Paulus tok opp konflikter blant de hellige i Korint med hensyn til religiøse skikker. Han understreket at menn og kvinner har evige og guddommelige oppgaver, og er avgjørende for hverandre i Herrens plan. Han underviste også Kirkens medlemmer om riktig forberedelse til å ta del i nadverden.
Paulus tar opp konflikter med hensyn til skikker på hans tid
Bilde
brudepar, Laie Hawaii tempel
Vis et bilde av et ektepar (for eksempel Ungt par på vei til templet, Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr 120; se også LDS.org). Les høyt følgende utsagn som gjenspeiler noen menneskers syn på ekteskapet:
“Å lykkes i min karriere betyr alt for meg. Jeg ønsker ikke å vie oppmerksomhet til både karrieremål og ekteskap.”
“Jeg ønsker ikke å forplikte meg til et langsiktig forhold. Jeg er redd for å ta en beslutning som jeg senere vil angre på.”
“Ekteskapet ville bli en hemsko for meg. Jeg ville ikke kunne gjøre hva jeg ville.”
“Jeg vet at ekteskap er den viktigste avgjørelsen jeg noensinne kommer til å ta, og jeg ser frem til det.”
Be elevene tenke over hva de føler med hensyn til ekteskap. Be dem se etter en sannhet når de studerer 1 Korinterbrev 11:1-16, som kan hjelpe dem og andre å forstå hvor viktig ekteskapet er.
Be en elev lese 1 Korinterbrev 11:3 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus forkynte om en ektemanns ansvar. Du kan gjerne forklare at i dette verset kan ordet som er oversatt som “mann”, også oversettes som “ektemann”, og at ordet som er oversatt som “kvinne”, også kan oversettes som “hustru”.
Hvilke oppgaver har en ektemann? (Du må kanskje forklare at setningen “mannen er kvinnens hode” betyr at mannen har det hellige ansvar å presidere i hjemmet. Å presidere betyr at man på rettferdig vis leder og veileder andre i åndelige og timelige saker.)
Hvem er det som skal presidere over og veilede mannen når han presiderer i familien?
Gi et sammendrag av 1 Korinterbrev 11:4-16 ved å forklare at Paulus tok opp spørsmål om skikker for menn og kvinner når de ba og profeterte under sine gudstjenester.
Hjelp elevene å forstå at lesere av Det nye testamente noen ganger misforstår Paulus’ lære dithen at mannens oppgave er viktigere enn kvinnens oppgave, eller at mannen er overordnet eller mer verdt enn kvinnen. Les høyt følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste M. Russell Ballard
“Menn og kvinner er like i Guds og Kirkens øyne, men det at de er likeverdige betyr ikke at deres oppgaver er identiske. Menn og kvinners ansvar og guddommelige gaver er forskjellige i beskaffenhet, men ikke i betydning eller innflytelse. Kirkens lære stiller kvinner og menn likt, samtidig som den setter et skille mellom kvinner og menn. Gud ser ikke på noe kjønn som bedre eller viktigere enn det andre” (“Menn og kvinner i Herrens arbeid,” Liahona, april 2014, 48).
Be en elev lese 1 Korinterbrev 11:11 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus sa om forholdet mellom ektemann og hustru.
Hva underviste Paulus om forholdet mellom en mann og hans hustru?
Fremhev uttrykket “i Herren”. Forklar at dette uttrykket sikter til Herrens plan for å hjelpe oss å bli som ham og oppnå evig liv.
Hva lærer dette verset oss om menn og kvinner i Herrens plan? (Skriv følgende sannhet på tavlen med elevenes ord: I Herrens plan kan ikke menn og kvinner oppnå evig liv uten hverandre. [Se L&p 131:1–4.])
For å hjelpe elevene å forstå sannheten ovenfor, kan du holde opp en saks og begynne å klippe i et ark. Be elevene forestille seg at de to halvdelene av saksen har blitt skilt fra hverandre.
Hvordan ville det gå dersom noen prøvde å klippe et ark med bare halvparten av en saks? Hvordan er saksen som en mann og hustru som samarbeider?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste David A. Bednar
“I henhold til den guddommelige plan skal menn og kvinner utvikle seg sammen mot fullkommenhet og en fylde av herlighet. På grunn av sine særegne temperamenter og egenskaper bringer mann og kvinne med seg unike perspektiver og erfaringer inn i ekteskapet. Mann og kvinne bidrar forskjellig, men likeverdig, til en samhørighet og enhet som ikke kan oppnås på annen måte. Mannen utfyller og fullkommengjør kvinnen, og kvinnen utfyller og fullkommengjør mannen ved at de lærer av hverandre og gjensidig styrker og velsigner hverandre” (“Ekteskap er avgjørende for Hans evige plan,” Liahona, juni 2006, 51-52).
Hvordan utfyller menn og kvinners forskjellige egenskaper og ansvarsoppgaver hverandre i en familie?
Minn elevene på de forskjellige holdningene til ekteskap som ble fremstilt i uttalelsene du leste i begynnelsen av leksjonen. Be noen elever uttrykke sine tanker og vitnesbyrd om hvor viktig ekteskap er i Herrens plan. Du kan gjerne bære ditt vitnesbyrd også.
Paulus lærer de hellige i Korint å ikke ta lett på nadverden
Skriv følgende setninger på tavlen: En virkelig åndelig opplevelse, en fornyelse for sjelen, høydepunktet på min sabbatsdag.
Be elevene tenke over sin siste opplevelse av å ta del i nadverden, og å overveie om de ville bruke noen av setningene på tavlen til å beskrive det de opplevde. Be elevene se etter sannheter mens de studerer 1 Korinterbrev 11:17-34, som kan hjelpe dem å gjøre sin deltagelse i nadverden til en mer åndelig og meningsfylt opplevelse.
Forklar at på Paulus’ tid fulgte Kirkens medlemmer en skikk som minnet om det siste måltid. De spiste et måltid sammen og tok deretter del i nadverden. Sammenfatt 1 Korinterbrev 11:17-22 ved å forklare at Paulus nevnte en rapport han hadde fått om at når de hellige i Korint kom sammen for å ta del i nadverden, var det splid eller strid blant dem. Paulus fordømte de hellige fordi de gjorde disse sammenkomstene til vanlige måltider istedenfor å ivareta nadverdens hellighet.
Be en elev lese 1 Korinterbrev 11:23-26 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus oppfordret Kirkens medlemmer til å huske med hensyn til nadverden. Du vil kanskje forklare at ordet forkynne i vers 26 betyr å erklære, proklamere, eller vitne om.
Vis bildet Det siste måltid (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 54; se også LDS.org).
Bilde
Det siste måltid
Hva sa Paulus at Frelseren lærte sine disipler å huske når de tok del i nadverden?
Hvordan kan det å minnes Frelserens legeme og blod under nadverden ha hjulpet medlemmer av Kirken som hadde problemer med splid?
Be en elev lese 1 Korinterbrev 11:27-30 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til advarselen Paulus ga de hellige i Korint med hensyn til nadverden.
Hva sier vers 27 og 29 om hva Paulus advarte de hellige i Korint mot?
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene om hva som skjer når vi tar del i nadverden uverdig? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: De som tar del i nadverden uverdig, bringer fordømmelse og fortapelse over seg selv.)
Forklar at “vi må ikke være fullkomne for å kunne ta del i nadverden, men vi skulle ha en ydmyk og angrende ånd” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 104-5). Hvis vi tar del i nadverden mens vi lever i alvorlig synd eller uten en angrende ånd og ikke har noe ønske om å minnes og følge Frelseren, tar vi del i nadverden uverdig. Oppfordre elevene til å be til sin himmelske Fader og snakke med biskopen (se 3 Nephi 18:26-29) hvis de er i tvil om sin verdighet til å ta del i nadverden.
Hvorfor tror du at det å delta i nadverden uverdig ville bringe fordømmelse over vår sjel?
Hvilke råd ga Paulus Kirkens medlemmer i 1 Korinterbrev 11:28? (Skriv følgende sannhet på tavlen med elevenes ord: Vi skulle granske vårt liv når vi tar del i nadverden.)
Forklar at hensikten med å granske vårt liv ikke bare er å vurdere om vi er verdige til å ta del i nadverden, men også å vurdere hvor godt vi prøver å holde våre pakter med Herren og hvordan vi kan prøve å omvende oss og forbedre oss.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Howard W. Hunter:
Bilde
President Howard W. Hunter
“Jeg stilte meg selv følgende spørsmål: ‘Setter jeg Gud over alt annet, og holder jeg alle hans bud?’ Så kom refleksjon og en beslutning. Å inngå en pakt med Herren om alltid å holde hans bud er en alvorlig forpliktelse, og å fornye denne pakten ved å ta del i nadverden, er like alvorlig. De høytidelige øyeblikkene med ettertanke mens nadverden blir utdelt, har stor betydning. Det er stunder med selvransakelse, ettertenksomhet, selvinnsikt – en tid til å reflektere og beslutte” (“Thoughts on the Sacrament,” Ensign, mai 1977, 25).
For å hjelpe elevene å overveie hvordan de kan anvende sannheten de har funnet i 1 Korinterbrev 11:28, kan du be dem tenke over spørsmål de kan overveie mens de forbereder seg til å ta del i nadverden. De kan for eksempel spørre: “Hvordan kan jeg bli en bedre Jesu Kristi disippel?” Be elevene dele andre spørsmål de kan stille seg selv. Du kan også gjerne foreslå noen spørsmål. Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken spørsmål de kan stille seg under nadverden for å vurdere sin verdighet.
Bær vitnesbyrd om at når elevene vurderer sin verdighet før og mens de tar del i nadverden, kan Herren hjelpe dem å vite hvordan de bedre kan oppfylle sine pakter og kvalifisere seg til å motta de velsignelser han ønsker å gi dem. Disse velsignelsene omfatter å bli renset fra sine synder og motta mer av Den hellige ånds kraft i sitt liv. Be elevene sette seg et mål for hvordan de vil forberede seg bedre til neste anledning til å ta del i nadverden.
Sammenfatt 1 Korinterbrev 11:33-34 ved å forklare at Paulus ga ytterligere veiledning til de hellige i Korint angående måltidet de hadde i forbindelse med forrettelsen av nadverden.
Avslutt leksjonen med å vitne om sannhetene dere har funnet i 1 Korinterbrev 11.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
1 Korinterbrev 11:11. “I Herren er hverken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen”
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte at menn og kvinner har likeverdige, men forskjellige oppgaver:
“I vår himmelske Faders store prestedøms-begavede plan har menn det unike ansvar å forvalte prestedømmet, men de er ikke prestedømmet. Menn og kvinner har forskjellige, men like verdsatte roller. Akkurat som en kvinne ikke kan unnfange et barn uten en mann, så kan ikke en mann fullt ut utøve prestedømmets kraft for å etablere en evig familie uten en kvinne …I et evig perspektiv er både formeringsevne og prestedømskraft delt av mann og hustru” (“Dette er min gjerning og min herlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2013, 19).
“Familien – en erklæring til verden” gir oversikt over en mann og en hustrus gudgitte ansvar:
“Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere” (“Familien – en erklæring til verden,” Liahona, nov. 2010, 129).
President Howard W. Hunter underviste en viktig lærdom med hensyn til menn og kvinners delte ansvar for å lede familien:
“En mann som har prestedømmet, godtar sin hustru som en partner i ledelsen av hjemmet og familien, med full kunnskap om og full deltagelse i alle avgjørelser i den forbindelse. Det må nødvendigvis være en presiderende embedsmann i Kirken og i hjemmet (se L&p 107:21). Gud har bestemt at ansvaret for å presidere i hjemmet påhviler prestedømsbæreren (se Moses 4:22). Det var Herrens hensikt at hustruen skal være en medhjelp for mannen (medhjelp betyr likeverdig) – dvs. en ledsager som er likeverdig og nødvendig i et fullt partnerskap. For å kunne presidere i rettferdighet må det være et delt ansvar mellom mann og hustru. Sammen handler dere i kunnskap og deltagelse i alle saker som angår familien. Hvis en mann handler uavhengig av eller uten hensyn til sin hustrus følelser og råd i ledelsen av familien, utøver han urettferdig herredømme” (“Vær en rettferdig ektemann og far,” Lys over Norge, jan. 1995, 49).
President Spencer W. Kimball sa at “når vi ikke etterlever budene, når vi er i overtredelse, når vi føler sinne og hat og bitterhet, skulle vi alvorlig overveie om vi bør ta nadverden” (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], 225).
Eldste John H. Groberg i De sytti forklarte at vår innstilling er en viktig del av vår verdighet til å ta del i nadverden:
“Hvis vi ønsker å forbedre oss (dvs. å omvende oss) og ikke er underlagt restriksjoner fra prestedømmet, da er vi, etter min mening, verdige. Men hvis vi ikke har noe ønske om å forbedre oss, hvis vi ikke har til hensikt å følge Åndens veiledning, må vi spørre: Er vi verdige til å ta del i nadverden, eller spotter vi selve hensikten med nadverden, som er at den skal virke som en katalysator for personlig omvendelse og forbedring? Hvis vi minnes Frelseren og alt han har gjort og vil gjøre for oss, vil vi forbedre våre handlinger og således komme nærmere ham, hvilket holder oss på veien til evig liv.
Hvis vi derimot nekter å omvende oss og forbedre oss, hvis vi ikke minnes ham og holder hans bud, da har vi stoppet vår vekst, og det er til fordømmelse for vår sjel” (“The Beauty and Importance of the Sacrament,” Ensign, mai 1989, 38).
Nadverden er en hellig ordinans som aldri skulle behandles lettsindig. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har forklart at “nadverdens ordinans gjør nadverdsmøtet til det helligste og viktigste møtet i Kirken” (“Nadverdsmøtet og nadverden,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 17).
President Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum har sagt at nadverden “er sabbatens høydepunkt” (“Tilbedelse på nadverdsmøtet,” Liahona, aug. 2004, 10).
Eldste Melvin J. Ballard i De tolv apostlers quorum sa at regelmessig deltagelse i nadverden kan gi oss åndelig sikkerhet:
“Vi ønsker at alle siste-dagers-hellige skal komme til nadverdsbordet, for det er stedet for selvransakelse. Det er der vi kan lære å korrigere kursen, rette opp vårt liv og bringe oss selv i harmoni med Kirkens læresetninger og med våre brødre og søstre. Det er der vi blir vår egen dommer …
Det eneste som kan sikre beskyttelse for enhver mann og kvinne, er å komme til nadverdsbordet hver sabbat. Vi vil ikke klare å komme så langt bort på én uke – ikke så langt bort at vi ikke ved selvransakelse kan rette opp de feil vi måtte ha begått …Veien til nadverdsbordet er veien til sikkerhet for siste-dagers-hellige” (i Bryant S. Hinckley, Sermons and Missionary Services of Melvin Joseph Ballard [1949], 150–51).
