angår denne sannheten oss? (Hjelp elevene å forstå at det er enklere og bedre å holde seg trofast enn det er å vende tilbake til troen etter å ha kommet på avveier.)

  • Hvorfor er det lettere å holde seg trofast i Kirken enn det er å vende tilbake til Kirken etter å ha vært mindre aktiv en periode?

  • Hvorfor er det lettere å opprettholde et vitnesbyrd enn det er å gjenvinne et vitnesbyrd etter å ha falt fra?

Be elevene tenke på hvordan djevelen og hans tilhengere kan angripe dem. Be dem skrive i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker om hva de vil gjøre for å forberede seg til åndelige kamper.

Alma 60-62

Moroni beskylder feilaktig Pahoran, som svarer med kjærlighet og respekt

Les Alma 59:13 høyt. Sørg for at elevene forstår at Moroni var sint fordi han trodde regjeringen var likegyldige, eller ikke brydde seg om folkets frihet. I sitt sinne skrev han et brev til Pahoran, overdommeren i Zarahemla. Be noen elever bytte på å lese høyt fra Alma 60:6-11.

  • Hva anklaget kaptein Moroni Pahoran for?

  • Hvilke følelser fornemmer du i Moronis anklager?

Skriv følgende skriftstedhenvisning på tavlen: Alma 60:17-20, 23-24. Be elevene lese disse versene stille. Be dem forestille seg hvordan de ville følt seg i Pahorans sted.

  • På hvilke måter kan kaptein Moronis anklager ha vært sårende for Pahoran?

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Alma 60:33-36. Be klassen følge med, på jakt etter hva kaptein Moroni var forberedt på å gjøre hvis Pahoran ikke reagerte positivt på hans forespørsler. Når elevene har fått anledning til å rapportere hva de har funnet ut, kan du be dem om å finne ord eller uttrykk i disse versene som indikerer Moronis grunner eller motiver for å komme med sine forespørsler.

Be elevene lese Alma 61:1-5 stille, for å finne ut hvorfor Moroni ikke hadde fått forsterkninger.

  • Hvilken informasjon ga Pahoran til Moroni?

  • Hvordan kan folk reagere når de blir feilaktig anklaget for noe?

  • Har du noen gang blitt feilaktig anklaget for noe? Hva følte du med hensyn til beskyldningene og anklageren?

Be elevene lese Alma 61:9-10, 15-18 stille, på jakt etter noe som viser Pahorans store karakter. Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever fortelle hva de har funnet ut.

  • Hva kan vi lære av måten Pahoran svarte på Moronis anklager på? (Hjelp elevene å finne følgende prinsipp: Vi kan velge å ikke bli fornærmet av andres ord og handlinger. Elevene kan også finne sannheter som at vi skulle unngå å dømme andre på en uvennlig måte og at når vi står sammen med andre i rettferdighet, er vi sterkere i våre kamper mot det onde. Du kan gjerne skrive disse sannhetene på tavlen.)

  • Hvordan kan vi velge å ikke bli fornærmet?

Vurder å spørre elevene om de er villige til å fortelle om noen erfaringer de har hatt med å velge å ikke bli fornærmet når noen har sagt uvennlige eller usanne ting om dem. Du kan også vurdere å fortelle om en av dine egne opplevelser. Bær vitnesbyrd om viktigheten av å tilgi andre for deres ord eller handlinger mot oss. Oppfordre elevene til å følge Pahorans eksempel.

Be en elev lese Alma 62:1 høyt. Be klassen finne ut hva Moroni følte da han fikk Pahorans svar.

Forklar at selv om kaptein Moroni ikke hadde rett i sine beskyldninger om Pahoran, lærte han sanne prinsipper som vi kan bruke i vårt liv. Be en elev lese Alma 60:23 høyt. Påpek at Moronis ord om å “rense karet innvendig” kan gjelde for alle som trenger å omvende seg. Forklar at et kar er en beholder, slik som en kopp eller en bolle. Smør jord eller gjørme på innsiden og utsiden av en kopp (hvis du har det, vil en gjennomsiktig kopp fungere best). Spør elevene om de ønsker å drikke av koppen. Rengjør utsiden av koppen og spør om elevene nå ville synes det var greit å drikke av den.

  • Hvis vi tenker på oss selv som kar, hva kan det bety å rense karet innvendig?

Les følgende uttalelse av president Ezra Taft Benson:

“Vi må rense karet innvendig (se Alma 60:23), og vi må begynne med oss selv, deretter med våre familier, og til sist må vi rense Kirken” (“Rens karet innvendig,” Lys over Norge, nr. 6 1986, 3).

  • Hvorfor er det viktig at vi er rene på innsiden (det andre ikke kan se), så vel som på utsiden (det andre kan se)?

  • Hvorfor er det viktig å rense vårt livs kar innvendig før vi kan være fullstendig effektive i Herrens rike?

Gi et sammendrag av Alma 62:1-38 ved å forklare at kaptein Moroni kom med en del av sin hær for å hjelpe Pahoran å styrte kongemennene i Zarahemla. Så, med sin forente hær og hjelp fra andre nephittiske styrker, gjenerobret Moroni og Pahoran de resterende byene som lamanittene hadde erobret. De drev lamanittene ut av landet og opprettet fred blant folket.

  • Hva er noen utfordringer som enkeltpersoner og familier kan oppleve etter en tid med krig?

Be elevene lese Alma 62:39-41 stille, for å se hvordan nephittene ble påvirket av krigens prøvelser.

Når elevene drøfter dette spørsmålet, kan de for eksempel svare:

Våre rettferdige bønner kan ha en positiv innflytelse på vårt samfunn.

Når de opplever motgang, vil noen ydmyke seg for Gud, mens andre blir forherdet.

  • Hvorfor tror du noen mennesker kommer nærmere Herren når de opplever prøvelser? Hvorfor vender noen seg bort fra Herren når de opplever prøvelser? (Hjelp elevene å forstå at i tider med motgang, vil våre valg avgjøre om vi vil komme nærmere Herren.)

  • Når du har lest Mormons boks kapitler om krig, hva har de lært deg om å være en Jesu Kristi disippel i tider med krig eller strid?

Alma 63

Mange nephitter reiser til landet i nord

Gi et sammendrag av Mormons ord i dette kapitlet ved å forklare at mange nephitter begynte å migrere nordover, over land og sjø. Shiblon overleverte de hellige opptegnelsene til Helaman. Kaptein Moroni døde, og hans sønn Moronihah ledet en hær som drev tilbake nok et lamanittisk angrep.

Du kan gjerne avslutte denne leksjonen med å fortelle om noen som har opplevd motgang og lidelse, og har valgt ydmykhet og økt tillit til Gud. Vurder å fortelle om en personlig erfaring.

Repetisjon av Alma

Sett av litt tid til å hjelpe elevene å repetere Almas bok. Be dem om å tenke over hva de har lært av denne boken, både i Seminar og i sitt personlige skriftstudium. Ved behov, kan du be dem repetere noen av kapittelsammendragene i Alma for å hjelpe dem å huske. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen av dem om å uttrykke sine tanker og følelser om noe i boken som har gjort inntrykk på dem.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Alma 61. Vår reaksjon på dem som krenker eller sårer oss

President James E. Faust i Det første presidentskap fortalte noe som illustrerer viktigheten av å ikke bære på vonde følelser overfor dem som kanskje prøver å krenke eller såre oss:

“I Pennsylvanias vakre åser lever en gudfryktig gruppe kristne et enkelt liv uten biler, elektrisitet eller moderne maskiner. De arbeider hardt og lever fredsommelig og atskilt fra verden. Det meste av maten får de fra sine egne gårder. Kvinnene syr, strikker og vever klærne deres, som er sømmelige og enkle. De er kjent som amish-folket.

En 32 år gammel melkebilsjåfør bodde sammen med sin familie i Nickel Mines. Han var ikke amish, men på melkeruten kjørte han innom mange amish-gårder, hvor han ble kjent som den stillferdige melkemannen. I oktober i fjor mistet han plutselig all fornuft og besinnelse. I sitt plagede sinn klandret han Gud for at hans første barn døde og for noen andre ubekreftede minner han hadde. Han stormet inn på den lokale amish-skolen uten provokasjon, lot guttene og de voksne gå, og bandt de ti pikene. Han skjøt og drepte fem piker, og skadet fem av dem. Deretter tok han sitt eget liv.

Denne sjokkerende volden forårsaket dyp smerte blant amish-folket, men ikke sinne. De ble såret, men de hatet ikke. De tilga umiddelbart. I fellesskap søkte de å hjelpe melkemannens lidende familie. Da melkemannens familie var samlet i hans hjem dagen etter begravelsen, kom en amish-nabo, slo armene rundt faren til den døde drapsmannen og sa: ‘Vi tilgir dere.’ [I Joan Kern, “A Community Cries,” Lancaster New Era, 4. okt. 2006, s. A8.] Amish-samfunnets ledere besøkte melkemannens hustru og barn for å gi uttrykk for sin medfølelse, tilgivelse, hjelp og kjærlighet. Omtrent halvparten av de sørgende i melkemannens begravelse tilhørte amish-samfunnet. Deretter inviterte amish-folket melkemannens familie i begravelsen til de drepte pikene. En bemerkelsesverdig fred bredte seg blant amish-folket idet deres tro holdt dem oppe under denne krisen.

En lokal innbygger oppsummerte så treffende ettervirkningene av denne tragedien da han sa: ‘Vi snakket alle samme språk, og ikke bare engelsk, men omsorgens, fellesskapets og tjenestens språk. Ikke minst snakket vi tilgivelsens språk.’ [I Helen Colwell Adams, “After That Tragic Day, a Deeper Respect among English, Amish?” Sunday News, 15. okt. 2006, s. A1.] Det var en fantastisk tilkjennegivelse av deres urokkelige tro på Herrens læresetninger i Bergprekenen: ‘Gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.’ [Matteus 5:44.]

“Familien til melkemannen som hadde drept de fem pikene ga følgende offentlige uttalelse:

“‘Til våre amish-venner og naboer og lokalsamfunnet:

“‘Vår familie vil dere alle skal vite at vi er overveldet over den tilgivelse, nåde og barmhjertighet dere har vist oss. Deres kjærlighet for vår familie har bidratt til den helbredelse vi så sårt trenger. Bønnene, blomstene, kortene og gavene dere har gitt oss, har rørt oss på en måte som ingen ord kan beskrive. Deres medlidenhet har strukket seg utover vår familie, utover vårt lokalsamfunn og er i ferd med å forandre vår verden, og dette takker vi dere oppriktig for.

“‘Dere skal vite at alt som har hendt, har gjort sterkt inntrykk på oss. Vi er fylt av sorg på vegne av alle våre amish-naboer, som vi har elsket og fortsetter å elske. Vi vet at det ligger mange tunge dager foran alle familiene som har mistet sine kjære, og vi vil fortsette å sette vår lit til all lindrings Gud, idet vi søker å gjenoppbygge vårt liv.’ [“Amish Shooting Victims,” www.800padutch.com/amishvictims.shtml.]

Hvordan kunne hele amish-samfunnet vise slik tilgivelse? Det var på grunn av deres tro på Gud og deres tillit til hans ord, som gjennomsyrer dem til det innerste. De ser på seg selv som Kristi disipler og ønsker å følge hans eksempel.

“Mange som hørte om denne tragedien sendte penger til amish-folket for å betale for behandlingen av de fem pikene som overlevde og begravelseskostnadene for de fem som ble drept. Amish-folket viste seg igjen som sanne disipler da de bestemte seg for å dele noe av pengene med melkemannens enke og hennes tre barn fordi de også var ofre for denne grusomme tragedien” (“Tilgivelsens helbredende kraft,” Ensign eller Liahona, mai 2007, 67-68).

Alma 62:41. Vår reaksjon på motgang

Med henvisning til Alma 62:39-41, sa president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum:

“De samme prøvelser i vanskelige tider kan ha ganske motsatt virkning på mennesker…

“Dere kjenner sikkert noen hvis liv har vært fylt med motgang, som har blitt mildnet og styrket og videreutviklet av den, mens andre har kommet ut av den samme prøven bitre og vablete og ulykkelige” (“Livets mysterium,” Lys over Norge, april 1984, 28).

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte at vi velger hvordan vi vil reagere på motgang:

“Disse store motganger er visselig ikke uten en eller annen evig hensikt eller virkning. De kan vende vårt hjerte til Gud… Selv når motgang påfører oss jordiske lidelser, kan de også være et middel til å lede menn og kvinner til evige velsignelser.

Motgang i stor skala, som naturkatastrofer og krig, later til å være en naturlig del av jordelivet. Vi kan ikke fullt ut forhindre dem, men vi kan bestemme oss for hvordan vi skal reagere på dem. Den motgang som forårsakes av krig og militærtjeneste, har for eksempel ført til noens åndelige undergang og andres åndelige oppvåkning. Mormons bok beskriver denne kontrasten:

‘Men se, fordi krigen mellom nephitter og lamanitter hadde vært så overmåte langvarig, ja, fordi krigen hadde vart så overmåte lenge, hadde mange blitt forherdet. Og mange ble bløtgjort på grunn av sine lidelser så de ydmyket seg for Gud i den dypeste ydmykhet’ (Alma 62:41).

Jeg leste om en lignende kontrast etter den voldsomme orkanen som ødela tusenvis av hjem i Florida for noen år siden. En nyhetsartikkel siterte to forskjellige personer som hadde lidd den samme tragedien og fått den samme velsignelsen: Begges hjem hadde blitt helt ødelagt, men alle deres familiemedlemmer hadde blitt spart for død eller personskade. Den ene sa at denne tragedien hadde knust hans tro. Hvordan kunne Gud la dette skje? spurte han. Den andre sa at erfaringen hadde styrket hans tro. Gud hadde vært god mot ham, sa han. Selv om familiens hjem og eiendeler var borte, hadde deres liv blitt spart, og de kunne gjenoppbygge hjemmet. For den ene var glasset halvtomt. For den andre var glasset halvfullt. Handlefrihetens gave gjør oss alle i stand til å velge hva vi vil gjøre når vi opplever motgang” (“Adversity,” Ensign, juli 1998, 7-8).

Alma 63:4-10. Hagoth og hans etterkommere

Profeter i de siste dager har sagt at Hagoths folk slo seg ned på øyene som nå er kjent som New Zealand.

Til hellige på New Zealand sa president Joseph F. Smith: “Dere brødre og søstre fra New Zealand, dere skal vite at dere er av Hagoths folk” (sitert av Spencer W. Kimball i Joseph Fielding McConkie og Robert L. Millet, Doctrinal Commentary on the Book of Mormon, bind 3 [1991], 329).

I innvielsesbønnen for Hamilton New Zealand tempel, sa president David O. McKay: “Vi uttrykker vår takknemlighet for at du ledet disse etterkommerne av far Lehi til disse fruktbare øyene, og har latt dem blomstre” (“Dedicatory Prayer Delivered by Pres. McKay at New Zealand Temple,” Church News, 10. mai 1958, 2).

President Spencer W. Kimball sa: “Det er rimelig å konkludere at Hagoth og hans medhjelpere var på øyene i ca. 1900 år, fra ca. 55f.Kr. til 1854 før evangeliet begynte å nå dem. De hadde mistet alle de klare og meget verdifulle tingene Frelseren hadde bragt til jorden, for de var trolig på øyene da Kristus ble født i Jerusalem” (Områdekonferanse i Temple View, februar 1976, 3; sitert i Joseph Fielding McConkie og Robert L. Millet, Doctrinal Commentary on the Book of Mormon, bind 3, 329).