Judas sammensverger seg med jødiske ledere som ønsker å drepe Jesus
Før leksjonen klargjør du et bord ved å dekke det med en duk og legge på det et par stykker flatbrød (eller kjeks) og en kopp. Etter andakten kan du forklare at på Kristi tid ville disse tingene, og andre, være å finne på jødenes bord i påsken.
Hva var hensikten med påskemåltidet? (Påsken ble innstiftet på Mose tid for å minne Israels barn på at ødeleggelsens engel gikk forbi deres hus og drepte de førstefødte barna i Egypt [se 2 Mosebok 12:21-28; 13:14-15]. I påsken ofret israelittene et lam og stenket blodet av det på dørstolpene sine. Dette lammet symboliserte den kommende Messias, hvis sonoffer ville redde menneskeheten fra døden og synden [se Veiledning til Skriftene, “Påske”, scriptures.lds.org].)
Be en elev lese Matteus 26:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Jesus sa ville skje etter påske.
Hva sa Jesus ville skje etter påske?
Be en elev lese Matteus 26:3-5 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvem som la en plan for å drepe Jesus på dette tidspunktet.
Hvorfor bestemte de skriftlærde og yppersteprestene seg for å vente til etter påske med å drepe Jesus?
Gi et sammendrag av Matteus 26:6-13 ved å forklare at mens Jesus var i Betania, kom en kvinne til ham og salvet ham med svært dyr salve for å anerkjenne hans forestående død og begravelse. Noen av disiplene, deriblant Judas, en av De tolv apostler og gruppens kasserer, klaget over at salven skulle ha blitt solgt for å hjelpe de fattige. Judas tenkte imidlertid ikke egentlig på de fattige, men var en tyv som ville ha pengene for seg selv (se Johannes 12:4-6). (Merk: Salvingen av Jesus i Betania behandles grundigere i leksjonen om Markus 11-14.)
Be en elev lese Matteus 26:14-16 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hva Judas gjorde etter at Frelseren irettesatte ham fordi han klaget.
Hva gjorde Judas? (Han sammensverget seg med yppersteprestene for å hjelpe dem å finne og arrestere Jesus.)
Hvor mye betalte yppersteprestene Judas for å overgi Jesus til dem?
Forklar at “ifølge Moseloven ville tretti sekel sølv kompensere en eier for en slaves død (se Mosebok 21:32)… Den lave prisen for forræderiet gjenspeiler hvor lite respekt Judas og yppersteprestene hadde for Frelseren” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 81). Den oppfylte også en gammeltestamentlig profeti om Judas’ forræderi mot Frelseren (se Sakarja 11:12).
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“Vi prøver ofte å unngå å se dypt inn i vår sjel og møte våre svakheter, våre begrensninger og vår frykt…
Men å kunne se oss selv tydelig, er avgjørende for åndelig vekst og velvære…
Jeg vil påstå at de hellige skrifter og talene som blir holdt på generalkonferansen, er et effektivt speil vi kan holde opp for selvransakelse” (“Det er vel ikke meg, Herre?” Ensign eller Liahona, nov. 2014, 58).
Hvordan kan Skriftene og talene på generalkonferansen være som et speil?
Når elevene studerer Matteus 26:17-25, kan du be dem se etter et prinsipp som kan hjelpe dem å forstå sine svakheter og arbeide for å overvinne dem.
Sammenfatt Matteus 26:17-19 ved å forklare at Jesus ba disiplene skaffe et rom i Jerusalem til påskemåltidet.
Be en elev lese Matteus 26:20-21 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hva Jesus fortalte apostlene under påskemåltidet.
Hva sa Jesus til apostlene?
Hvis du hadde vært en av apostlene, hva tror du at du ville ha tenkt ved denne anledningen?
Be en elev lese Matteus 26:22 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til apostlenes svar på Jesu uttalelse.
Hvilket spørsmål stilte apostlene?
Hva lærer spørsmålet “Det er vel ikke meg, Herre?” oss om de elleve trofaste apostlene?
Basert på denne beretningen, hvilket prinsipp kan vi lære om hvordan Jesu Kristi disipler bør reagere når de hører Herrens ord? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Når Jesu Kristi disipler hører Herrens ord, gransker de sitt liv for å se hvordan det angår dem.)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Uchtdorf:
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“Disiplene tvilte ikke på at det [Jesus] sa var sant. Heller ikke så de seg rundt, pekte på en annen og spurte: ‘Er det ham?’
I stedet ble de ‘dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?’ [Matteus 26:22].
Jeg lurer på hva vi ville gjøre … Ville vi se på menneskene rundt oss og si i vårt hjerte: ‘Han snakker sikkert om bror Johnson. Jeg har alltid vært usikker på ham,’ eller ‘Jammen godt at bror Brown er her. Han trenger virkelig å høre dette budskapet’? Eller ville vi, i likhet med disse disiplene i fordums tid, gå i oss selv og stille det gjennomtrengende spørsmålet: ‘Er det jeg?’“Det er vel ikke meg, Herre?” 56).
Hva er noen eksempler på hvordan vi kan bli fristet til å se bort fra Herrens ord og anta at de er ment for noen andre?
Be en annen elev lese høyt følgende uttalelse av president Uchtdorf, og be klassen lytte etter hva president Uchtdorf oppfordrer oss til å gjøre når vi hører Herrens ord:
I disse enkle ordene, ‘Det er vel ikke meg, Herre?’ ligger begynnelsen til visdom og veien til personlig omvendelse og varig forandring…
Vi må legge av oss stolthet, se forbi vår forfengelighet og i ydmykhet spørre: ‘Det er vel ikke meg, Herre?
Og hvis svaret tilfeldigvis er: ‘Jo, min sønn, det er ting du må bli bedre på, ting jeg kan hjelpe deg å overvinne,’ ber jeg om at vi må godta dette svaret, ydmykt erkjenne våre synder og mangler, og forandre oss ved å bli bedre” (“Det er vel ikke meg, Herre?” 56, 58).
Hvordan har du blitt velsignet når du har anvendt Herrens ord og gjort endringer i livet?
Bær vitnesbyrd om prinsippet elevene fant tidligere. Be elevene granske sitt eget liv når de hører eller leser Herrens ord og til raskt å følge tilskyndelsene de mottar.
Be en elev lese Matteus 26:23-25 høyt. Be klassen følge med, og se etter Frelserens svar på apostlenes spørsmål.
Forklar at umiddelbart etter at Jesus identifiserte Judas som den som skulle forråde ham, gikk Judas sin vei (se Johannes 13:30).
Vis bildet Det siste måltid (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 54; se også LDS.org). Fortell elevene at da Frelseren spiste påskemåltidet sammen med sine apostler, innstiftet han nadverdens ordinans.
Be elevene skrive svar i notatboken eller skriftstudiedagboken på følgende spørsmål (det kan være lurt å skrive disse spørsmålene på tavlen før leksjonen):
Hva gjorde du forrige gang du deltok i nadverden? Hva tenkte du på? Hva følte du?
Hold opp koppen og brødet på bordet. Be en elev lese Matteus 26:26-29 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hva Herren gjorde med brødet og innholdet i koppen.
Hva gjorde Herren med brødet og innholdet i koppen?
Hva sier disse versene om hva nadverdens symboler forestiller? (Elevene bør nevne følgende læresetning: Nadverdens symboler forestiller Jesu Kristi legeme og blod, som han ofret for oss.)
Forklar for elevene at Joseph Smiths oversettelse gir ytterligere innsikt i disse versene. Be elevene hver for seg lese utdraget fra Joseph Smiths oversettelse av Matteus 26:22, som finnes i Matteus 26:26, fotnote c. Be dem også lese Joseph Smiths oversettelse, Matteus 26:24-25 (i Veiledning til Skriftene). Be elevene se etter hvilke inspirerte endringer som ble gjort i disse versene, som kan hjelpe oss å forstå en viktig hensikt med nadverden.
Hvorfor innstiftet Jesus Kristus nadverden? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Jesus Kristus innstiftet nadverden for at vi skal minnes ham og hans forsoning for våre synder.)
Hva er noe vi kan gjøre for å sikre at nadverden hjelper oss å minnes Jesus Kristus og hans forsoning for våre synder?
Hvordan har det å prøve å minnes Frelseren og hans forsoning påvirket dine følelser og opplevelser mens du har tatt del i nadverden?
For å hjelpe elevene å finne et annet prinsipp, kan du spørre:
Hva sier vers 27-28 om hva utgytelsen av Kristi blod gjør oss i stand til å motta når vi tar del i nadverden? (Forlatelse for våre synder.)
Forklar at bare det å spise brødet og drikke vannet under nadverden ikke automatisk kvalifiserer oss til å få forlatelse, eller tilgivelse, for våre synder. Vi må utøve tro på Jesus Kristus, omvende oss og ta del i nadverden med ærlig hensikt ved å alltid minnes ham og anstrenge oss for å holde hans bud. Ved verdig deltagelse i nadverden fornyer vi våre dåpspakter. Skriv følgende sannhet på tavlen: Når vi omvender oss og tar del i nadverden med ærlig hensikt, kan vi få forlatelse for våre synder.
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hvordan de vil anvende sannhetene om nadverden som de har funnet i Matteus 26. Be noen elever som føler seg komfortable med å gjøre det, om å dele svarene sine med klassen.
Be en elev lese Matteus 26:29 høyt. Be klassen følge med, og se etter når Frelseren sa han ville ta del i nadverden neste gang. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Forklar at “nadverden symboliserer ikke bare Frelserens forsoning, men ser også med forventning frem til når han vil komme tilbake til jorden i herlighet (se 1 Korinterbrev 11:26)” (Det nye testamente – Elevhåndbok,83). Hvis vi holder våre pakter og holder ut til enden, kan vi være blant dem som tar del i nadverden sammen med Frelseren på dette senere tidspunktet (se L&p 27:4-14).
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har funnet i dagens leksjon.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Matteus 26:16. “Fra da av søkte han anledning til å forråde ham”
Joseph Smiths oversettelse av Markus 14:10 oppklarer én grunn til at Judas forrådte Jesus: “Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde Jesus til dem, for han vendte seg bort fra ham, og ble fornærmet på grunn av hans ord” (Joseph Smiths oversettelse, Markus 14:31 [i Markus 14:10, fotnote a]).
Eldste Vaughn J. Featherstone i De sytti forklarte hva det betyr å ta verdig del i nadverden slik at vi kan få forlatelse for våre synder:
“Det er viktig at vi fornyer våre pakter ved å ta del i nadverden. Når vi gjør dette med et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og forsaker våre synder og fornyer vår forpliktelse til Gud, gjør Herren det mulig å få tilgivelse for synder fra uke til uke. Å ganske enkelt spise brødet og drikke vannet, vil ikke bringe denne tilgivelsen. Vi må forberede oss og deretter ta del med et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Den åndelige forberedelsen vi gjør for å ta del i nadverden, er avgjørende for å få forlatelse for våre synder” (“Sacrament Meeting and the Sacrament,” Ensign, sep. 2001, 24–25).
