Kapittel 134
En trosbekjennelse med hensyn til myndigheter og lover i sin alminnelighet, enstemmig innlemmet under en hovedforsamling i Kirken avholdt i Kirtland, Ohio, den 17. august 1835. Mange hellige var samlet for å ta stilling til hva som skulle tas inn i førsteutgaven av Lære og pakter. Denne trosbekjennelsen fikk dengang følgende innledning: “For at vår tro med hensyn til jordiske myndigheter og lover i sin alminnelighet ikke skal bli feiltolket eller misforstått, har vi funnet det riktig til slutt i denne boken å formidle vår mening om dette.”
1–4: Myndighetene skulle sørge for samvittighetsfrihet og religionsfrihet. 5–8: Alle mennesker skulle støtte sine myndigheter og skylder å vise respekt og aktelse for loven. 9–10: Trossamfunn skulle ikke utøve sivil myndighet. 11–12: Menneskene har rett til å forsvare seg selv og sin eiendom.
1 Vi tror at Gud har forordnet myndigheter til menneskets gavn og at han holder menneskene ansvarlig for hvordan de forholder seg til dem, både ved å gi og håndheve lover til samfunnets gavn og trygghet.
2 Vi tror at intet styre kan bestå i fred uten at det blir vedtatt og opprettholdt lover som sikrer det enkelte menneske samvittighetsfrihet, retten til å eie og forvalte eiendom og beskyttelse av liv.
3 Vi tror at alle styreformer nødvendigvis må ha offentlige tjenestemenn og øvrighetspersoner til å håndheve landets lover, og at man ved folkets stemmegivning skulle søke etter og støtte dem som vil håndheve loven upartisk og rettferdig – i en republikk eller ved regentens vilje.
4 Vi tror at religion er forordnet av Gud og at menneskene er ansvarlig overfor ham, og ham alene, for hvordan de praktiserer den, så lenge deres religiøse oppfatninger ikke fører til at de krenker andres rettigheter og friheter, men vi tror ikke at menneskelig lovgivning har rett til å gripe inn og gi regler for gudsdyrkelse og binde menneskenes samvittighet eller fastsette former for offentlig eller privat andakt, at offentlige myndigheter skulle forebygge forbrytelser, men aldri kontrollere samvittigheten, skulle straffe lovbrudd, men aldri undertrykke sjelens frihet.
5 Vi tror at alle mennesker er forpliktet til å støtte og oppholde de myndigheter de lever under så lenge deres naturlige og umistelige rettigheter beskyttes av slike myndigheters lover, og at opprør og uroligheter ikke sømmer seg for noen borger som er beskyttet på denne måten, og skulle straffes deretter, og at alle myndigheter har rett til å vedta slike lover, som etter deres skjønn er best egnet til å ivareta folks interesser samtidig som samvittighetsfriheten holdes hellig.
6 Vi tror at enhver skylder å vise respekt for regenter og øvrighetspersoner som sådan i deres stilling – for dem som er satt til å beskytte de uskyldige og straffe de skyldige – og at alle mennesker skylder å vise respekt og aktelse for lovene, for uten dem ville fred og harmoni bli erstattet av lovløshet og frykt. Menneskenes lover er innstiftet i den uttrykkelig hensikt å regulere våre interesser mennesker imellom, som enkeltpersoner og som nasjoner, og guddommelige lover gitt fra himmelen, gir regler i åndelige anliggender om tro og tilbedelse, og for begge deler er menneskene ansvarlig overfor sin skaper.
7 Vi tror at regenter, stater og myndigheter har rett til og er forpliktet til å vedta lover som beskytter alle borgeres adgang til fri religionsutøvelse, men vi tror ikke at de i rettferdighetens navn har rett til å frata borgerne denne rettighet eller legge bånd på deres meninger, så lenge de viser respekt og ærbødighet for lovene og slike religiøse oppfatninger ikke rettferdiggjør opprør og sammensvergelse.
8 Vi tror at når en forbrytelse er begått, skulle den straffes etter overtredelsens art, at mord, forræderi, plyndring, tyveri og alle former for brudd på den alminnelige ro og orden skulle straffes – i henhold til forbrytelsens karakter og den onde innvirkning den har på menneskene – av de lover som gjelder under den myndighet hvor overtredelsen er begått, og i den offentlige ro og freds interesse skulle alle mennesker stå frem og sørge for at den blir straffet som overtrer gode lover.
9 Vi tror ikke det er riktig å blande religiøs innflytelse med offentlig forvaltning ved at ett trossamfunn begunstiges og et annet hemmes i sine åndelige rettigheter og medlemmene blir nektet individuelle rettigheter som borgere.
10 Vi tror at alle trossamfunn har rett til å ta sine medlemmers udisiplinerte oppførsel i forhold til trossamfunnets regler og retningslinjer opp til behandling, forutsatt at slik behandling gjelder medlemskap og anseelse, men vi tror ikke noe trossamfunn har myndighet til å forhøre mennesker om retten til liv og eiendom, til å ta fra dem denne verdens gods eller å utsette dem for livsfare eller legemsbeskadigelse eller utsette dem for fysisk avstraffelse. De kan bare utelukke dem fra sitt samfunn og frata dem deres rettigheter som medlemmer.
11 Vi tror at menneskene, skulle henvende seg til sivile domstoler for å få erstatning for alle overgrep, all urettferdig behandling hvor personer er blitt mishandlet eller forulempet, eller eiendomsrett eller rykte er blitt krenket – når det finnes lover som beskytter mot dette – men vi tror at alle mennesker har rett til å forsvare seg selv, sine venner, sin eiendom og sine myndigheter mot ulovlige angrep og overgrep av enhver person når det oppstår kritiske situasjoner hvor man ikke straks kan henvende seg til domstolene for å få deres hjelp.
12 Vi tror det er riktig å forkynne evangeliet til jordens nasjoner og formane de rettferdige til å redde seg fra verdens fordervelse, men vi tror ikke det er riktig å befatte seg med treller eller forkynne evangeliet for dem eller døpe dem mot deres herrers vilje og ønske, ei heller tror vi det er riktig å ha noe med dem å gjøre eller bruke vår innflytelse for å gjøre dem misfornøyd med deres stilling i livet og derved sette menneskers liv i fare – slik innblanding betrakter vi som ulovlig og urettferdig og farlig for freden under ethvert styre som tillater at mennesker holdes som slaver.