1 Nå skjedde det i det tredevte år av dommernes regjeringstid over Nephis folk etter at Moroni hadde mottatt og lest Helamans ^abrev, at han ble overmåte glad fordi det var gått ham så vel, ja, fordi Helaman hadde lykkes så overmåte godt med å gjenerobre disse landområder som var gått tapt.

2 Ja, og han gjorde dette kjent for hele sitt folk omkring i den delen av landet hvor han var, så de også kunne glede seg.

3 Og det skjedde at han straks sendte et ^abrev til ^bPahoran og ønsket at han skulle samle menn for å forsterke Helaman, eller Helamans hærstyrker, så han lettere kunne forsvare den delen av landet som han på så mirakuløst vis hadde greid å vinne tilbake.

4 Og det skjedde at da Moroni hadde sendt dette brevet til Zarahemlas land, begynte han igjen å legge en plan så han kunne gjenerobre resten av de landområder og byer som lamanittene hadde tatt fra dem.

5 Og det skjedde at mens Moroni på denne måten gjorde forberedelser for å gå til kamp mot lamanittene, se, da ble folket i Nephihah, som var kommet sammen fra byen Moroni og byen Lehi og byen Morianton, angrepet av lamanittene.

6 Ja, selv de som hadde blitt tvunget til å flykte fra Mantis land og fra områdene omkring, hadde kommet over og sluttet seg til lamanittene i denne delen av landet.

7 Og da de derfor var meget tallrike og hver dag mottok forsterkninger, gikk de på Ammorons befaling til angrep på folket i Nephihah, og de begynte å slakte dem ned i et overmåte stort blodbad.

8 Og deres hærstyrker var så tallrike at resten av folket i Nephihah ble tvunget til å flykte for dem, og de kom og sluttet seg til Moronis hærstyrke.

9 Og ettersom Moroni hadde antatt at det var blitt sendt menn til byen Nephihah for å hjelpe folket med å forsvare denne byen – og da han visste at det var lettere å hindre at byen falt i lamanittenes hender enn å ta den tilbake fra dem – antok han at de med letthet kunne forsvare denne byen.

10 Derfor holdt han hele styrken tilbake for å forsvare de steder han hadde gjenerobret.

11 Og da Moroni nå forsto at byen Nephihah var gått tapt, ble han overmåte bedrøvet og begynte å spørre seg selv, om de ikke på grunn av folkets ugudelighet ville komme til å falle i sine brødres hender.

12 Det samme var også tilfelle med alle hans hærførere. De var skeptiske og var også forbauset over folkets ugudelighet – og dette fordi lamanittene vant så lett over dem.

13 Og det skjedde at Moroni ble sint på myndighetene på grunn av den ^alikegyldighet de viste for sitt lands frihet.