Da de jødiske lederne hadde arrestert og avhørt Jesus, overlot de ham til Pilatus for å bli stilt for retten og dømt. Pilatus samtykket til Jesu korsfestelse, selv om han ble overbevist om Jesu uskyld. Mens han hang på korset, overlot Frelseren sin mor i apostelen Johannes’ omsorg. Etter at Jesus ble korsfestet, ble hans legeme lagt i en grav.
Jesus blir arrestert og avhørt av jødiske ledere, som deretter fører ham frem for Pilatus
Skriv følgende spørsmål på tavlen:
Når er det vanskeligst å bry seg om andres velbefinnende?
Be noen elever forklare hvordan de vil svare på spørsmålet på tavlen.
Forklar at Jesus Kristus og den romerske guvernøren Pilatus valgte å prioritere, eller vektlegge, forskjellige ting i løpet av hendelsene som er beskrevet i Johannes 18-19. Skriv Jesu Kristi interesser og Pilatus’ interesser på hver sin side av tavlen. Be elevene se etter en sannhet mens de studerer Johannes 18-19, som kan hjelpe dem å vite hvilke interesser de bør prioritere.
Sammenfatt Johannes 18:1-3 ved å forklare at etter at Jesus led i Getsemane, kom Judas Iskariot sammen med vaktstyrken fra yppersteprestene og fariseerne for å arrestere Jesus.
Hvordan tror du at du ville ha reagert hvis du visste at en gruppe væpnede vakter nærmet seg for å arrestere deg og til syvende og sist få deg dømt til døden?
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Johannes 18:4–11 og Lukas 22:50–51. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Jesus reagerte da denne gruppen kom.
Hva sa Jesus til dem som kom for å arrestere ham? (Du kan gjerne forklare at ordene disse i Johannes 18:8 og dem i Johannes 18:9 sikter til apostlene som var sammen med Jesus.)
Hva sier disse versene om hva Jesus Kristus var opptatt av? (Mens elevene svarer, skriver du følgende setninger på tavlen under “Jesu Kristi interesser”: Beskytte sine apostler, helbrede tjenerens øre, gjøre vår himmelske Faders vilje.)
Jesus lot vaktene arrestere seg. De førte ham til Annas, en av de jødiske lederne, og deretter til Kaifas, ypperstepresten, som ønsket å dømme Jesus til døden. Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Da tre forskjellige personer spurte Peter om han var en av Jesu disipler, nektet Peter hver gang for at han kjente ham. Etter at Kaifas hadde avhørt Jesus, førte de jødiske lederne Jesus til Pilatus, den romerske provinsguvernøren i Judea, for å bli stilt for retten og dømt. Bare romerne hadde myndighet til å gjennomføre en dødsdom i Jerusalem.
Forklar at denne rettssaken kan ha funnet sted i Antonia-festningen i nærheten av templet. (Du kan gjerne oppfordre elevene til å slå opp Bibelkart 12: “Jerusalem på Jesu tid”, i Veiledning til Skriftene, og se etter Antonia-festningen [punkt 3 på kartet].)
Be to elever lese høyt henholdsvis Frelserens og Pilatus’ ord, slik de står i Johannes 18:33-37. (Du kan be disse elevene finne replikkene de skal lese, før leksjonen begynner.) Vurder å være fortelleren, eller be en annen elev være fortelleren. Når disse elevene leser sine deler, ber du klassen følge med, og legge merke til hva Pilatus ønsket å vite om Jesus.
Hva sier Johannes 18:33 at Pilatus ønsket å vite om Jesus?
Forklar at de jødiske lederne anklaget Jesus for å utgi seg for å være jødenes konge, for hvis Jesus hevdet å være konge, kunne han bli siktet for oppvigleri eller forræderi mot de romerske myndighetene (se Johannes 19:12), en forbrytelse som kunne straffes med døden.
Hva forklarte Jesus for Pilatus? (Hans rike var “ikke av denne verden” [Johannes 18:36], og han var kommet til jorden for å “vitne for sannheten” [Johannes 18:37].)
Be elevene lese Johannes 18:38-40 hver for seg, og legge merke til hva Pilatus kom frem til med hensyn til Jesus.
Hva kom Pilatus frem til med hensyn til Jesus? (Han sa: “Jeg finner ingen skyld hos ham” [vers 38].)
Hva sier vers 39 om hva Pilatus gjorde for å prøve å få Jesus løslatt?
Sammenfatt Johannes 19:1-5 ved å forklare at romerske soldater pisket og hånet Jesus. Så fremstilte Pilatus Jesus for folket.
Be elevene lese Johannes 19:4, 6 hver for seg, og legge merke til hva Pilatus gjentok til jødene (“Jeg finner ingen skyld hos ham”).
Ettersom Pilatus insisterte på at han ikke hadde funnet noen skyld hos Jesus, hva mente Pilatus sannsynligvis var det rette å gjøre?
Be en elev lese Johannes 19:7 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva de jødiske lederne fortalte Pilatus om Jesus.
Be elevene som leste ordene til Pilatus, Jesus og fortelleren, om å gjenoppta sine roller og lese høyt fra Johannes 19:8-11. Be klassen følge med, og se etter Pilatus’ reaksjon da han hørte at Jesus hadde sagt at han var Guds Sønn.
Hvordan reagerte Pilatus etter at de jødiske lederne fortalte ham at Jesus hadde sagt at han var Guds Sønn?
Hvis du hadde vært i Pilatus’ stilling, hva tror du at du ville ha følt da du hørte hva Jesus sa om din makt som guvernør? Hvorfor?
Forklar at Jesu uttalelse i vers 11 om at de jødiske lederne hadde “større synd”, tydet på at hvis Pilatus ga etter for folkemengdens anmodning og beordret at Jesus skulle bli korsfestet, var Pilatus skyldig i synd, men ikke i samme grad som de som aktivt ønsket Jesus død.
Be elevene lese Matteus 27:19 hver for seg, og legge merke til hva Pilatus’ hustru rådet ham til å gjøre. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Be en elev lese Johannes 19:12-15 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Pilatus ønsket å gjøre med Jesus, og hvordan jødene reagerte.
Hva sa de jødiske lederne til Pilatus da de fikk vite at han ønsket å løslate Jesus?
Minn elevene på at keiseren var den romerske keiseren som hadde gitt Pilatus hans stilling som Judeas guvernør. Ved flere tidligere anledninger hadde Pilatus beordret romerske soldater til å drepe jøder, og han hadde vanhelliget noen av deres hellige religiøse tradisjoner. Pilatus’ handlinger hadde blitt rapportert til keiseren, og keiseren hadde refset Pilatus (se kap. 34, merknad 7, i James E. Talmage, Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 476-77).
Hva kunne ha skjedd med Pilatus om jødene hadde rapportert at han ikke var en “venn” av keiseren (vers 12)? (Hvis keiseren hadde mistanke om at Pilatus var illojal mot ham, ville han kanskje ha fratatt Pilatus hans stilling og makt som guvernør.)
Forklar at Pilatus måtte velge mellom å beskytte sine egne interesser og å løslate Frelseren, som han visste var uskyldig.
Be en elev lese Johannes 19:16 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Pilatus valgte å gjøre.
Hva valgte Pilatus å gjøre?
Hva sier dette valget om hva Pilatus trolig var mest opptatt av? (Når elevene svarer, kan du skrive følgende på tavlen under “Pilatus’ interesser”: Seg selv, sin stilling og makt.)
Hvilket prinsipp kan vi lære av Pilatus’ beslutning om å sette sine egne interesser foran å løslate Frelseren, som han visste var uskyldig? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Å sette våre egne interesser foran å gjøre det rette, vil lede oss til å synde.)
Kan du nevne noen situasjoner der vi kan bli fristet til å sette våre egne interesser foran å gjøre det rette?
Hva kan vi gjøre for å overvinne fristelsen til å sette våre egne interesser foran å gjøre det rette?
Be elevene merke seg hva de kan lære om Kristi karakter sammenlignet med Pilatus’ karakter når de studerer de siste øyeblikkene av Jesu Kristi jordiske liv.
Jesus blir korsfestet, og hans legeme blir lagt i en grav
Sammenfatt Johannes 19:17-24 ved å forklare at Jesus bar korset sitt til Golgata, hvor han ble korsfestet.
Be en elev lese Johannes 19:25-27 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem som var tilstede da Jesus ble korsfestet.
Hvem sto ved korset da Jesus ble korsfestet? (Når elevene har svart, kan du forklare at setningen “den disippel som [Jesus] elsket” [vers 26], sikter til apostelen Johannes, som også var kjent som Johannes den elskede.)
Hva sier vers 26-27 om hvem Jesus var opptatt av da han hang på korset? Hva ba han Johannes om å gjøre? (Ta vare på hans mor som om hun var Johannes’ egen mor. På tavlen under “Jesu Kristi interesser” skriver du sin mors velbefinnende.)
Gi om mulig elevene en kopi av følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum. Be en elev lese uttalelsen høyt.
Bilde
Eldste David A. Bednar
“Karakter kommer til uttrykk… i evnen til å se andre menneskers lidelse når vi selv lider, i evnen til å se andres hunger når vi er sultne, og i evnen til å strekke oss ut og vise medfølelse med andres åndelige kvaler når vi er midt i vår egen åndelige nød. Med andre ord vises karakter ved å se og strekke seg utover når den naturlige og instinktive reaksjonen er å være selvopptatt og vende seg innover. Dersom en slik evne faktisk er det viktigste kjennetegnet på moralsk karakter, da er verdens Frelser det fullkomne eksempel på den slags konsekvent og nestekjærlig karakter” (“The Character of Christ” [Brigham Young University–Idaho Religion Symposium, 25. jan. 2003], 2–3).
Basert på det vi har lært av Johannes 18-19 om Frelserens karakter, hva kan vi gjøre for å følge hans eksempel? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Vi kan følge Frelserens eksempel ved å velge å hjelpe andre, også når vi selv trenger hjelp.)
Hvordan kan vi overvinne trangen til først og fremst å tenke på oss selv, og velge å hjelpe andre, også når vi selv kan trenge hjelp?
Når har du sett noen følge Frelserens eksempel ved å velge å hjelpe andre, selv om han eller hun selv trengte hjelp?
Du kan gjerne bære ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus og det fullkomne eksempel han har satt på å sette andres behov foran sine egne. Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hva de vil gjøre for å følge Frelserens eksempel.
Gi et sammendrag av Johannes 19:28-42 ved å forklare at etter Jesu død ba Josef av Arimatea Pilatus om å få Jesu legeme. Josef og Nikodemus stelte deretter Frelserens legeme og la det i en grav, som Josef hadde gitt.
“Disse ordene [‘det er meg’] er oversatt fra de greske ordene egō eimi, som brukes mange andre steder i Johannes som henvisning til Jesu Kristi guddommelighet… Da Frelseren hadde sagt disse ordene, ‘vek [mennene og vaktstyrken] tilbake og falt til jorden’ (Johannes 18:6), ‘tilsynelatende ute av stand til å utøve makt over Jesus med mindre han lot dem gjøre det’ (Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 1:780). ‘Kristi enkle verdighet og den milde, men samtidig bydende kraft som utgikk fra ham, viste seg å være mektigere enn voldsmennenes sterke våpen.’ (James E. Talmage, Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 451). Denne detaljen viser at Frelseren hadde evnen til å overmanne sine fangevoktere, men frivillig underkastet seg arrestasjon og korsfestelse” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 256).
Johannes 19:12, 16. Hvorfor tok Pilatus en avgjørelse han visste var gal?
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum ga dette nyttige innblikket i hvorfor Pilatus tok en beslutning han visste var gal:
“Hva var grunnen til Pilatus’ svakhet? Han var keiserens representant, den keiserlige prokurator med makt til å korsfeste eller å frigi, og han var offisielt autokrat. At han var overbevist om at Kristus var uskyldig, og at han ønsket å redde ham fra korset, er hevet over tvil. Hvorfor vaklet og nølte Pilatus, og hvorfor ga han til sist efter, stikk i strid med sin samvittighet og sitt ønske? Fordi han tross alt var mer slave enn fri. Han var en slave av sin fortid. Han visste at om det ble fremført klagemål mot ham i Rom, ville hans korrupsjon og grusomheter, hans utpressinger og den uforsvarlige massakre han hadde forårsaket, bli trukket frem mot ham. Han var den romerske regent; men folket som han offisielt hersket over, frydet seg over å se ham krype sammen da de med et ondskapsfullt knall svingte pisken over hodet på ham og truet med å innrapportere ham til hans keiserlige herre, Tiberius.” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 470).
Eldste Talmage sa videre at “Pilatus visste hva som var riktig, men manglet moralsk mot til å gjøre det rette” (kap. 34, merknad 7 i Jesus Kristus, 476).
Johannes 19:31-36. “Jødene [bad] Pilatus om at deres ben måtte brytes”
Ofre for korsfestelse ble noen ganger pint i flere dager før de døde. Når korsfestede personer var døde, lot romerne vanligvis liket henge på korset for å avskrekke andre mulige forbrytere. Moseloven forbød imidlertid å la likene av forbrytere henge på et tre over natten (se 5 Mosebok 21: 22-23). Med hensyn til Jesu korsfestelse, var dessuten neste dag sabbaten. Derfor prøvde de jødiske lederne, som ønsket å få likene fjernet fra korsene før sabbaten begynte ved solnedgang, å få de tre mennene på korsene til å dø fortere ved å be om at deres ben måtte brytes. Dette vil gi ofrene kramper i brystet og begrenset pust fordi de ikke lenger kunne bruke benene til å bære vekten sin. Da de hadde brukket benene på de to andre korsfestede mennene, oppdaget de romerske soldatene at Jesus allerede var død, og så derfor ikke noe behov for å brekke benene hans.
Dette viktige øyeblikket på korset oppfylte en profeti i Det gamle testamente: “Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt” (Salmene 34:21). I tillegg hadde Herren befalt Israel at påskelam, som bebudet Jesu offer som Guds lam, ikke skulle få sine ben brutt (se 2 Mosebok 12:46).