Alma 54
Nedlastinger
Hele boken (PDF)
Fotnoter

Hide Footnotes

Tema

Kapittel 54

Ammoron og Moroni forhandler om utveksling av fanger – Moroni forlanger at lamanittene skal trekke seg tilbake og stanse sine morderiske angrep – Ammoron forlanger at nephittene skal legge ned sine våpen og underkaste seg lamanittene. Ca. 63 f.Kr.

1 Og nå skjedde det i begynnelsen av dommernes ni og tyvende år at aAmmoron sendte bud til Moroni med ønske om utveksling av fanger.

2 Og det skjedde at Moroni frydet seg svært meget over denne anmodningen, for han ønsket at de fødemidler som gikk til de lamanitter som var tatt til fange, skulle komme hans eget folk til gode, og han ønsket også å forsterke sin hærstyrke med sine egne folk.

3 Nå hadde lamanittene tatt mange kvinner og barn til fange, og det fantes hverken kvinner eller barn blant alle Moronis fanger, eller de fanger som Moroni hadde tatt. Derfor bestemte Moroni seg for å bruke list for å få tilbake så mange som mulig av de nephitter lamanittene hadde tatt til fange.

4 Derfor skrev han et brev og sendte det med Ammorons tjener, den samme som hadde hatt med seg et brev til Moroni. Og dette er de ord han skrev til Ammoron:

5 Se, Ammoron, jeg skriver noe til deg om denne krigen som du har ført mot mitt folk, eller rettere sagt, som din abror har ført mot dem, og som du fremdeles er fast bestemt på å fortsette etter hans død.

6 Se, jeg vil fortelle deg noe om aGuds rettferdighet og hans allmektige vredes sverd, som henger over deg hvis du ikke omvender deg og trekker dine styrker tilbake til dine egne landområder eller det land som er i din besittelse, som er Nephis land.

7 Ja, jeg vil fortelle deg disse ting hvis du er istand til å lytte til dem. Ja, jeg vil fortelle deg om det fryktelige ahelvete som venter på å ta imot slike bmordere som du og din bror har vært, hvis du ikke omvender deg og avstår fra dine morderiske hensikter og tar dine hærstyrker med deg tilbake til ditt eget land.

8 Men da du allerede har forkastet disse ting én gang og har kjempet mot Herrens folk, må jeg forvente at du vil gjøre det igjen.

9 Og se, vi er beredt til å ta imot dere, ja, og hvis dere ikke avstår fra deres hensikter, se, da vil dere nedkalle vrede over dere fra den Gud som dere har forkastet, så dere blir fullstendig utryddet.

10 Men så sant Herren lever, skal vår hær angripe dere hvis dere ikke trekker dere tilbake, og dere skal snart bli hjemsøkt av død, for vi vil ta tilbake våre byer og våre landområder, ja, og vi vil forsvare vår religion og vår Guds sak.

11 Men se, jeg vil anta at det er nytteløst for meg å snakke til deg om disse ting, da jeg antar at du er aet barn som hører helvete til. Derfor vil jeg avslutte mitt brev med å fortelle deg at jeg ikke vil utveksle fanger på andre betingelser enn at du overleverer én mann og hans hustru og hans barn mot én fange. Hvis du vil gjøre det, vil jeg bytte.

12 Og se, hvis du ikke gjør dette, vil jeg angripe dere med mine hærstyrker, ja, jeg vil også gi våpen til mine kvinner og mine barn, og jeg vil gå mot dere, og jeg vil forfølge dere inn i deres eget land, som er avårt første arveland, ja, og det skal bli blod for blod, ja, liv for liv, og jeg vil kjempe mot dere helt til dere er utryddet fra jordens overflate.

13 Se, jeg er mektig vred, og det er også mitt folk. Dere har forsøkt å myrde oss, og vi har bare forsøkt å forsvare oss. Men se, hvis dere fortsatt forsøker å drepe oss, vil vi forsøke å drepe dere, ja, og vi vil forsøke å ta tilbake vårt land, vårt første arveland.

14 Nå avslutter jeg mitt brev. Jeg er Moroni, jeg er leder for nephittenes folk.

15 Nå skjedde det at da Ammoron mottok dette brevet, ble han sint og skrev nok et brev til Moroni, og dette er de ord han skrev:

16 Jeg er Ammoron, lamanittenes konge. Jeg er bror av Amalickiah som dere har amyrdet. Se, jeg vil utgyte deres blod for å hevne ham, ja, og jeg vil angripe dere med mine hærstyrker, for jeg lar meg ikke skremme av dine trusler.

17 For se, deres fedre begikk urett mot sine brødre, så de fratok dem den arett de hadde til å regjere, noe som rettmessig tilkom dem.

18 Og se, hvis dere legger ned deres våpen, underkaster dere og går med på å bli styrt av dem som har den lovlige rett til å regjere, vil jeg sørge for at mitt folk legger ned sine våpen og ikke går i krig mer.

19 Se, du har fremsatt mange trusler mot meg og mitt folk, men se, vi lar oss ikke skremme av dine trusler.

20 Likevel går jeg med glede med på å utveksle fanger slik du anmoder om, så jeg kan beholde min mat til mine krigsmenn. Og vi skal føre en krig som skal vare evig, enten helt til nephittene underkaster seg vår autoritet eller til de blir fullstendig utryddet.

21 Og med hensyn til den Gud som du sier vi har forkastet, se, vi kjenner ikke et slikt vesen, og det gjør ikke dere heller. Men om så er at det finnes et slikt vesen, vet vi ikke annet enn at han har skapt oss like så vel som dere.

22 Og hvis det finnes en djevel og et helvete, vil han ikke da sende dere dit for å bo der sammen med min bror som dere har myrdet og som du har antydet har gått til et slikt sted? Men se, disse ting har ingen betydning.

23 Jeg er Ammoron og en etterkommer av aZoram, som deres fedre presset og førte ut av Jerusalem.

24 Og se, jeg er en tapper lamanitt. Se, denne krigen er ført for å hevne den urett som ble begått mot dem, og for å få tilbake og beholde den rett de har til å regjere, og jeg avslutter mitt brev til Moroni.