Bibliotek
Leksjon 25: Matteus 22:15-46


Leksjon 25

Matteus 22:15-46

Innledning

Mens Jesus fortsatte å undervise i templet, forsøkte fariseerne og saddukeerne å lure ham ved å stille ham vanskelige spørsmål. Han svarte på spørsmålene deres og underviste dem å adlyde landets lover og å holde de to store bud.

Undervisningsforslag

Matteus 22:15-22

Fariseerne prøver å lure Frelseren ved å spørre ham om det er lovlig å betale skatt

  • Hva er noen viktige lover som myndighetene har vedtatt i vårt samfunn? Hvorfor tror du de er viktige?

Be elevene hver for seg overveie om det er noen lover de ikke adlyder så godt som de burde. Når elevene studerer Matteus 22:15-22, kan du be dem se etter hva Jesus Kristus underviste om å etterleve landets lover.

Minn elevene på at den siste uken av Frelserens liv, underviste han daglig i templet i Jerusalem (se Lukas 19:47; 22:53). Be en elev lese Matteus 22:15 høyt, og be klassen følge med og se etter hva fariseerne prøvde å gjøre med Frelseren.

  • Hva betyr uttrykket “fange ham i ord”?

Be en elev lese Matteus 22:16-17 høyt, og be klassen se etter hvordan fariseerne prøvde å lure Frelseren. Forklar at ordet skatt i vers 17 betyr vanlig skatt vi betaler til Staten, og at Cæsar var keiser i Romerriket, som hersket over Israel på den tiden.

  • Hvordan var spørsmålet de stilte Jesus Kristus, en mulig felle? (Hvis Frelseren sa at det var riktig å betale skatt til Romerriket, ville jødene betrakte ham som en tilhenger av Roma og som illojal mot sitt eget folk. Hvis Frelseren sa at det ikke var tillatt å betale skatt, kunne fariseerne beskylde Jesus for forræderi og anmelde ham til de romerske myndighetene.)

Be en elev lese Matteus 22:18-21 høyt, og be klassen se etter hvordan Frelseren svarte på fariseernes spørsmål. Forklar at setningen “gi da keiseren det som keiserens er” i vers 21 sikter til vår forpliktelse til å adlyde landets lover, for eksempel loven om å betale skatt. Hold opp en mynt og spør:

  • Hvorfor var Frelserens svar et perfekt svar på fariseernes spørsmål?

  • Hvilken sannhet kan vi lære av Frelserens undervisning at vi skulle “gi da keiseren det som keiserens er”? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Herren forventer at vi er gode borgere og adlyder landets lover [se også 12. trosartikkel].)

  • Hvorfor tror du det er viktig for oss som Jesu Kristi disipler å være gode borgere og adlyde landets lover? (Se L&p 58:21.)

Be elevene lese Matteus 22:22 hver for seg, og se etter hvordan fariseerne reagerte på Frelserens svar. Be elevene fortelle hva de finner ut.

Matteus 22:23-34

Frelseren underviser saddukeerne om ekteskap og oppstandelsen

Forklar at i tillegg til fariseerne, forsøkte også saddukeerne å fange Frelseren i hans ord da han underviste i templet. For å hjelpe elevene å forstå saddukeernes oppfatninger, kan du be dem lese oppføringen “Saddukeere” i Veiledning til Skriftene. Be elevene se etter hva saddukeerne trodde og ikke trodde.

  • Hvilke trosoppfatninger forkastet saddukeerne?

Be en elev lese Matteus 22:23-28 høyt, og be klassen se etter hvordan saddukeerne prøvde å lure Frelseren.

  • Hvordan vil du sammenfatte spørsmålet Saddukeerne stilte Frelseren?

Forklar at saddukeerne bevisst feiltolket en gammeltestamentlig skikk som var beregnet på å sørge for enker (se 5 Mosebok 25:5-6; Bible Dictionary, “Levirate marriage”). De forsøkte å overdrive denne skikken for å avvise læren om oppstandelsen.

Be en elev lese Matteus 22:29-30 høyt, og be klassen se etter Frelserens svar på saddukeernes spørsmål.

  • Hvordan svarte Frelseren på spørsmålet?

For å hjelpe elevene å forstå Frelserens svar, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:

Bilde
Eldste Bruce R. McConkie

“[Jesus Kristus] benekter ikke, men begrenser den rådende oppfatning at det ville være mulig å gifte seg i himmelen. Han sier at så langt ‘de’ (saddukeerne) angår, at så langt ‘de’ (‘denne verdens barn’) angår, vil ikke familieenheten fortsette i oppstandelsen…

‘Derfor, når de [de som ikke vil, ikke gjør det eller ikke kan etterleve loven om evig ekteskap] ikke lenger er i verden, hverken tar de til ekte eller gis de til ekte’ [L&p 132:16].

Det vil si at det ikke er mulig å gifte seg i himmelen for dem som Jesus talte til, for dem som ikke engang tror på en oppstandelse, og langt mindre på alle de andre frelsende sannhetene” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:606).

For å hjelpe elevene å forstå Frelserens budskap i Matteus 22:29-30, kan du forklare at Herren åpenbarte mange viktige sannheter om evig ekteskap til profeten Joseph Smith. Be en elev lese Lære og pakter 132:15-17 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren åpenbarte til Joseph Smith om ekteskap.

  • Hvem sa Herren at ikke ville ta “til ekte eller gis til ekte” (vers 16) i oppstandelsen?

  • Hvilken sannhet underviste Frelseren i Matteus 22:30 og Lære og pakter 132:15-17 om ekteskap og livet etter døden? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: De som ikke blir beseglet til sin ektefelle ved prestedømmets myndighet i jordelivet eller ved stedfortredende ordinanser i templene, vil ikke være gift i den kommende verden.)

Be en elev lese Matteus 22:31-33 høyt, og be klassen legge merke til hvilke andre sannheter Frelseren underviste saddukeerne om oppstandelsen.

  • Hva sa Frelseren i vers 32 som viser at oppstandelsen er reell?

  • Hvordan reagerte folket da de hørte Frelseren undervise disse læresetningene?

Matteus 22:34-40

Frelseren underviser om de to store bud

Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken så mange bud som de kan komme på i løpet av ett minutt. Be elevene fortelle hvor mange bud de klarte å skrive.

Forklar at jødedommen lærer at Moseloven inneholder 613 bud. Be en elev lese Matteus 22:35-36 høyt. Be klassen følge med, og se etter spørsmålet en av fariseerne stilte Frelseren om disse budene.

  • Hvilke spørsmål stilte fariseeren Frelseren?

Før elevene ser på Frelserens svar, kan du be dem sette ring rundt et bud på listen sin som de tror er det “største” eller viktigste budet. Be noen elever fortelle hvilket bud de satte ring rundt, og forklare hvorfor de satte ring rundt det.

Be en elev lese Matteus 22:37-40 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Frelseren svarte på fariseerens spørsmål.

  • Hva er det største budet? Hva er det nest største budet? (Forklar at disse to budene fantes i Moseloven [se 5 Mosebok 6:5; 3 Mosebok 19:18]. Forklar også at Herrens befaling om å “elske din neste” handler om hvordan vi behandler andre.)

  • Hvorfor tror du disse budene regnes som de største budene?

  • Hva betyr det i vers 40 at “på disse to bud hviler hele loven og profetene”? (Hjelp elevene å forstå at alle budene Gud åpenbarte i Moseloven og gjennom profetene i Det gamle testamente, hadde til hensikt å hjelpe folk å vise sin kjærlighet til Gud og sin neste.)

  • Hvis alle bud har til hensikt å hjelpe oss å holde de to store bud, hvilket prinsipp kan vi lære av vers 40 om hvor viktig det er å holde alle Guds bud? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi virkelig elsker Gud og elsker vår neste som oss selv, vil vi anstrenge oss for å holde alle Guds bud.)

For å illustrere dette prinsippet, kan du be elevene se på listen over bud de laget i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be dem om å sette en stjerne ved de budene som viser kjærlighet til Gud, og en firkant ved de budene som viser kjærlighet til vår neste. (Noen bud kan merkes med både en stjerne og en firkant.) Be elevene velge ett av budene på listen sin, og forklare hvordan det å adlyde dette budet gjør det mulig for oss å vise vår kjærlighet til Gud, vår kjærlighet til vår neste, eller begge deler.

  • Hvilke følelser har du hatt når du har valgt å adlyde et bestemt bud for å vise din kjærlighet til Gud eller til en annen person?

Bær vitnesbyrd om prinsippet om at hvis vi virkelig elsker Gud og elsker vår neste som oss selv, vil vi holde alle Guds bud. Be elevene tenke på et bud de kan adlyde mer trofast for å vise sin kjærlighet til vår himmelske Fader eller til en annen person, og oppmuntre dem til å sette seg som mål å gjøre det. Be dem skrive dette målet i notatboken eller skriftstudiedagboken.

Matteus 22:41-46

Frelseren spør fariseerne hva de mener om Kristus

Forklar at etter at Frelseren besvarte fariseernes og saddukeernes spørsmål, stilte han fariseerne noen spørsmål.

Be en elev lese Matteus 22:41-42 høyt, og be klassen se etter hva Frelseren spurte fariseerne.

  • Hvilke spørsmål stilte Jesus Kristus fariseerne?

  • Hvordan svarte fariseerne?

Forklar at de fleste jøder visste at Kristus, eller Messias, ville være en etterkommer av kong David. Fariseerne trodde at Messias ville bli kronet til konge av Israel, og hjelpe dem å beseire utenlandske fiender (som Roma) og oppnå sin frihet, slik kong David tidligere hadde gjort. Gi et sammendrag av Matteus 22:43-46 ved å forklare at Jesus underviste fariseerne at i henhold til deres egne skrifter, var Kristus mer enn bare Davids sønn – han var også Guds Sønn. Eller, slik det senere ble åpenbart til Johannes den elskede, er Kristus både “Davids rotskudd og ætt” (Åpenbaringen 22:16). Han er både Davids Herre og hans etterkommer.

Be elevene overveie hvordan de ville svare på spørsmålet “Hva mener dere om Messias?” Avslutt med ditt vitnesbyrd om Frelseren.

Bilde
Kjenn Skriftene-ikon
Kjenn Skriftene – Matteus 22:36-39

Gi elevene tid til å skrive ordene fra Matteus 22:36-39 på notatkort eller små papirlapper. Be elevene ha kortene sine med seg og se på dem med jevne mellomrom i løpet av dagen som hjelp til å huske å holde det første og andre bud.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Matteus 22:21. “Gi da keiseren det som keiserens er”

Setningen “gi da keiseren det som keiserens er” i Matteus 22:21 sikter til vår plikt til å adlyde landets lover, for eksempel loven om å betale skatt. Men hva gjør vi hvis landets lover er i strid med Guds lover? Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum ga følgende råd:

“Vi må noen ganger utfordre lover som kan innskrenke vår frihet til å praktisere vår tro, noe vi gjør i kraft av vår grunnlovsfestede rett til fri religionsutøvelse” (“Balanse mellom sannhet og toleranse,” Liahona, feb. 2013, 28).

Eldste Dallin H. Oaks sa også at når landets lover tillater syndig oppførsel, er vi fortsatt bundet til å adlyde Guds lover:

“Vår tolvte trosartikkel fastslår vår tro på å være underlagt sivil myndighet og å ‘adlyde, hedre og oppholde lovene’. Men menneskets lover kan ikke gjøre moralsk det Gud har erklært umoralsk. Engasjement for vår høyeste prioritet – å elske og tjene Gud – krever at vi ser på hans lov som vår adferdsnorm. For eksempel er vi fortsatt under guddommelig befaling om ikke å drive hor eller utukt, selv om disse handlingene ikke lenger er forbrytelser ifølge lovene i statene eller landene vi bor i. Likeledes kan ikke lover som legaliserer såkalt ‘homofilt ekteskap’, forandre Guds lov om ekteskap eller hans bud og våre normer angående det” (“Ingen andre guder,” Ensign eller Liahona, nov. 2013, 75).

Matteus 22:23-30. Ekteskap i oppstandelsen

“En viktig nøkkel til å forstå Frelserens ord er å huske at de ble uttalt til saddukeerne, ‘som sier at det ikke er noen oppstandelse’ (Matteus 22:23). Derfor var ikke spørsmålet de stilte Frelseren, oppriktig – de var ikke egentlig interessert i å vite om ekteskap i oppstandelsen. Frelserens svar at ‘i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte’ (Matteus 22:30; uthevelse tilføyd) var rettet til de aktuelle personene, som var saddukeere, for spørsmålsstillerne sa at ‘nå var det hos oss sju brødre’ (Matteus 22:25; uthevelse tilføyd). For dem som ikke gifter seg for evigheten, varer ikke ekteskapet utover dette liv (se L&p 132:15-17). I disse siste dager har Herren åpenbart at ekteskapet bare kan være evig hvis det er inngått i henhold til hans lov, forrettet av en som har myndighet, og beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd (se L&p 132:19).

En annen nøkkel til å forstå Frelserens ord er å innse at da saddukeerne henviste til Mose ord (se Matteus 22:24), henviste de til det som noen ganger kalles ‘leviratekteskap’. Ifølge Moseloven var det slik at når en mann døde og etterlot seg sin hustru barnløs, skulle hans bror gifte seg med den avdøde mannens hustru for å forsørge henne og få barn for den avdøde mannen (se 5 Mosebok 25:5; Bible Dictionary, ‘Levirate marriage’)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 66–67).

Matteus 22:35-40. De to store bud

President Ezra Taft Benson sa følgende om det første og det andre store bud:

“Å elske Gud av hele ditt hjerte, sjel, sinn og styrke er altoppslukende og altomfattende. Det er ingen lunken innsats. Det er fullstendig forpliktelse av alt vi er og står for – fysisk, mentalt, følelsesmessig og åndelig – til å elske Herren.

Bredden, dybden og høyden i denne Guds kjærlighet strekker seg til alle sider av livet. Enten våre ønsker er åndelige eller timelige, skulle de ha sin rot i kjærlighet til Herren. Våre tanker og kjærlige følelser skulle konsentreres om Herren…

Hvorfor satte Gud det første bud først? Fordi han visste at hvis vi virkelig elsket ham, ville vi ønske å holde alle hans andre bud…

“Når vi setter Gud først, faller alt annet inn på sin rette plass, eller det glir ut av vårt liv. Vår kjærlighet til Herren vil bestemme fordringene på vår kjærlighet, kravene på vår tid, interessene vi arbeider videre med, samt vår prioritering.

Vi skulle sette Gud foran alle andre

Vi velsigner vår neste mest når vi setter det første bud først” (“Det store bud – elsk Herren,” Lys over Norge, juli 1988, 3; se også Markus 12:28–34).

Matteus 22:45. “Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?”

Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum forklarte at Jesus Kristus var Jehova:

“Jesus Kristus er Davids sønn ved fysisk avstamming… Men selv om Jesus ble født i kjødet så sent i århundrene som ‘tidenes midte’ var han Jehova, Herre og Gud, før David, Abraham eller Adam levde på jorden” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 407).