Den hellige ånd ledet Paulus og hans ledsagere til å forkynne evangeliet i Makedonia (nordlige Hellas) En kvinne ved navn Lydia tok imot evangeliet og ble døpt. Etter at Paulus hadde drevet ut en ond ånd av en slavepike, ble han og Silas slått og kastet i fengsel. Den natten ble de mirakuløst befridd fra fengslet, og etterpå døpte de fangevokteren og hans husstand.
Paulus og hans ledsagere forkynner evangeliet i Makedonia
Skriv på tavlen følgende uttalelse av President Thomas S. Monson. (Denne uttalelsen finnes i “Ånden gir liv,” Ensign, juni 1997, 5.)
“Utsett aldri en tilskyndelse” (President Thomas S. Monson).
En tilskyndelse er følelser eller inntrykk vi mottar fra Den hellige ånd som forteller oss at vi skal si eller gjøre noe. Hva kan skje hvis noen utsetter å gi akt på en tilskyndelse?
Be elevene, mens de studerer Apg 16, om å se etter et prinsipp som kan hjelpe dem å få en ytterligere forståelse av hvor viktig det er å gi akt på Den hellige ånds tilskyndelser.
Oppsummer Apg 16:1-5 ved å forklare at Paulus, Silas og en hedningekonvertitt ved navn Timoteus reiste til flere grener av Kirken for å kunngjøre beslutninger tatt av Kirkens ledere i Jerusalem, som ville ha betydning for hele Kirken og styrke Kirkens medlemmer i troen.
Be en elev lese Apg 16:6-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan Paulus og hans ledsagere (sannsynligvis også Lukas) visste hvor de skulle dra når de var på reise.
Hvordan visste Paulus og hans ledsagere hvor de ikke skulle dra? Hvordan visste de hvor de skulle dra?
Hva så Paulus i et syn?
Hvordan reagerte Paulus og hans ledsagere på Paulus’ syn?
Oppsummer Apg 16:11-13 ved å forklare at Paulus og Silas reiste i mange dager helt til de kom til Fillipi, en by i Makedonia. (Du vil kanskje be elevene slå opp kartsidene bakerst i Bibelen, “Paulus’ misjonsreiser,” og finne Fillipi.) På sabbatsdagen dro de ut av byen for å be nær en elvebredd, og begynte å snakke med kvinnene som var samlet der.
Be en elev lese Apg 16:14-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan en kvinne ved navn Lydia reagerte på Paulus’ lære. (Du kan gjerne forklare at uttrykket “en purpurkremmerske” [vers 14] viser til at Lydia solgte purpurfarge, som var svært kostbar, hvilket sannsynligvis betyr at Lydia var en kvinne med velstand og innflytelse.)
Hvordan reagerte Lydia på Paulus’ lære? (Det kan være bra å forklare at gav akt på betyr at hun var oppmerksom.)
Hvilke uttrykk i Apg 16:14 indikerer at Lydia var rede til å motta evangeliet?
Hvilket prinsipp kan vi lære fra Paulus’ opplevelse om hva som kan skje hvis vi følger åpenbaring? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de forstår at når vi følger åpenbaring fra Gud, kan vi bli ledet til dem som er rede til å motta evangeliet. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Påpek at ved å følge åpenbaring kan vi også hjelpe andre til å begynne eller fortsette prosessen med å bli rede til å motta evangeliet.
For å hjelpe elevene å få en ytterligere forståelse av dette prinsippet, be en elev om å lese følgende uttalelse fra eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva vi må gjøre for å bli ledet til dem som er rede til å motta evangeliet.
Bilde
Eldste Dallin H. Oaks
“Vi må be om Herrens hjelp og veiledning så vi kan være redskaper i hans hender for en som er rede nå – en han vil at vi skal hjelpe i dag. Så vi må være våkne og høre og gi akt på tilskyndelsene fra hans Ånd om hvordan vi skal gå frem.
Disse tilskyndelsene vil komme. Vi vet av utallige personlige vitnesbyrd at Herren på sin egen måte og i sin egen tid forbereder personer til å ta imot hans evangelium. Slike personer er søkende, og når vi søker å finne dem, vil Herren besvare deres bønner ved å besvare våre. Han vil tilskynde og veilede dem som ønsker og oppriktig søker veiledning om hvor, når og hvem de skal gi hans evangelium” (“Del evangeliet med andre,” Liahona, jan. 2002, 8).
Ifølge eldste Oaks, hva må vi gjøre for å bli ledet til dem som er rede til å motta evangeliet?
Overvei å dele en egen erfaring om hvordan det å gi akt på Åndens tilskyndelser ledet deg til noen som var rede til å motta evangeliet, eller hvordan en annen persons aktsomhet for Åndens tilskyndelser ledet ham eller henne til å finne deg da du var rede til å motta evangeliet. Be noen få elever om å dele en erfaring de eller noen de kjenner har hatt, der han eller hun ble ledet til noen som var rede til å motta evangeliet.
Be elevene grunne på hvordan, hvor, når og med hvem de kan dele evangeliet. Oppfordre dem til å skrive ned alle tilskyndelser de mottar og fortsette å be om veiledning.
Paulus og Silas kastes i fengsel og blir deretter befridd
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Apg 16:16-19. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus gjorde da han snakket med en “slavepike” (vers 16), som var besatt av en ond ånd. Du kan gjerne forklare at spådom er prosessen med å forutsi eller prøve å forutsi fremtiden ved bruk av overnaturlige midler.
Hva gjorde Paulus til slutt med den onde ånden som piken var besatt av?
Hvilket problem fikk pikens herrer i byen etter at Paulus hadde kastet den onde ånden ut av henne?
Oppsummer Apg 16:20-24 ved å forklare at mennene som ikke lenger kunne tjene penger på piken, fremsatte Peter og Silas for “styresmennene” (vers 20), eller lokale autoriteter, og hevdet at Peter og Silas hadde lært folket at de ikke skulle følge romersk lov. På styresmennenes befaling, ble Paulus og Silas slått og kastet i fengsel, og deres føtter ble bundet slik at de ikke kunne gå.
For å hjelpe elevene å forstå innholdet i Apg 16:25-36, la elevene gå sammen to og to og gi hvert par et papirark. Skriv følgende oversikt på tavlen og be hvert par kopiere oversikten på arket sitt.
Be hvert par å lese høyt versene i oversikten og deretter etter tur tegne enkle bilder som representerer hver av de seks versegrupperingene (en elev i paret kan tegne bilder som representerer tre av versegrupperingene, og den andre eleven kan tegne bilder som representerer de andre tre). Etter tilstrekkelig tid, kan du be dem vise og enkelt forklare bildene sine for et annet elevpar eller for hele klassen.
For å hjelpe elevene å få en større forståelse av Apg 16:25–36, still følgende spørsmål:
Hvordan svarte Paulus og Silas på fangevokterens spørsmål om hvordan han kunne bli frelst?
Hva gjorde fangevokteren for å vise sin tro på Jesus Kristus.
Hvilket prinsipp kan vi lære fra Apg 16:31–33 om hva vi må gjøre for å bli frelst? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner frem til følgende sannhet: Frelse krever tro på Jesus Kristus, og vi stadfester vår tro på ham ved å bli døpt.)
Forklar at frelse betyr “å bli frelst fra både fysisk og åndelig død” (se Veiledning til Skriftene, “Frelse,” scriptures.lds.org).
Hvordan viser det å bli døpt vår tro på Jesus Kristus?
Hvilke andre måter kan vi vise vår tro på Jesus Kristus på, i tillegg til å bli døpt?
Oppsummer Apg 16:35-40 ved å forklare at styresmennene sendte bud til fangevokteren om å sette Paulus og Silas fri. Paulus nektet å gå fordi han kjente sine rettigheter som romersk statsborger og visste at de behandlet ham urettferdig. Det var ulovlig å slå en romersk borger uten først å avholde rettssak. Da styresmennene fant ut at Paulus og Silas var romere, ble de redde fordi de visste at om deres overordnede fant ut at de hadde behandlet en romersk borger slik de hadde gjort, kunne de bli straffet, kanskje med døden. Styresmennene kom til fengslet, løslot Paulus og Silas, og ba dem forlate byen.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere drøftet i Apg 16.
Bilde
kjenn skriftene ikon
Kjenn Skriftene – gjennomgang
Bruk den tilhørende oversikten for å gjennomgå de Kjenn Skriftene- skriftstedene elevene har studert så langt i år. Les høyt spørsmålet eller bekymringen i venstre kolonne i oversikten og be elevene finne det Kjenn Skriftene-skriftstedet som kan gi et svar (svarene står i høyre kolonne i oversikten). Du kan gjerne lese høyt spørsmålene eller bekymringene i tilfeldig rekkefølge. Etter at elevene har funnet et skriftsted, spør dem hvordan dette skriftstedet kan hjelpe en som har denne bekymringen.
Jeg er redd for å etterleve det jeg tror på. Jeg er redd for hva andre skal synes om meg.
Jeg er glad i min himmelske Fader, men jeg har vanskelig for å være glad i en av vennene mine akkurat nå. Forventer virkelig Gud at jeg skal være glad i ham eller henne også?
Jeg vet at som prestedømsbærer er jeg forpliktet til å dra på misjon dit Herren kaller meg, men jeg er bekymret for å bli sendt langt bort fra alle jeg kjenner, og for å bli ensom.
Noen mennesker sier det egentlig ikke betyr noe om jeg velger å følge Jesus Kristus eller noen andre. Så lenge jeg er en god person, vil jeg komme til himmelen.
Apostlenes gjerninger 16:1-3. Hvorfor foretok Paulus omskjærelse av Timoteus selv om det ikke lenger var krevet?
“Selv om det ikke lenger var krevet at hedningekonvertittene skulle omskjæres…, omskar Paulus Timoteus før deres misjonstjeneste sammen ‘av hensyn til de jødene som bodde i de traktene’ (Apg 16:3). Etter å ha blitt omskåret, [i denne overgangsperioden] kunne Timoteus arbeide mer effektivt blant jødene, som ville føle at en uomskåret misjonær manglet respekt for Israels Gud og hans lover … For evangeliet skyld tilpasset Paulus sin adferd noen ganger for å nå frem til både jødene og hedningene (se Apg 21:20-26; 1 Korinterbrev 9:20-22). Han lærte også hedningene til å villig holde seg borte fra enhver adferd som kunne oppfattes som støtende for jødene, selv om det kanskje ikke hadde blitt forbudt av noe bud (se Romerne 14:13-15; 1 Korinterbrev 8:9-13)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 312).
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte:
“Vitnesbyrdet til den djevel-ledede piken var sant. Paulus og Silas var profeter, de hadde ord og kraft til frelse. Men sanne vitnesbyrd fra Satans tjenere leder ikke til frelse. I virkeligheten sa piken: ‘Bare tro på Paulus og Silas og denne Jesus som de forkynner om. Jeg er enig i at de og deres Herre er av Gud, og siden vi nå er enige på det punktet, kan dere også fortsette å følge meg og nyte fruktene av mine spådommer.’ Og det finnes mange andre utøvere av falske religioner som ærer Jesus og hans lære med sine lepper slik at folket lettere vil følge dem og deres spesielle ‘frelsende’ nåde. Det var av denne ene grunn at Jesus selv forbød de djevlene han hadde kastet ut å vitne om at han var Guds sønn. (Lukas 4:41.)” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:149.)