Etter at de hadde spist påskemåltidet, vasket Jesus sine apostlers føtter og identifiserte Judas som den som skulle forråde ham. Til tross for uroen i den siste uken av sitt jordiske virke, fokuserte Jesus sin undervisning på lydighet, tjeneste og kjærlighet – egenskaper som definerte hans liv og bør definere livet til hans disipler i alle aldre.
Les følgende spørsmål høyt, og be elevene tenke over hvordan de ville svare (forklar at de ikke trenger å svare høyt):
Hvor vil du plassere deg selv på denne skalaen?
Ønsker du å bli lykkeligere enn du er nå?
Kan du tenke deg noen som du ønsker å hjelpe å bli lykkeligere?
Be elevene se etter et prinsipp mens de studerer Johannes 13, som vil hjelpe dem å vite hva de kan gjøre for å bli lykkeligere.
For å hjelpe elevene å forstå sammenhengen i Johannes 13, kan du minne dem på at Jesus feiret påskehøytiden sammen med sine apostler. Sammenfatt Johannes 13:1-3 ved å forklare at da Jesus delte dette siste måltidet med sine apostler før han ble korsfestet, visste han at han snart skulle bli drept og vende tilbake til sin himmelske Fader.
Be en elev lese Johannes 13:4-5 høyt, og be klassen følge med for å finne ut hva Jesus gjorde etter at han og apostlene var ferdige med å spise påskemåltidet. Forklar at ordene “legger av seg klærne” i vers 4 betyr at Jesus tok av et ytterplagg, akkurat som når noen tar av seg en jakke i vår tid.
Hvilken tjeneste utførte Frelseren for sine disipler?
Forklar at “på nytestamentlig tid var det vanlig å gå med åpne sandaler, og man gikk for det meste på grusveier som ble fulle av urenheter fra dyr, og man hadde bare uregelmessig tilgang til badevann. Føttene deres ble svært skitne, og å vaske en annens føtter kan ha vært en ubehagelig oppgave… Dette var en skikk knyttet til gjestfrihet som vanligvis ble utført av de laveste tjenerne” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 242). I løpet av dette siste måltidet “reiste Kristus seg stille, bandt om seg som en slave eller tjener ville, og knelte for å vaske apostlenes føtter” (Jeffrey R. Holland, “Han elsket dem til det siste,” Liahona, sep. 2002, 10).
Hvis du hadde vært der da Jesus vasket apostlenes føtter, hvordan tror du at du ville ha reagert dersom Jesus begynte å vaske dine føtter?
Hva viser det at han vasket apostlenes føtter om Jesu karakter?
Be en elev lese høyt Joseph Smiths oversettelse, Johannes 13:8 (i Veiledning til Skriftene). Be klassen følge med, og legge merke til hva Peter sa da Frelseren begynte å vaske føttene hans.
Be en elev lese høyt Joseph Smiths oversettelse, Johannes 13:9-10 (i Veiledning til Skriftene). Be klassen følge med, og legge merke til Peters reaksjon på det Herren sa til ham.
Hva lærer vi om Peter av hans svar i vers 9 på det Herren sa til ham? (Peter respekterte Herren og ønsket å følge ham fullstendig.)
Forklar at ved å vaske apostlenes føtter utførte ikke Frelseren bare en vakker tjenestegjerning, men han oppfylte også Moseloven og innstiftet en hellig ordinans (se Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind. [1965-73], 1:708-9). Denne ordinansen ble gjengitt i vår evangelieutdeling gjennom profeten Joseph Smith (se L&p 88:74-75, 137-41).
Be en elev lese Johannes 13:11 høyt, og be klassen følge med for å finne ut hvorfor Jesus sa til apostlene: “Dere er ikke alle rene.”
Hvem siktet Frelseren til da han sa til apostlene: “Dere er ikke alle rene”? (Judas Iskariot, som snart skulle forråde ham.)
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Johannes 13:12-17. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren lærte apostlene ved at han vasket føttene deres.
Hva sier vers 13-16 om hvilket eksempel Frelseren satte og oppfordret sine apostler til å følge? (Selv om Frelseren var “Mester og Herre” [vers 13] og den største av alle, utførte han tjeneste for andre.)
Basert på Frelserens løfte til sine apostler i vers 17, hvilken velsignelse vil vi få når vi følger hans eksempel ved å tjene andre? (Elevene skulle med egne ord uttrykke et prinsipp omtrent som dette: Når vi følger Frelserens eksempel ved å tjene andre, vil vi være lykkeligere.)
Hvorfor tror du vi vil bli lykkeligere hvis vi tjener andre slik Frelseren gjorde?
Be elevene tenke på en gang da de var lykkeligere fordi de fulgte Frelserens eksempel ved å tjene andre. Be noen elever fortelle klassen om erfaringene sine. Du kan godt fortelle om en av dine egne erfaringer.
For å hjelpe elevene å finne ut hvordan de kan anvende dette prinsippet, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste M. Russell Ballard
“I deres morgenbønn hver nye dag ber dere vår himmelske Fader om å veilede dere til å gjenkjenne en mulighet til å tjene et av hans dyrebare barn. Gå så gjennom dagen med hjertet fullt av tro og kjærlighet, på utkikk etter noen å hjelpe. Hvis dere gjør dette, vil deres åndelige følsomhet vokse, og dere vil oppdage muligheter til å tjene som dere aldri før trodde var mulig” (“Arbeid ivrig,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 31).
Hva sier eldste Ballard om hvordan vi kan finne muligheter til å tjene andre?
Oppfordre elevene til å følge Frelserens eksempel ved å tjene andre. Vurder å be elevene være forberedt i løpet av de neste par klasseperiodene til å fortelle om sine erfaringer med tjeneste for andre.
Gi et sammendrag av Johannes 13:18-30 ved å forklare at etter at Jesus underviste sine apostler at de ville være lykkelige hvis de tjente andre, sa han at en av dem ville forråde ham. Da Johannes spurte Jesus hvem som ville forråde ham, antydet Jesus at en av apostlene (Judas) ville forråde ham.
Spør elevene om noen har anklaget dem for ikke å være kristne eller sanne Jesu Kristi disipler, fordi de er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hvis noen av elevene rekker opp hånden, kan du spørre hvordan de reagerte på anklagen om at de ikke er kristne. Hvis ingen har opplevd dette, kan du spørre:
Hvordan ville du svare hvis noen sa at du ikke er kristen?
Be en elev lese Johannes 13:34-35 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren sa ville hjelpe andre å vite at apostlene var disipler av Jesus Kristus.
Hva sier vers 34 om hvilket bud Jesus ga sine apostler?
Hva sier vers 35 om hva andre ville vite hvis apostlene elsket hverandre slik Jesus elsket dem?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens læresetninger til sine apostler? (Elevene skulle med egne ord uttrykke et prinsipp omtrent som dette: Når vi elsker hverandre slik Jesus Kristus elsker oss, vil andre vite at vi er hans disipler.)
Ut fra det du har studert om Jesus Kristus i år, hvordan viser han at han elsker mennesker?
For å hjelpe elevene å føle at prinsippet de nettopp identifiserte, er sant og viktig, kan du be en elev lese høyt følgende beretning, som ble fortalt av eldste Paul E. Koelliker i De sytti:
Bilde
Eldste Paul E. Koelliker
“To unge misjonærer banket på en dør i håp om å finne noen som ville motta deres budskap. Døren ble åpnet, og en ganske stor mann møtte dem med en mindre vennlig stemme: ‘Jeg trodde jeg ba dere om aldri å banke på døren min igjen. Jeg advarte dere før og sa at hvis dere noen gang kom tilbake, ville det ikke bli en hyggelig opplevelse. Nå vil jeg være i fred.’ Han smalt igjen døren.
Da eldstene gikk sin vei, la den eldre, mer erfarne misjonæren armen på den yngre misjonærens skulder for å trøste og oppmuntre ham. Uten at de visste det, iakttok mannen dem gjennom vinduet for å være sikker på at de hadde forstått hans budskap. Han var sikker på at de ville le og gjøre narr av hans bryske reaksjon på deres forsøk på å besøke ham. Men da han så den vennlighet som ble uttrykt mellom de to misjonærene, ble hans hjerte umiddelbart bløtgjort. Han åpnet døren igjen og spurte om misjonærene ville komme tilbake og dele sitt budskap med ham
… Dette prinsippet om å ha kjærlighet til hverandre og utvikle vår evne til å ha Kristus i fokus for våre tanker, vår tale og våre handlinger, er grunnleggende for å bli Kristi disipler” (“Han elsker oss virkelig,” Ensign eller Liahona, mai 2012, 17).
Hvordan fulgte misjonærene som er beskrevet i denne beretningen, Herrens råd om å elske hverandre?
Be elevene synge “Elsk du din neste” (Salmer, nr. 190), og be dem tenke på en de kjenner som er lett å gjenkjenne som en disippel av Jesus Kristus på grunn av den kjærlighet han eller hun viser andre. Etter å ha sunget salmen, kan du be elevene si navnet på personene de tenkte på, og forklare konkrete måter vedkommende viser sin kjærlighet til andre på. Vurder å fortelle klassen om en du også tenkte på.
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om hva de vil gjøre for å bli bedre til å elske andre slik Frelseren elsker dem.
Sammenfatt Johannes 13:36-38 ved å forklare at etter at Peter erklærte at han ville legge ned sitt liv for Jesus Kristus, sa Jesus til Peter at han ville fornekte Jesus tre ganger før hanen gol.
Bilde
Kjenn Skriftene-ikon
Kjenn Skriftene-repetisjon
Led elevene i en skriftstedjakt ved hjelp av ledetråder for å hjelpe dem å øve på raskt å finne skriftsteder. Som ledetråder kan du bruke nøkkelord, uttalelser om sammenheng, læresetninger og prinsipper og forslag til anvendelse på Kjenn Skriftene-kortene. Du kan også finne på dine egne ledetråder. Skriftstedjakt-aktiviteter der elevene konkurrerer om å finne skriftsteder, kan hjelpe dem å engasjere seg aktivt i å lære Kjenn Skriftene-skriftsteder. Når du bruker skriftstedjakt-aktiviteter, må du gjøre det på en måte som ikke skaper såre følelser eller krenker Ånden. Hjelp elevene å unngå å behandle Skriftene uærbødig eller være altfor konkurranselystne. Du kan også vurdere å be elevene konkurrere mot en norm istedenfor mot hverandre. Elevene kan for eksempel konkurrere mot læreren, eller de kan skynde seg for å se om en bestemt prosentandel av klassen finner et bestemt skriftsted på en bestemt tid.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte at Frelserens vasking av disiplenes føtter viste hans usvikelige hengivenhet til sine disipler:
“Midt under [det siste måltid] reiste Kristus seg stille, bandt om seg som en slave eller tjener ville gjøre, og knelte for å vaske apostlenes føtter. (Se Johannes 13:3-17.) Denne lille kretsen av troende i dette knapt grunnlagte riket var nær ved å gjennomgå sin alvorligste prøvelse, så han satte til side sin egen økende kval, slik at han kanskje nok en gang kunne tjene og styrke dem. Det spiller ingen rolle at ingen vasket hans føtter. Med opphøyd ydmykhet fortsatte han å undervise og rengjøre dem. Han ønsket til siste stund – og deretter – å være deres støttende tjener” (“Han elsket dem til det siste,” Liahona, sep. 2002, 10).
Joseph Smiths oversettelse gir ytterligere innsikt i vaskingen av disiplenes føtter: ‘Nå var dette sedvane hos jødene under deres lov, derfor gjorde Jesus dette for at loven skulle oppfylles’ (Joseph Smiths oversettelse, Johannes 13:10 [i Veiledning til Skriftene]).
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum har sagt:
“Den fulle betydningen av dette er ikke tydelig for den alminnelige leser, heller ikke skulle den være det, for å vaske føttene er en hellig ordinans som bare utføres på hellige steder for dem som gjør seg verdig. Det er imidlertid klart at jødene også fikk hellige ordinanser utført i sitt tempel, selv om kunnskapen om dette ikke har blitt bevart, og heller ikke kunne bli det, i noen litteratur som har kommet til oss” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979–81], 4:38–39).
En liten advarsel: Du trenger ikke å gå i detalj utover eldste McConkies uttalelse om fottvettingens hellige ordinans som blir utført i templer “for dem som gjør seg verdig”. Husk følgende advarsel fra president Spencer W. Kimball:
“Noen ganger stiller noen spørsmål eller forsøker å snakke om lover som de ikke har nok kunnskap om, og som ikke hører inn under deres ansvar. En lærer gjør sine elever en bjørnetjeneste hvis han vekker nysgjerrighet eller oppfordrer til diskusjon om slike ting som ikke er en del av deres liv eller deres erfaring – visse velsignelser som blir berørt i Skriftene, visse muligheter som er begrenset, og som bare gis av dem som har spesiell myndighet, og under spesielle omstendigheter… Det vil helt klart være fornuftig av våre lærere å la disse emnene ligge og ikke bekymre seg om dem eller la elevene bekymre seg om dem” (“The Ordinances of the Gospel” [tale til lærere i Seminar og Institutt, 18. juni 1962], 2–3).
Johannes 13:17. “Da er dere salige, så sant dere gjør det”
President Thomas S. Monson har sagt at lykke kommer ved tjeneste for andre:
“For å finne sann lykke, må vi søke den i et fokus utenfor oss selv. Ingen har lært meningen med livet før han har gitt slipp på sitt ego for å tjene sine medmennesker. Tjeneste for andre er som plikter – når vi utfører dem, opplever vi sann glede” (“Guideposts for Life’s Journey” [andakt ved Brigham Young University, 13. nov. 2007], 4, speeches.byu.edu).
Johannes 13:23. “En av disiplene … satt til bords ved Jesu side”
“På nytestamentlig tid satt de som spiste formelle måltider, ofte tilbakelent på lave sofaer plassert rundt et bord, og lente seg på venstre arm med hodet mot bordet og føttene pekende bort fra bordet. Derfor satt gjesten på høyre side av verten lent mot verten. Det var tilsynelatende der apostelen Johannes satt, ‘ved Jesu side’, eller lent mot Jesus, under måltidet (sammenlign med Lukas 16:22). Denne stillingen gjorde det i så fall mulig for Johannes, disippelen ‘som Jesus elsket’, å ha private samtaler med Frelseren som ikke kunne høres av alle ved måltidet, for eksempel den som angikk Judas forræderi (se Johannes 13:23–28)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 242).
Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum talte om hvor viktig kjærlighet er for å være disippel:
“Kjærlighet er begynnelsen, hoveddelen og slutten på en disippels vei … Til slutt fører kjærligheten oss til det evige livs herlighet og prakt…
Da Jesus ga sine disipler det nye bud: ‘Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre’ [Johannes 13:34], ga han dem den store nøkkel til lykke i dette liv og herlighet i det kommende.
Kjærlighet er det største av alle budene – alle andre hviler på det. Det er vårt fokus som tilhengere av Den levende Kristus” (“Det største bud,” Ensign eller Liahona, nov. 2007, 28–29, 30–31).
Etter å ha sitert Johannes 13:34-35, sa eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum:
“Den kjærlighet Frelseren beskrev, er aktiv kjærlighet. Den tilkjennegis ikke i store og heltemodige handlinger, men snarere i enkel vennlighet og tjeneste” (“Finn glede i kjærlig tjeneste,” Ensign eller Liahona, mai 2011, 47).
President Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap har sagt:
“Kjærlighet er en Kristi disippels grunntrekk” (“Guds kjærlighet,” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 22).
