Frelseren deltok på en fest (sannsynligvis påsken) i Jerusalem og helbredet en svak mann ved Betesda-dammen. Jesus Kristus sa at han representerer vår himmelske Fader, og forklarte hvorfor folk skulle hedre Guds Sønn. Han beskrev også andre vitner som hadde vitnet om hans guddommelighet.
Jesus helbreder en ufør mann på sabbaten og underviser om sitt forhold til Faderen
Bilde
knust krukke
Vis et bilde av deler av en knust krukke eller tallerken (eller du kan tegne et bilde av en knust tallerken på tavlen).
Be elevene rekke opp hånden hvis de noen gang har ødelagt noe viktig eller verdifullt. Forklar at som barn av vår himmelske Fader, er vi viktige og har stor verdi. Men på grunn av våre valg eller utfordringene vi står overfor, kan vi til tider føle oss ødelagt eller som at vi har liten verdi.
Hvordan kan noen føle seg ødelagt åndelig, fysisk eller følelsesmessig? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Be elevene se etter en sannhet mens de studerer Johannes 5:1-9, som kan trøste oss og gi oss håp når vi føler oss knust.
Sammenfatt Johannes 5:1 ved å forklare at etter at Jesus Kristus hadde virket i Galilea, dro han til Jerusalem for å feire en jødisk høytid, mest sannsynlig påske (se Johannes 5:1, fotnote a). Mens han var i Jerusalem, dro han til en dam i nærheten av templet.
Be en elev lese Johannes 5:2-4 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem som var samlet rundt dammen.
Hva slags mennesker samlet seg ved Betesda-dammen? (Forklar at ordene syke, blinde, lamme og vanføre [vers 3] beskriver mennesker som var syke, svake eller funksjonshemmet på et eller annet vis.)
Hva ventet disse plagede menneskene på? (Forklar at det kan ha vært et kildevell som tidvis rant ut i dammen og fikk vannflaten til å boble, noe som kan ha gitt en viss lindring av disse menneskenes plager [se Bible Dictionary, “Bethesda”].)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Bruce R. McConkie
“Betesda-dammen var utvilsomt en mineralkilde hvis vann hadde noen legende egenskaper. Men enhver forestilling om at en engel kom ned og rørte i vannet, slik at den første som så gikk ned i vannet, ville bli helbredet, var ren overtro. Helbredende mirakler foregår ikke på den måten” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:188).
Hva sa eldste McConkie om troen på at en engel fikk vannet til å helbrede den første som gikk ned i det?
Hvilke tilstander tror du rådet ved dammen, med så mange mennesker som håpet å bli helbredet ved å være den første til å gå ned i den?
Be noen elever etter tur lese høyt fra Johannes 5:5-7. Be klassen følge med, og se etter hvem Frelseren så ligge nær dammen.
Hvordan beskriver disse versene mannen Frelseren så?
Be elevene lese Johannes 5:8-9 hver for seg, og legge merke til Frelserens svar til mannen. Be dem fortelle hva de finner ut. Be dem overveie å markere ordene “straks ble mannen frisk” (vers 9).
Skriv ordet Betesda på tavlen. Forklar at Betesda kan oversettes som “barmhjertighetens hus” (Bible Dictionary, “Bethesda”). Skriv denne definisjonen ved siden av Betesda på tavlen. Forklar at barmhjertighet er medfølelse eller vennlighet. Den største barmhjertighetshandling noensinne er Jesu Kristi forsoning.
Hvorfor var Betesda et passende navn på dette stedet, spesielt etter at Frelseren helbredet denne mannen?
På hvilke måter kan vi alle være som denne mannen ved Betesda-dammen?
Hvilken sannhet kan vi lære av at Frelseren helbredet denne mannen? (Selv om elevene kan uttrykke det annerledes, bør du understreke at vi kan bli hele ved Jesu Kristi barmhjertighet og kraft.)
For å hjelpe elevene å forstå denne sannheten, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Merrill J. Bateman, som ga oss denne innsikten mens han virket som presiderende biskop. Be klassen lytte til hvordan Frelseren kan gjøre oss hele:
Bilde
Eldste Merrill J. Bateman
“Akkurat slik den lamme mannen ved Betesda-dammen trengte en som var sterkere enn ham selv for å bli helbredet (se Johannes 5:1-9), er også vi avhengige av miraklene ved Kristi forsoning hvis vår sjel skal bli helbredet for smerte, sorg og synd. … På grunn av Kristus blir knuste hjerter leget, og fred erstatter angst og sorg” (“The Power to Heal from Within,” Ensign, mai 1995, 13).
Hvordan kan vi bli helbredet ved Jesu Kristi barmhjertighet og hans forsoning? (Du kan gjerne forklare at vi kan bli helbredet enten i dette liv eller neste.)
Hva må vi gjøre for å motta barmhjertighet og helbredelse ved Frelserens forsoning?
Be elevene tenke på tilfeller da de har sett eller følt Jesu Kristi kraft, barmhjertighet eller medfølelse hjelpe dem selv eller en annen som følte seg knust, enten åndelig, fysisk eller følelsesmessig. Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Jeg vet at Frelseren er barmhjertig og medfølende fordi …
Be elevene overveie hvordan de vil fullføre denne setningen. Be noen få elever fortelle hva de har svart.
Gi et sammendrag av Johannes 5:10-16 ved å forklare at Frelseren senere fant mannen i templet, og sa til ham: “Synd ikke mer” (Johannes 5:14). Da de jødiske lederne fant ut at mannen hadde blitt helbredet av Jesus på sabbaten, forfulgte de Jesus og forsøkte å drepe ham.
Be en elev lese Johannes 5:17-18 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til en annen grunn til at de jødiske lederne var sinte på Jesus.
Forklar at slik det står i vers 17, underviste Frelseren de jødiske lederne om at ved å helbrede mannen, gjorde han vår himmelske Faders arbeid. Frelseren underviste så om sitt forhold til Faderen.
Hva sier vers 18 er en annen grunn til at de jødiske lederne var sinte på Jesus? (De mente at Jesus var skyldig i blasfemi fordi han hadde sagt at Gud var hans far, og derfor hevdet å være Gud lik.)
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hva underviste Frelseren om sitt forhold til vår himmelske Fader? La elevene gå sammen to og to. Be hvert par om å lese Johannes 5:19–22, 26–27, 30 høyt sammen. Be dem se etter svar på dette spørsmålet:
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle hva de har funnet ut. Sammenfatt svarene deres ved å skrive følgende sannhet på tavlen: I alt han gjør, representerer Jesus Kristus vår himmelske Fader og søker å adlyde hans vilje. Forklar at Frelseren oppfordrer oss til å gjøre det samme.)
Hvorfor er det viktig å forstå at i alt han gjør, står Jesus Kristus som den fullkomne representant for vår himmelske Fader?
Jesus underviste om tallrike vitner som bærer vitnesbyrd om hans guddommelighet
Ta med til klassen en liten nøtt som fortsatt er i skallet sitt (en liten ertebelg vil også fungere). Hold nøtten i hånden slik at elevene ikke kan se den. Forklar at du holder noe som aldri har blitt sett av noe menneske. Be elevene rekke opp hånden hvis de tror deg. Be en elev som er usikker på om dette er sant, om å velge ut noen klassekamerater til å få se gjenstanden. Vis disse elevene gjenstanden, og be dem fortelle klassen om du snakker sant.
Hvordan blir sannheten av enhver påstand styrket ved å ha mer enn ett vitne?
Vis klassen nøtten, og forklar at ingen noensinne har sett det som er inni den.
Be en elev lese Johannes 5:31 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren sa om sitt eget vitnesbyrd om sitt forhold til vår himmelske Fader. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Understrek at Joseph Smiths oversettelse forklarer vers 31 og 32: “Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd likevel sant. For jeg er ikke alene” (Joseph Smiths oversettelse, Johannes 5:32–33). Forklar at Frelseren underviste jødene at de hadde andre vitnesbyrd i tillegg til hans.
Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: Johannes 5:32-35; Johannes 5:36; Johannes 5:37-38; Johannes 5:39; Johannes 5:45-47. Gi hver henvisning til en eller flere elever. Be dem lese disse versene og se etter andre vitner om Jesu guddommelighet. Hjelp elevene å lage en liste over disse vitnene ved å be dem skrive det de finner, på tavlen ved siden av sine tildelte henvisninger.
Forklar at til tross for at de hadde mange vitner om Jesus Kristus, trodde ikke de jødiske lederne på Jesu guddommelighet. Påpek at i vers 39, da Jesus talte om Skriftene, sa han: “Fordi dere mener at dere har evig liv i dem.”
Hvilken falsk trossetning var det Jesus påpekte for jødene? (Forklar at mange jøder på Jesu tid trodde at de ville få evig liv bare ved å studere Skriftene. De forsto ikke at hensikten med Skriftene var å vise veien til Jesus Kristus. Han sa i hovedsak: “Dere tror dere har evig liv, men gransk Skriftene, for de vitner om meg.”)
Be en elev lese Johannes 5:40 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva jødene måtte gjøre for å få evig liv.
Selv om jødene studerte Skriftene, hva nektet de å gjøre som ville ha hjulpet dem å kvalifisere seg til å få evig liv?
Hva lærer Frelserens læresetninger i vers 39 og 40 oss at vi må gjøre for å få evig liv? (Hjelp elevene å finne et prinsipp omtrent som dette: Bare ved å komme til Jesus Kristus kan vi få evig liv. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Minn elevene på at evig liv omfatter å bli som vår himmelske Fader og leve evig sammen med våre verdige familiemedlemmer i hans nærhet.
Hva vil det si å komme til Jesus Kristus? (Å komme til Kristus er å utøve tro på ham, omvende oss fra våre synder og adlyde hans bud.)
Hvorfor er det å komme til Jesus Kristus avgjørende for å motta evig liv?
Be elevene tenke over hvordan vitnesbyrdene som står på tavlen, kan hjelpe noen å komme til Frelseren.
Når har et av disse vitnesbyrdene om Jesus Kristus hjulpet deg å komme til ham?
Be elevene tenke over hva de vil gjøre for mer fullstendig å komme til Frelseren, slik at de kan få evig liv.
Johannes 5:17-47. “Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider”
Ifølge eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum er Frelserens svar til de jødiske lederne som er nedtegnet i Johannes 5:17-47, “den mest omfattende tale i Skriftene over det meget viktige spørsmålet om forholdet mellom Den evige Fader og hans sønn, Jesus Kristus.” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 153).
I en læremessig uttalelse datert 30. juni 1916 forklarte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum:
“Jesus Kristus talte og forrettet i og ved Faderens navn, og når det gjelder makt, myndighet og guddom, var og er hans ord og handlinger Faderens” (“Faderen og Sønnen: En doktrinær redegjørelse av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum,” Ensign, april 2002, 17).
Mens de tenkte på Johannes 5:29, mottok profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon synet som er nedtegnet i Lære og pakter 76. Dette synet ga dem ytterligere forståelse om oppstandelsen og frelsesplanen (se L&p 76:11-19).
Johannes 5:39. “Gransk Skriftene … disse er det som vitner om meg”
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har sagt:
“Det sentrale formål med all skrift er å fylle vår sjel med tro på Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus – tro på at de er til, tro på Faderens plan for vår udødelighet og vårt evige liv, tro på Jesu Kristi forsoning og oppstandelse, som muliggjør denne lykkens plan, tro til å gjøre Jesu Kristi evangelium til vår måte å leve på, og tro til å bli kjent med ‘den eneste sanne Gud, og ham [han] utsendte, Jesus Kristus’ (Johannes 17:3)” (“Den velsignelse Skriftene er for oss,” Ensign eller Liahona, mai 2010, 34).
