Fariseerne og de skriftlærde klaget over Frelserens omgang med tollere og syndere. Frelseren svarte med å fortelle lignelsene om det tapte får, den tapte sølvpengen og den fortapte sønn.
Jesus forteller lignelsen om det tapte får og den tapte mynten
Innled leksjonen ved å spørre elevene om de noen gang har mistet en gjenstand som var verdifull for dem.
Hva var dere villige til å gjøre for å finne den? Hvorfor?
Hva tror du det betyr at en person er åndelig “bortkommet”? (Hjelp elevene å forstå at dette kan sikte til dem som ennå ikke har mottatt Jesu Kristi gjengitte evangelium eller ikke for tiden lever i henhold til evangeliets læresetninger.)
Be klassen tenke på noen de kjenner som kan være åndelig bortkommet. Be dem tenke over hva de føler for vedkommende.
Forklar at Lukas 15 inneholder Frelserens læresetninger om dem som er åndelig bortkommet. Be elevene se etter sannheter i Lukas 15 om hva vår himmelske Fader føler for dem som er åndelig bortkommet, og vårt ansvar overfor dem.
Be en elev lese Lukas 15:1-2 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvem som holdt seg nær til Jesus, og hva fariseerne og de skriftlærde klaget over.
Hvem holdt seg nær til Frelseren? Hvorfor klaget fariseerne og de skriftlærde?
Hva viser denne klagingen om fariseerne og de skriftlærde?
Forklar at Frelseren svarte med å fortelle tre lignelser – en om en bortkommet sau, en om en tapt sølvpenge og en om en fortapt sønn. Disse lignelsene skulle både gi håp til synderen og fordømme fariseerne og de skriftlærdes hykleri og selvgodhet. Be elevene legge merke til hvorfor emnet for hver lignelse gikk tapt, og hvordan det ble funnet.
Kopier følgende oversikt på tavlen, eller gi dem til elevene som et utdelingsark. La elevene gå sammen to og to, og be én elev om å studere Lukas 15:3-7, og den andre om å studere Lukas 15:8-10. Be elevene lese sine tildelte lignelser for å finne svar på spørsmålene i venstre kolonne. (Den tredje lignelsen vil bli dekket senere i leksjonen.)
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be dem forklare sin tildelte lignelse for partneren og gi ham eller henne svarene på spørsmålene i oversikten. Når begge elevene i hver gruppe er ferdige, kan du be noen elever komme frem til tavlen og fylle ut oversikten med svarene eller (hvis du ikke tegnet oversikten på tavlen) dele svarene sine med klassen.
Hva er forskjellen mellom hvordan sauen og mynten ble borte? (Sauen ble borte uforskyldt, mens mynten ble borte på grunn av eierens uaktsomhet eller uforsiktighet [se David O. McKay, i Conference Report, april 1945, 120, 121-22].)
Hva sier vers 7 og 10 om hva mynten og sauen som blir funnet, symboliserer? (De symboliserer en synder som har omvendt seg og vendt seg til Gud.)
Hva er vårt ansvar overfor dem som har kommet bort, uavhengig av hvordan ble de borte?
Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Når vi hjelper andre å føle et ønske om å omvende seg…
Basert på reaksjonen til dem som fant det som var bortkommet, hvordan vil du fullføre setningen på tavlen? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Når vi hjelper andre å føle et ønske om å omvende seg, føler vi glede, og himmelen gleder seg. Fullfør prinsippet på tavlen. Du kan gjerne be elevene vurdere å skrive dette prinsippet i Skriftene ved siden av Lukas 15:1–10.)
Hvordan har du eller noen du kjenner, hjulpet en person som var åndelig bortkommet, å føle et ønske om å omvende seg og komme nærmere vår himmelske Fader? Når har noen hjulpet deg? (Minn elevene på at de ikke bør fortelle om erfaringer som er for personlige eller private.)
Be klassen tenke over følgende situasjon: En ung kvinne har begått alvorlige synder og har sluttet å be og gå i kirken. Hun føler et ønske om å begynne å be og etterleve Herrens normer, men hun er bekymret for at han ikke vil ha henne tilbake.
Be elevene reflektere over om de kjenner noen som kan ha følt det samme som personen i denne situasjonen. Forklar at den tredje lignelsen i Lukas 15 er historien om en sønn som er en ødeland (en som sløser uvørent og ekstravagant), hans eldre bror og deres far. Be elevene se etter sannheter mens de studerer denne lignelsen, som kan hjelpe noen som kanskje føler at de er fortapt og uten håp.
Vurder å dele elevene inn i grupper på tre. Gi hver gruppe et eksemplar av følgende utdelingsark. Be dem lese Lukas 15:11-32 høyt i gruppene sine. Be én elev om å overveie lignelsen fra den fortapte sønnens synsvinkel, den andre eleven om å overveie den fra farens synsvinkel og den tredje eleven om å overveie den fra den eldste brorens synsvinkel.
Når elevene er ferdige med å lese, kan du be dem snakke om spørsmålene på utdelingsarket i gruppene sine.
Spør elevene hvordan de ville fylle ut den tredje kolonnen (Lukas 15:11-32) i oversikten på tavlen eller på det første utdelingsarket. Skriv elevenes svar på tavlen, eller be elevene skrive svarene på utdelingsarket.
Hvorfor ble sønnen borte? (I motsetning til sauen og mynten, ble sønnen borte på grunn av sin egen opprørskhet.)
Når vi forstår at faren i denne lignelsen symboliserer vår himmelske Fader, hva kan vi lære om hvordan vår himmelske Fader reagerer på dem som kommer tilbake til ham ved å omvende seg? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Hvis vi kommer tilbake til vår himmelske Fader ved å omvende oss og søke hans tilgivelse, vil han glede seg og ønske oss velkommen tilbake med åpne armer. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan kan dette prinsippet hjelpe dem som føler seg åndelig bortkommet?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“Det betagende bilde av denne guttens ivrige, trofaste far som løp ham i møte og overøste ham med kyss, er en av de mest gripende og ømme scener i hele Den hellige skrift. Den forteller alle Guds barn, enten de er opprørske eller noe annet, hvor høyt Gud ønsker oss tilbake i sine beskyttende armer” (“Den andre fortapte sønn,” Liahona, juli 2002, 72).
Minn elevene på den eldre broren i lignelsen.
Hvorfor tror du den eldste broren ble sint?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Holland, og be klassen lytte etter innsikt om hvorfor den eldre broren ble sint:
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“Denne sønnen er sint, men ikke så mye fordi den andre har kommet hjem. Han er sint fordi hans foreldre er så glade for det. Denne pliktoppfyllende sønn – han er herlig pliktoppfyllende – føler seg ikke verdsatt og synes kanskje mer enn bare litt synd på seg selv, og glemmer et øyeblikk at han aldri har måttet oppleve elendighet eller fortvilelse, frykt eller avsky for seg selv. Han glemmer et øyeblikk at hver kalv på gården allerede er hans, og det er også alle kappene i skapet og alle ringene i skuffen. Han glemmer et øyeblikk at hans trofasthet alltid har blitt og alltid vil bli belønnet…
Det gjenstår for ham å få den medfølelse og barmhjertighet, det nestekjærlige perspektiv som skal til for å se at det ikke er noen rival som kommer tilbake. Det er hans bror…
Ganske visst hadde denne yngste broren vært fange, en fange av synd, dumhet og en svinesti. Men den eldste broren lever også i et slags fangenskap. Hittil har han ikke vært i stand til å bryte ut av sitt eget fengsel. Han plages av sjalusiens grønnøyde monster” (“Den andre fortapte sønn,” 72).
Hva sier eldste Holland om hvorfor den eldre broren ble sint?
Hva må vi huske på når vi ser at Gud er barmhjertig og velsigner dem som omvender seg og kommer tilbake til ham?
Hvilket prinsipp kan vi lære av denne lignelsen om å bli mer lik vår Fader i himmelen? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Vi kan bli mer lik vår Fader i himmelen ved å reagere med medfølelse og glede når andre omvender seg.)
Gjennomgå prinsippene elevene lærte av lignelsene i Lukas 15. Be elevene forklare hvordan de kunne ha brukt disse prinsippene til å svare fariseerne og de skriftlærde som klaget da Jesus spiste sammen med syndere.
Minn elevene på den personen de tenkte på i begynnelsen av leksjonen som kan være åndelig bortkommet. Oppfordre dem til ydmykt å overveie hvordan de kan hjelpe vedkommende å omvende seg og komme nærmere vår himmelske Fader. Be elevene svare på følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken:
Hva er én måte du vil anvende det du har lært i dag på?
Lignelsene som er nedtegnet i Lukas 15, var Frelserens svar til fariseerne og de skriftlærde etter at de hadde dømt ham for å spise og drikke sammen med syndere. Når de ses i denne sammenhengen, inneholder ikke disse lignelsene bare oppmuntring for den angrende synder, men også en sterk fordømmelse av selvgodhet. Denne fordømmelsen kan sees i Frelserens uttalelse om at det er større glede i himmelen over én angrende synder, enn over 99 rettferdige som ikke trenger å omvende seg. Frelserens henvisning til “rettferdige som ikke trenger til omvendelse” (Lukas 15:7) antyder ikke at fariseerne og de skriftlærde ikke trengte å omvende seg. Det var snarere en passende fremstilling av fariseerne og de skriftlærdes stolte egoisme og deres manglende evne til å erkjenne sitt eget behov for å omvende seg. En annen fordømmelse av slike holdninger kan sees i den eldre brorens handlinger i lignelsen om den fortapte sønn. I likhet med fariseerne og de skriftlærde som klaget da Jesus tok imot syndere, reagerer den eldre broren i lignelsen med selvrettferdig fiendtlighet istedenfor medfølelse når faren ønsker den villfarne broren velkommen hjem.
Lukas 15:1-32. Sauen, mynten og den fortapte sønn kom bort på forskjellige måter
President David O. McKay talte om grunnene til at noen blir borte:
“Jeg ønsker å tale om forholdene som bidro til at [sauen, mynten og den fortapte sønn] ble borte…
Jeg spør dere i kveld: Hvordan ble denne sauen borte? Den var ikke opprørsk. Hvis man følger sammenligningen, søkte lammet sitt levebrød på en måte som var fullkomment berettiget, men enten av dumhet eller kanskje ubevisst ble det lokket av utsikten til bedre gress, helt til det ble adskilt fra flokken og gikk seg vill.
Så vi har dem i Kirken, unge menn og unge kvinner, som vandrer bort fra flokken på måter som er helt berettiget. De søker fremgang, fremgang i næringslivet, fremgang i sitt yrke, og etter hvert mister de interessen for Kirken og mister til slutt kontakten med flokken. De har mistet oversikten over hva sann fremgang er, kanskje av dumhet, kanskje ubevisst, og i noen tilfeller kanskje med vilje. De er blinde for hva som utgjør sann fremgang…
I [tilfellet med den tapte sølvpengen] er ikke det som ble borte, ansvarlig. Den som hadde blitt betrodd denne mynten, hadde på grunn av uforsiktighet eller forsømmelse, forlagt eller mistet den. Det er en forskjell, og dette er den tredjedelen som jeg tror gjelder for oss i kveld. Vårt ansvar er ikke bare mynter, men levende sjeler til barn, ungdom og voksne. De er vårt ansvar. Noen av dem vandrer kanskje omkring i kveld fordi menighetens lærere har forsømt dem…
[Med hensyn til den fortapte sønn:] Her er et tilfelle av vilje, her er det valg, et bevisst valg. Her er det på en måte opprør mot autoriteter. Og hva gjorde han? Han brukte opp sine midler i et utsvevende liv, og sløste bort sin del sammen med skjøger. Det er slik de blir borte.
Ungdom som begynner å hengi seg til sine lyster og lidenskaper, er på den nedadgående veien til frafall, like sikkert som at solen står opp i øst. Jeg trenger ikke begrense det til ungdom. Enhver mann eller kvinne som kommer inn på den veien av mangel på måtehold, av et utsvevende liv, vil komme bort fra flokken like uunngåelig som at mørket følger dagen” (i Conference Report, april 1945, 120, 121–22, 123).
Lukas 15:1-32. Lignelsene om den bortkomne sauen, den tapte sølvpengen og den fortapte sønn
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum skrev:
“Disse tre lignelser… kan sees under ett når det gjelder å fremstille den glede som råder i himmelen over at en sjel som en gang var regnet fot tapt, vender tilbake – hva enten denne sjel best symboliseres av et får som har vandret langt bort, en mynt som er blitt borte på grunn av forsømmelse hos den som oppbevarer den, eller en sønn som med overlegg vil rive seg løs fra hjemmet og himmelen. Man er på ingen måte berettiget til å trekke den slutning at en angrende synder skal ha noe fortrinn fremfor en rettferdig sjel som hadde motstått synd… Helt og holdent anstøtelig som synden er, så er likevel synderen dyrebar i Faderens øyne på grunn av den mulighet som foreligger for at han kan omvende seg og vende tilbake til en rettferdig livsførsel. Tapet av en sjel er for Gud et høyst reelt og meget stort tap. Det smerter og bedrøver ham, for han vil ikke at en eneste en skal gå fortapt” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 340).
“Profeten Joseph Smith (1805-1844) sa at én tolkning av lignelsen er at de ‘hundre sauene symboliserer hundre saddukeere og fariseere’, og siden de ikke godtok og fulgte Frelserens læresetninger, gikk han utenfor sauekveen for å søke ‘noen få enkeltpersoner, eller en stakkars toller, som fariseerne og saddukeerne foraktet’. Når han hadde funnet ‘de bortkomne sauene’ som ville omvende seg og ta imot ham, ville de ha ‘glede i himmelen’ (i History of the Church, 5:262). Denne tolkningen hjelper oss å forstå at Frelserens ord var en irettesettelse for å hjelpe fariseerne og de skriftlærde å erkjenne sitt eget behov for å omvende seg, for Herren befaler ‘alle mennesker overalt å omvende seg’ (L&p 133:16; se også Romerne 3:23; 1 Johannes 1:8; L&p 18:9, 42)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 168–69).
Med henvisning til lignelsen om den fortapte sønn, ga president Gordon B. Hinckley følgende oppfordring:
“Jeg ber dere om å lese denne fortellingen. Alle foreldre burde lese den om og om igjen. Den er stor nok til å omfatte alle familier. Den er til og med stor nok til å omfatte hele menneskeheten, for er vi ikke alle fortapte sønner og døtre som trenger å omvende oss og få del i vår himmelske Faders tilgivelse og barmhjertighet, og så følge hans eksempel?” (“Av eder fordres det at I skal tilgi,” Lys over Norge, nov. 1991, 5).
President Hinckley sa også:
“Noen av våre egne… roper i smerte og lidelse og ensomhet og frykt. Det er vår store og høytidelige plikt å strekke oss ut og hjelpe dem, oppmuntre dem, gi dem mat hvis de er sultne, gi deres ånd næring hvis de tørster etter sannhet og rettferdighet…
Det finnes noen som en gang var sterke i troen, men hvis tro har blitt kald. Mange av dem ønsker å komme tilbake, men vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. De trenger vennlige hender som strekker seg ut mot dem. Med litt innsats kan mange av dem bringes tilbake for igjen å fryde seg ved Herrens bord.
Mine brødre og søstre, jeg håper, jeg ber om at hver enkelt av oss… vil bestemme seg for å finne frem til dem som trenger hjelp, som befinner seg i en fortvilet og vanskelig situasjon, og føre dem kjærlig inn i Kirkens fellesskap, hvor sterke hender og kjærlige hjerter vil varme dem, trøste dem, støtte dem og føre dem på veien til lykke og et produktivt liv” (“Rekk ut en reddende hånd,” Lys over Norge, jan. 1997, 83).