Bibliotek
Leksjon 7: Matteus 3

Leksjon 7

Matteus 3

Innledning

Døperen Johannes forkynte og døpte i Judea. Jesus Kristus dro fra Galilea til elven Jordan, hvor han ble døpt av Johannes. Gud Faderen vitnet om at Jesus er hans elskede Sønn.

Undervisningsforslag

Matteus 3:1-12

Døperen Johannes forkynner i Judea

Be klassen forestille seg hva de ville følt hvis en av elevene i klassen hadde reist seg og begynt å forsyne seg med personlige gjenstander som tilhørte de andre elevene. Be dem så om å forestille seg at tyven ber om unnskyldning etter å ha tatt hver gjenstand, men fortsetter å ta gjenstander fra andre elever. Spør:

  • Hva ville du synes om denne elevens unnskyldninger?

  • Hvordan kan denne elevens handlinger ligne på å prøve å omvende seg uoppriktig?

Be elevene lete etter sannheter i Matteus 3 som hjelper oss å forstå hva vi må gjøre for virkelig å omvende oss.

Be en elev lese Matteus 3:1-4 høyt. Be klassen se etter hva som skjedde som skulle bidra til å forberede folket på Frelserens tjenestegjerning.

  • Hvem var døperen Johannes? (Han var sønn av Sakarias og Elisabet, som var Marias slektning. Han hadde Det aronske prestedømmes nøkler [se L&p 13; 84:27–28].)

  • Hva gjorde Johannes?

  • Hva formante Johannes sine tilhørere til å gjøre?

Forklar at Johannes’ misjon hadde blitt forutsagt av Jesaja (Esaias) og andre profeter (se Jesaja 40:3; Malaki 3:1; 1 Nephi 10:7–10). Johannes skulle berede veien for Messias (Jesus Kristus) ved å forkynne omvendelse og døpe med vann.

  • Hvordan tror du det å forkynne omvendelse og døpe med vann bidro til å berede veien for Herren?

Be en elev lese Matteus 3:5-6 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hvordan folket reagerte på Johannes’ budskap.

  • Hvordan reagerte folket på Johannes’ budskap? (De bekjente sine synder og ble døpt. Forklar at det å være villig til å bekjenne sine synder for vår himmelske Fader, og om nødvendig, for bestemte prestedømsledere, er avgjørende for omvendelse [se Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet (2004), 134].)

Be en elev lese Matteus 3:7 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hvem Johannes talte til.

  • Hva sier dette verset om hvem Johannes talte til?

Forklar at fariseerne var en religiøs gruppe jøder hvis navn skilte dem ut. De var stolte av sin strenge overholdelse av Moseloven, og trodde at menneskeskapte tilføyelser til den, kjent som den muntlige lov, var like viktig som selve Moseloven (se Veiledning til Skriftene, “Fariseerne”). Saddukeerne var en liten, men mektig politisk gruppe jøder som ønsket å adlyde Moseloven helt bokstavelig. De trodde ikke på læren om oppstandelse eller evig liv (se Veiledning til Skriftene, “Saddukeerne”).

  • Hva kalte Johannes fariseerne og saddukeerne?

Bilde
Palestinsk hoggorm

Palestinsk hoggorm

© taviphoto/Shutterstock.com

Vis om mulig et bilde av en palestinsk hoggorm og forklar at det er den vanligste giftslangen i Israel. Hoggormer er aktive om natten, og jakter vanligvis ved å gjemme seg og deretter snike seg inn på byttet. Når de føler seg truet, kveiler de seg sammen, freser og hugger til motstanderne sine.

  • Hvorfor tror du Johannes kalte fariseerne og saddukeerne for ormeyngel? (Du kan gjerne påpeke at fariseerne og saddukeere følte seg truet av Johannes, ettersom han fikk mange bort fra deres onde innflytelse og falske læresetninger.)

Forklar at Joseph Smiths oversettelse inneholder flere ord som Johannes uttalte til fariseerne og saddukeerne. Be elevene slå opp i Joseph Smiths oversettelse, Matteus 3:34-36 (i Veiledning til Skriftene). Be en elev lese høyt fra Joseph Smiths oversettelse, Matteus 3:34-36.) “Hvorfor tar dere ikke imot forkynnelsen til ham som Gud har sendt? Hvis dere ikke mottar dette i deres hjerte, mottar dere ikke meg; og hvis dere ikke mottar meg, mottar dere ikke ham om hvem jeg er sendt for å bære vitne; og for deres synder finnes det ingen kappe.

  • Hvem sa Johannes at fariseerne og saddukeerne også forkastet hvis de forkastet hans forkynnelse?

  • Hvordan vil du sammenfatte Johannes’ budskap til dem?

Skriv ordene Bære frukt som er omvendelsen verdig på tavlen.

For å hjelpe elevene å forstå dette uttrykket, kan du påpeke at i Skriftene blir mennesker noen ganger sammenlignet med trær, som frembringer god eller dårlig frukt. Vis eller tegn en frukt, og forklar at den forestiller våre ønsker og handlinger. Du kan drøfte hva “omvendelsen verdig” betyr, se Matteus 3:8, fotnote b i KJV).

Minn klassen på situasjonen du ba dem forestille seg i begynnelsen av leksjonen (en elev som stjeler personlige gjenstander fra andre elever, og deretter fortsetter å gjøre det, selv etter at han har bedt om unnskyldning).

  • Viste eleven omvendelsens prinsipp ved sine ønsker og handlinger? Hvorfor ikke? (Eleven fortsatte å ta gjenstander fra andre elever, selv etter han hadde bedt om unnskyldning.)

  • Hvordan vil du sammenfatte hva det betyr å “bære frukt som er omvendelsen verdig”? (Matteus 3:8). (Elevene kan bruke andre ord, men skulle finne følgende sannhet: Vi viser sann omvendelse til Herren når vi endrer våre ønsker og handlinger for å følge hans læresetninger.)

  • Hvilke ønsker og handlinger viser at vi virkelig har omvendt oss fra våre synder?

For å hjelpe elevene å forstå denne sannheten, kan du skrive følgende eksempler på tavlen: Jukse på skolen, være slem mot søsken, være uvennlig mot eller mobbe andre elever, bruke stygt språk og se på pornografi. Be elevene forklare hvordan en som har omvendt seg fra disse syndene, trolig vil tenke og handle.

Les Matteus 3:10 høyt. Be elevene følge med for å finne konsekvensen av å ikke omvende seg oppriktig. Be elevene fortelle hva de finner ut. Forklar at å bli “hogd ned og kastet på ilden” betyr at de som ikke vil omvende seg, mister Åndens innflytelse og til slutt forspiller det celestiale rikes velsignelser.

Be elevene tenke over eventuelle ønsker eller handlinger de må forandre for virkelig å omvende seg. Oppfordre dem til å vise sann omvendelse ved å endre alle ønsker og handlinger som ikke er i samsvar med Guds læresetninger.

Be elevene lese Matteus 3:11 hver for seg, og se etter hva Johannes sa Frelseren ville gjøre.

  • Hva sier vers 11 om hva Jesus ville gjøre som Johannes ikke kunne? (Jesus ville døpe “med Den hellige ånd og ild”. Forklar at Johannes siktet til det å motta Den hellige ånds gave, den andre halvdelen av dåpens pakt og ordinans. Den hellige ånd helliggjør og lutrer vår sjel som ved ild [se 2 Nephi 31:13–14, 17].)

Sammenfatt vers 12 ved å forklare at det på symbolsk vis beskriver hva som vil skje med de rettferdige som tar imot Jesus Kristus (hveten), og med de ugudelige som forkaster ham (agnene).

Matteus 3:13-17

Jesus Kristus blir døpt, og Faderen hyller ham som sin elskede Sønn

Be elever som har blitt døpt, om å reflektere over sin egen dåp. Be noen av dem fortelle hva de husker.

Forklar at Matteus 3:13-17 forteller om Frelserens dåp. Be elevene se etter likheter mellom sin egen og Frelserens dåp mens de studerer disse versene.

Skriv følgende spørsmål på tavlen:

Av hvem?

Hvordan?

Hvorfor?

La elevene gå sammen to og to. Be hvert par bytte på å lese høyt fra Matteus 3:13-17 og merke seg svarene på disse tre spørsmålene. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du spørre:

  • Hvem døpte Jesus? (Skriv Døperen Johannes på tavlen ved siden av Av hvem?)

  • Hvorfor dro Jesus fra Galilea til elven Jordan for å bli døpt av døperen Johannes? (Minn elevene på at Johannes hadde Det aronske prestedømmes nøkler, og var den eneste mann den gangen som hadde myndighet til å utføre dåpens ordinans. Skriv Riktig myndighet på tavlen ved siden av Døperen Johannes.)

  • Hvilken setning i vers 16 viser hvordan Jesus ble døpt? (Sørg for at elevene forstår at Jesus straks kom “opp av vannet”, noe som viser at han ble døpt ved nedsenkning – med andre ord at han var helt under vann. Skriv Ved nedsenkning på tavlen ved siden av Hvordan?)

Be elevene forestille seg at de var ved elven Jordan da Jesus kom for å bli døpt.

  • Hvorfor var Johannes først motvillig til å døpe Frelseren? (Han visste at Jesu stilling og myndighet var høyere enn hans egen.)

  • Hva sier Jesus i vers 15 om hvorfor han trengte å bli døpt? (“For å fullbyrde all rettferdighet.” Skriv denne setningen på tavlen ved siden av Hvorfor?)

  • Hva tror du dette uttrykket betyr?

Forklar at “for å fullbyrde all rettferdighet” betyr å gjøre alt som vår himmelske Fader krever av oss, slik at vi kan vende tilbake til ham. Dette omfatter å motta frelsens ordinanser, noe Gud krever av alle sine barn, også Jesus. Ved å bli døpt satte Jesus det fullkomne eksempel for oss å følge, han viste ydmykhet, han adlød sin Faders bud og mottok en ordinans som er nødvendig for å oppnå evig liv (se 2 Nephi 31:4–11).

Be elevene bruke svarene på de tre spørsmålene på tavlen til å finne frem til noe vi kan lære av Matteus 3:13–17. Elevene kan bruke andre ord, men bør finne følgende læresetning: Dåp ved nedsenkning av en som har myndighet, er avgjørende for frelse.

  • Hvordan kan din dåp sammenlignes med det eksempel Frelseren satte for oss?

Forklar at Matteus 3:16-17 også hjelper oss å lære om Guddommen. Be elevene lese om igjen disse versene hver for seg for å finne ut hva de lærer oss om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

  • Hvor var hvert medlem av Guddommen da Frelseren ble døpt? (Jesus Kristus var i elven Jordan, Den hellige ånd steg ned over ham som en due, og vår himmelske Fader talte fra himmelen. Du kan gjerne forklare at Den hellige ånd ikke faktisk forvandlet seg til en due. Duen var et tegn eller et symbol på at Den hellige ånd hadde kommet over Jesus.)

  • Hva lærer disse versene oss om Guddommen? (Elevene kan bruke andre ord, men bør finne følgende læresetning: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre adskilte og forskjellige personer.)

Påpek at mange ikke har riktig eller fullstendig kunnskap om Guddommen. Jo mer vi forstår Guddommens sanne natur, desto større kjærlighet kan vi føle for dem, og desto bedre forberedt vil vi være til å undervise og vitne om dem for andre.

For å hjelpe elevene å få en bedre forståelse av identiteten til hvert medlem av Guddommen, kan du dele dem inn i grupper på tre, og be dem slå opp “Gud” i Veiledning til Skriftene. I hver gruppe tildeler du hver av de tre elevene et medlem av Guddommen. Be elevene lese oppføringen for å finne informasjon om det medlemmet de har fått tildelt. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle gruppen sin hva de har lært, og forklare hvorfor det er viktig for oss å kjenne til disse sannhetene.

For å runde av leksjonen, kan du gjerne be elevene bære vitnesbyrd for klassen om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Matteus 3:11. “Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild”

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte hva det vil si å bli døpt med ild:

“Vi har blitt befalt og instruert om å leve slik at vår falne natur forandres gjennom Den hellige ånds helliggjørende kraft. President Marion G. Romney sa at dåpen med ild ved Den hellige ånd ‘forvandler [oss] fra kjødelighet til åndelighet. Den renser, helbreder og lutrer sjelen… Tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse og dåp i vann kommer forut for og er forutsetninger for den, men [dåpen ved ild] er fullbyrdelsen. Ved å motta [denne dåpen ved ild] får man sine klær renset i Jesu Kristi sonende blod” (Learning for the Eternities, red. George J. Romney [1977], 133; se også 3 Nephi 27:19–20).

Med andre ord, når vi blir født på ny og anstrenger oss for å alltid ha Hans ånd hos oss, vil Den hellige ånd helliggjøre og lutre vår sjel som ved ild (se 2 Nephi 31:13-14, 17). Til slutt skal vi stå plettfrie for Gud” (“Skyldfrie hender og et rent hjerte,” Ensign eller Liahona, nov. 2007, 81).

Matteus 3:12. “Han har sin kasteskovl i hånden”

“‘kasteskovlen’ som er nevnt i Matteus 3:12, er et drøftetrau som ble brukt til å kaste hvete opp i luften. Dette gjorde det mulig å skille hveten fra agnene. Hvetekjernene falt ned på bakken, mens vinden blåste bort de lettere agnene. Hveten ble så samlet i en låve, eller et lagerhus, og agnene ble brent. Døperen Johannes forkynte at Frelseren, som skulle komme etter ham, skulle skille de troende fra de ikke-troende på samme måte som hvete ble skilt fra agner (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 17).

Matteus 3:16. Duens tegn

Profeten Joseph Smith forklarte at Den hellige ånd ikke viste seg som en due etter Jesu Kristi dåp. Duen som steg ned, symboliserte at Den hellige ånd var tilstede ved denne anledningen. Joseph Smith sa:

“Duens tegn ble innstiftet før verden ble skapt, til et vitne om Den hellige ånd, og djevelen kan ikke komme i en dues tegn. Den hellige ånd er en person i en persons skikkelse. Den begrenser seg ikke til duens skikkelse, men til duens tegn. Den hellige ånd kan ikke omdannes til en due, men Johannes ble vist en dues tegn for å bekrefte handlingens sannhet, fordi duen er et symbol eller et tegn på sannhet og uskyld” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 81).

Matteus 3:13-17. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre adskilte og forskjellige personer

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte at Guddommens medlemmer er ett, men også adskilte personer:

Vi tror at disse tre guddommelige personene til sammen utgjør én Guddom, som er ett i hensikt, i tjenestegjerning, i vitnesbyrd, i misjon… Jeg tror det er riktig å si at vi tror de er ett i enhver tenkelig betydning, unntatt på den måten at de er tre personer som er én felles “gudematerie”, en treenighetsforestilling som aldri ble fremsatt i Skriftene fordi den ikke er sann” (“Den eneste sanne Gud og Jesus Kristus, som han utsendte,” Ensign eller Liahona, nov. 2007, 40).

Eldste Holland forklarte også at en av grunnene til forvirringen med hensyn til Guddommens natur er at i løpet av det store frafall debatterte “kirkemenn, filosofer og kirkelige ledere” Guddommens natur, og kom til slutt frem til at Gud var ukjennelig og ufattelig (se “Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, som han utsendte,” 40–41).