Bibliotek
Leksjon 158: Moroni 9


Leksjon 158

Moroni 9

Innledning

I sitt siste nedtegnede brev til sin sønn Moroni sørget Mormon over nephittenes ugudelige tilstand. Han oppfordret Moroni til å arbeide flittig for å hjelpe nephittene å omvende seg. Mormon fortalte også om folkets lidelser på grunn av deres ugudelighet. Til tross for folkets fordervede tilstand, oppmuntret han Moroni til å være trofast i Jesus Kristus og håpe på løftet om evig liv.

Undervisningsforslag

Moroni 9:1-20

Mormon sørger over ugudeligheten blant nephittene og lamanittene

Be elevene grunne på om de noensinne har forsøkt å hjelpe noen, bare for å få sin innsats avvist.

  • Hvordan kan noen mennesker reagere når deres gode intensjoner gjentatte ganger blir avvist av dem de prøver å hjelpe?

Forklar for klassen at Moroni 9 er et brev som profeten Mormon skrev til sin sønn Moroni. Be dem se etter hvordan Mormon oppmuntret sin sønn.

Be en elev lese Moroni 9:1 høyt. Be klassen følge med, på jakt etter ordet Mormon brukte til å beskrive nephittenes situasjon. Når elevene svarer, må du kanskje forklare at ordet nedslående sikter til noe som er svært smertefullt, urovekkende eller sørgelig.

Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: Moroni 9:2-5; Moroni 9:7-10; Moroni 9:16-19. Del elevene i tre grupper. Be hver gruppe lese ett av skriftstedene som står på tavlen, på jakt etter de nedslående tingene Mormon beskrev. Be en elev fra hver gruppe fremlegge det de finner ut. (Dersom elevene som har fått tildelt Moroni 9:2-5, ikke nevner sinne, kan det være lurt å nevne hvilken rolle sinne spilte i de forferdelige hendelsene Mormon beskrev.)

Be noen elever etter tur lese høyt fra Moroni 9:11-15, 20. Be elevene se etter grunner til at Mormon var bedrøvet over sitt folks situasjon. Still følgende spørsmål for å hjelpe elevene å analysere disse versene:

  • Hva tror du det vil si å være “usivilisert”? (Moroni 9:11). (Å handle uten raffinement eller selvbeherskelse, å ikke ha respekt for andre mennesker, å se bort fra lover som styrer samfunnet)

  • Hva tror du det vil si å være “uten prinsipper”? (Moroni 9:20). (Å leve uten normer og uten å respektere og holde Guds bud.)

  • Hva tror du det vil si å være “følelsesløs”? (Moroni 9:20). (Å være hardhjertet mot Herrens ånd og Kristi lys, og å ikke skille mellom rett og galt.)

  • Hvilke tegn ser du i verden i dag på at noen mennesker er usivilisert, uten prinsipper og følelsesløse?

Du kan gjerne påpeke at Mormon sa at hans folk falt inn i denne ugudelige tilstanden i løpet av bare noen få år (se Moroni 9:12).

Forklar at omtrent som profeten Ether i den jaredittiske nasjon, var Mormon vitne til sinnet og ugudeligheten som hadde overvunnet hans folk. Be en elev lese Moroni 9:4 høyt. Be klassen følge med og lytte etter hva Mormon fryktet med hensyn til nephittene. (Han fryktet at “Herrens Ånd [hadde] sluttet å streve med dem”.)

  • Mormon nevnte at han stadig arbeidet med sitt folk. Hvorfor tror du Mormon, eller en leder i Kirken i dag, ville fortsette å arbeide blant folk som blir sinte eller forherder sitt hjerte mot Guds ord?

Skriv følgende sannhet på tavlen: Vi skulle arbeide flittig i Guds tjeneste, selv om de vi betjener, ikke reagerer positivt. Forklar at dette gjelder selv om menneskene vi betjener, er skyldig i alvorlig synd. Be en elev lese Moroni 9:6 høyt. Be elevene følge med, på jakt etter grunner til at vi skulle arbeide flittig i Guds tjeneste, selv om de vi betjener, ikke reagerer positivt. Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, kan du presentere følgende situasjoner for dem (eller finne på noen selv) for å hjelpe dem å overveie hvordan denne sannheten kan gjelde i deres liv. Be en eller flere elever forklare hvordan de kan anvende sannheten på tavlen i hver situasjon du presenterer.

  1. Som president for din klasse i Unge kvinner er du ansvarlig for fem andre unge kvinner i menigheten. En av disse unge kvinnene har ikke kommet på Kirkens møter eller aktiviteter på over et år. Etter at du personlig har invitert henne de tre siste månedene, har hun fortsatt ikke kommet til noen møter eller aktiviteter.

  2. Som hjemmelærer arbeider du flittig for å betjene hver av dine tildelte familier. De siste månedene har imidlertid en av familiene ikke svart på telefoner eller åpnet døren når du har vært innom.

  3. Du føler deg tilskyndet til å invitere en av dine gode venner til å møte misjonærene. Han avviser invitasjonen, men du fortsetter å føle tilskyndelser til å spørre ham igjen.

Les følgende uttalelse av president Henry B. Eyring i Det første presidentskap, som oppfordret oss til å holde ut i vår innsats for å arbeide blant Guds barn. Be elevene lytte etter noe som motiverer dem til å arbeide flittig for å hjelpe andre.

Bilde
President Henry B. Eyring

“Det er en pakt vi inngår med Gud om å holde alle hans bud og utføre tjeneste slik han ville ha gjort det om han selv var her. Når vi lever opp til denne normen så godt vi kan, utvikler vi den styrke vi vil trenge for å holde ut til enden.

Gode prestedømsveiledere har vist meg hvordan jeg kan utvikle denne styrken. Det gjelder å utvikle vanen med å fortsette på tross av den utmattelse og frykt som kan få oss til å vurdere å gi opp. Herrens store veiledere har vist meg at åndelig utholdenhet kommer av å arbeide forbi punktet hvor andre ville ha tatt en pause…

…Jeg lover at hvis dere gjør alt dere kan, vil Gud forøke deres styrke og deres visdom” (“Forberedelse i prestedømmet: ‘Jeg trenger din hjelp,’” Ensign eller Liahona, nov. 2011, 58-59).

  • Hva underviste president Eyring som motiverer deg til å arbeide flittig i din tjeneste for Herren, uansett hvordan din innsats blir mottatt?

Les følgende historie fra eldste Mervyn B. Arnold i De sytti om en prestedømsleder som arbeidet flittig med en ung mann, selv om han gjentatte ganger ble avvist. Be elevene lytte etter hva den unge mannen til slutt så i sin prestedømsleder.

“Som medlem av grenspresidentskapet i Fortaleza, Brasil, utarbeidet bror Marques og de andre prestedømslederne en plan for å reaktivere de mindre aktive i grenen. En av de mindre aktive var Fernando Araujo. Jeg snakket nylig med Fernando, og han fortalte om sin opplevelse:

‘Jeg begynte å delta i surfekonkurranser på søndager og sluttet å gå i Kirken. En søndag morgen banket bror Marques på døren og spurte min mor, som ikke var medlem, om han kunne snakke med meg. Da hun sa at jeg sov, ba han om tillatelse til å vekke meg. Han sa til meg: “Fernando, du kommer for sent til Kirken!” Uten å akseptere mine unnskyldninger, tok han meg med til Kirken.’

Neste søndag skjedde det samme, så den tredje søndagen bestemte jeg meg for å dra tidlig for å unngå ham. Da jeg åpnet porten så jeg at han satt på bilen sin og leste i Skriftene. Da han så meg, sa han: “Fint! Du er tidlig oppe. I dag går vi og finner en annen ung mann!” Jeg hevdet min handlefrihet, men han sa: “Vi kan snakke om det senere.”

Etter åtte søndager kunne jeg ikke bli kvitt ham, så jeg bestemte meg for å sove over hos en kamerat. Jeg var på stranden neste morgen da jeg så en mann i dress komme mot meg. Da jeg så at det var bror Marques, løp jeg ut i vannet. Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen. Det var bror Marques, som sto i vannet opp til brystet! Han tok meg i hånden og sa: “Du er sent ute! Kom, så går vi.” Da jeg protesterte og sa at jeg ikke hadde noen klær å ha på meg, svarte han: “De er i bilen.”

Da vi gikk opp av vannet den dagen, var jeg rørt over bror Marques’ oppriktige kjærlighet og omtanke for meg …Bror Marques ga meg ikke bare skyss til Kirken – quorumet sørget for at jeg holdt meg aktiv. De planla aktiviteter som fikk meg til å føle at det var behov for meg, jeg fikk et kall og quorumsmedlemmene ble mine venner’” (“Styrk dine brødre,” Ensign eller Liahona, mai 2004, 46-47).

Forklar at som medlemmer av Kirken har vi alle et viktig arbeid å utføre i dette livet. Mormons, Moronis og bror Marques eksempel kan oppmuntre oss i dette arbeidet når vi er motløse eller opplever å bli avvist av dem vi skal tjene.

Moroni 9:21-26

Mormon oppfordrer Moroni til å være trofast

Be elevene nevne noen hendelser i deres lokalsamfunn, i deres land eller i verden nylig som kan få folk til å føle seg motløse.

Be elevene lese Moroni 9:21-22, 25-26 stille. Be dem se etter de råd Mormon ga Moroni om hva han skulle gjøre i sine nedslående omstendigheter. For å hjelpe elevene å analysere disse versene, kan du stille følgende spørsmål:

  • Hvilke ord og setninger i disse versene viser hva Mormon følte for sin sønn Moroni?

  • Hva sa Mormon burde “hvile [Moronis] sinn” for evig? (Moroni 9:25). Hvordan kan det å minnes Frelseren og hans forsoning hjelpe oss når vi er motløse eller når vi er omgitt av ugudelighet?

  • Hva kan vi lære av disse versene om hvordan vi kan reagere på vanskelighetene og ugudeligheten som kan omgi oss? (Selv om elevene kan bruke forskjellige ord, bør de uttrykke at hvis vi er trofaste mot Jesus Kristus, vil han løfte oss opp selv når vanskeligheter og ugudelighet omgir oss. Du kan gjerne skrive dette prinsippet på tavlen og foreslå at elevene skriver det i Skriftene.)

  • Hvilke erfaringer har du eller noen nær deg hatt som viser at dette prinsippet er sant?

Oppfordre elevene til å grunne på hvordan de kan være mer trofaste og mer oppmerksomme på Jesus Kristus, selv når de er motløse eller omgitt av ugudelighet. Bær vitnesbyrd om den styrke du har fått av å være trofast mot Jesus Kristus.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Moroni 9:18-20. “Følelsesløse”

Mormon forklarte for sin sønn Moroni at folket var “uten prinsipper og… følelsesløse” (Moroni 9:20). Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum forklarte at hvis vi ikke følger Den hellige ånds tilskyndelser og holder Guds bud, kan vi også komme i en slik tilstand:

“Vår evne til å føle kontrollerer vår oppførsel på mange måter, og ved uvirksomhet når våre følelser tilskynder oss til å gjøre godt, dreper vi denne evne til å føle. Det var Jesu slående følsomhet overfor behovene til dem han hadde omkring seg, som gjorde det mulig for ham å reagere i form av handling.

På den andre siden av det åndelige spektrum har vi personer som Nephis feilende brødre. Nephi fremhevet deres økende ufølsomhet overfor det som er åndelig: ‘[Gud] har talt til dere med en mild, lav røst, men dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord’ (1 Nephi 17:45).

Når vi blir altfor overgrodd med feil, krymper vår åndelige antenne og vi kommer utenfor dødeliges rekkevidde. Dette kan skje med hele sivilisasjoner. I sin beklagelse til sin sønn Moroni fremhever Mormon forringelsen av det nephittiske samfunn. Blant symptomene er en ugudelighet så stor at Mormons folk ble beskrevet som at de var ‘følelsesløse’ (Moroni 9:20). Apostelen Paulus klaget over den ødeleggende vellystighet blant Kirkens medlemmer i Efesus fordi de hadde utviklet en slik ufølsomhet når de tilfredsstilte sine lyster at de var ‘følelsesløse’ (Efeserne 4:19). Et sex-mettet samfunn kan ikke virkelig føle behovene til sine lidende, for istedenfor å utvikle den utadvendte kjærlighet, får det menneskene til å lukke seg inne i sitt selviske jeg. Upåvirkelighet overfor tilskyndelsene fra Guds lave og stillferdige røst vil også bety at vi har ører, men ikke hører, hverken Guds tilskyndelser eller menneskenes bønner” (A Time to Choose [1972], 59-60).

President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, advarte oss mot en annen voksende trend som også medfører tap av Ånden:

“Verden omkring oss blir stadig mer støyende. Påkledning, personlig hygiene og oppførsel er mer uhøytidelig, sjuskete og skjødesløs. Et typisk trekk ved narkotikakulturen er rå og høy musikk med slibrige tekster som slynges ut gjennom forsterkere ledsaget av flakkende lys i effektfulle farger. Ulike varianter av alt dette får stadig større innpass hos vår ungdom og øver stadig sterkere innflytelse på dem…

Denne tendensen til stadig mer støy, mer spenning, mer strid, mindre tilbakeholdenhet, mindre verdighet og mindre formalitet, er ikke tilfeldig eller uskyldig, og heller ikke ufarlig.

Den første ordre et befal gir når en militær invasjon nærmer seg, er å blokkere sambandsmidlene som benyttes av dem han akter å beseire.

Uærbødighet tjener Satans formål ved å svekke åpenbaringens fine kanaler som leder inn til både sinn og ånd” (“Ærbødighet innbyr til åpenbaring,” Lys over Norge, jan. 1992, 24).