Paulus oppfordret de hellige i Filippi til å samarbeide om å etterleve evangeliet. Han rådet dem til å følge Frelserens eksempel på ydmykhet og uselviskhet, og forklarte at Gud virket i dem for å tilveiebringe deres frelse. Paulus beskrev ofre han hadde gjort for å følge Jesus Kristus.
Paulus beskriver velsignelser som kommer av motgang
Før leksjonen skriver du på tavlen følgende uttalelse av president Brigham Young. (Denne uttalelsen finnes i Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], 351.) Bytt ut de understrekede ordene med tomme linjer:
“Hver gang man sparker til ‘mormonismen’, sparker man den oppover. Man sparker den aldri nedover. Den allmektige Herre ordner det slik” (president Brigham Young).
Begynn leksjonen ved å spørre:
Hva er noen eksempler, enten fra historien eller fra vår tid, på at noen sparker, eller motarbeider, Frelserens kirke og hans etterfølgere?
Be elevene studere Filipperne 1, og lete etter en sannhet som kan hjelpe dem å forstå hvordan motstand kan påvirke Herrens verk.
Vurder om du skal be elevene finne Filippi på Bibelkart nr. 13, “Apostelen Paulus’ misjonsreiser,” i Veiledning til Skriftene. Forklar at Paulus opprettet en gren av Kirken i Filippi under sin andre misjonsreise (se Apostlenes gjerninger 16). Han skrev senere sitt brev til Filipperne mens han satt i fengsel, sannsynligvis i Roma. Gi et sammendrag av Filipperne 1:1-11 ved å forklare at Paulus uttrykte takknemlighet og kjærlighet til de hellige i Filippi.
Be en elev lese Filipperne 1:12-14 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva som kom av motstanden Paulus opplevde under sitt misjonærarbeid.
Hva sier vers 12 om resultatet av motstanden Paulus opplevde? (“Fremgang for evangeliet.”)
Hva sier vers 13-14 om hvordan denne motstanden bidro til å spre evangeliet? (Hele “livvakten” [vers 13], eller hele det militære hovedkvarteret, visste at Paulus var fengslet for å forkynne om Jesus Kristus. Paulus’ fengsling inspirerte også andre medlemmer av Kirken til å bli mer frimodige med hensyn til å forkynne evangeliet.)
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene om hva det kan føre til når vi opplever motstand med hensyn til å følge Jesus Kristus? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Motstand vi opplever fordi vi følger Jesus Kristus, kan bidra til å fremme hans verk.)
Henvis til president Youngs uttalelse på tavlen. Spør elevene hvilke ord de ville bruke til å fylle ut det som mangler. Fyll ut det som mangler, med de rette ordene. Du må kanskje forklare at oppover i denne sammenheng betyr fremover.
Hva er noen eksempler på hvordan motstand har bidratt til å fremme Frelserens verk?
Gi et sammendrag av Filipperne 1:15-26 ved å forklare at Paulus sa at Frelseren ville bli opphøyet på grunn av det som skjedde med Paulus.
Be en elev lese Filipperne 1:27-30 høyt . Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus oppfordret de hellige til å gjøre.
Hva oppfordret Paulus de hellige til å gjøre?
Hva sier vers 29-30 om hva Kirkens medlemmer ville oppleve på vegne av Frelseren?
Minn elevene på sannheten de oppdaget tidligere.
Hvordan tror du de hellige i Filippi kan ha blitt velsignet ved å huske at motstanden de opplevde med hensyn til å følge Jesus Kristus, kunne bidra til å fremme hans verk?
Paulus underviser om Frelserens nedlatenhet og om de helliges frelse
Be elevene lese Filipperne 2:2 hver for seg, og legge merke til Paulus’ råd til de hellige i Filippi.
Hvordan vil du sammenfatte Paulus’ råd?
La elevene gå sammen to og to. Be hvert par lese Filipperne 2:3-8 høyt sammen, og legge merke til hva Paulus ba de hellige gjøre for å styrke fellesskapet. Be en elev fra hvert par skrive på tavlen ett råd de fant.
Hva sa Paulus om hvordan Jesus Kristus var et eksempel på ydmykhet og uselviskhet?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Paulus’ læresetninger som kan hjelpe oss å få større samhold? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør finne følgende prinsipp: Hvis vi følger Jesu Kristi eksempel på ydmykhet og uselvisk omtanke for andre, kan vi få større samhold.)
Hvordan kan vi følge Frelserens eksempel på ydmykhet og uselviskhet i familien, på skolen eller i menigheten eller grenen?
Når har du sett noen sette andres behov foran sine egne? Hvordan styrket dette samholdet?
Forklar at slik det står i Filipperne 2:9-11, sa Paulus at til syvende og sist ville alle bøye seg og “bekjenne at Jesus Kristus er Herre” (vers 11). Be elevene tenke over hvordan de håper denne opplevelsen vil være for dem.
Be en elev lese Filipperne 2:12-13 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus rådet filipperne til å gjøre som kunne gjøre det å bøye seg for Herren til en god opplevelse. Du må kanskje forklare at “frykt og beven” (vers 12) sikter til ærbødig ærefrykt og glede (se Salmene 2:11; Veiledning til Skriftene, “Frykt,” scriptures.lds.org).
Forklar at noen misforstår Paulus’ ord i Filipperne 2:12 til at vi blir frelst ved våre egne gjerninger.
Hvem har gjort frelse mulig for oss? Hvordan?
Hva er ifølge Filipperne 2:13 to måter Gud hjelper dem som prøver å gjøre det som er nødvendig for frelse? (Gud hjelper dem å “ville”, eller ønske, og å adlyde “hans gode behag”, eller hans bud. Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Gud hjelper oss å ønske og gjøre det som kreves av oss for å bli frelst, noe som er mulig på grunn av Jesu Kristi forsoning.)
Hva er kravene til frelse, som Gud har fastsatt og hjelper oss å oppfylle? (Du kan gjerne be elevene slå opp tredje og fjerde trosartikkel.)
Forklar at ved hjelp av Den hellige ånds innflytelse kan Gud hjelpe oss å forandre oss og rense våre ønsker, slik at vi ønsker å adlyde ham (se Mosiah 5:2). Be elevene tenke over hvordan Gud har bidratt til å forandre deres hjerte slik at de ønsker å adlyde ham, og hvordan han har hjulpet dem å bli mer trofaste med hensyn til å holde hans bud.
Gi et sammendrag av Filipperne 2:14-30 ved å forklare at Paulus minnet de hellige om at de “skinner … som lys i verden” (vers 15), og fortalte dem at han ville sende bud for å høre hvordan det sto til med dem.
Paulus beskrev ofre han gjorde for å følge Jesus Kristus.
Be elevene tenke på noe de verdsetter som verden også ville regne som verdifullt (for eksempel familie, venner, utdannelse, mat, teknologi eller penger), og vis om mulig en gjenstand som forestiller det de tenkte på. Be dem overveie hva de ville være villige til å gi avkall på disse verdsatte tingene for.
Be elevene studere Filipperne 3, og finne ut hva Paulus ga avkall på for å vinne en premie som også er tilgjengelig for oss.
Sammenfatt Filipperne 3:1-3 ved å forklare at Paulus advarte Filipperne mot bedragerske lærere som hevdet at konvertitter til Kirken skulle følge visse jødiske skikker, herunder omskjærelse (se Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 436).
Be en elev lese Filipperne 3:4-6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus forkynte om sin jødiske kulturarv.
Hvilke sosiale og religiøse fordeler i det jødiske samfunn hadde Paulus en gang? (Sin israelittiske anetavle, stilling som fariseer, iver for jødedommen og streng lydighet mot loven.)
Be en elev lese Filipperne 3:7-11 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus betraktet fordelene han en gang hadde i det jødiske samfunn.
Hvordan så Paulus på det han hadde gitt avkall på for å følge Jesus Kristus?
Hvorfor var Paulus villig til å “[tape] alt”? (vers 8). (Så han kunne kjenne Jesus Kristus, “bli funnet i ham” [vers 9], eller være i et trofast paktsforhold med ham, bli rettferdiggjort ved tro på ham, lide for hans sak og få være med i “oppstandelsen fra de døde” for de rettferdige. [Joseph Smith oversettelse i SDH King James Bibel (i Filipperne 3:11, fotnote a)].)
Be en elev lese Filipperne 3:12-14 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus forsto om sin åndelige utvikling. Forklar at gripe betyr å oppnå.
Istedenfor å fokusere på det han hadde lagt bak seg, hva strevde Paulus fremover for å oppnå? (Forklar at “den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra” [vers 14], er evig liv.)
Hvilket prinsipp kan vi lære av Paulus’ eksempel på hva vi må gjøre for å bli kjent med Jesus Kristus, og oppnå evig liv? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: Hvis vi gir avkall på alt som er nødvendig for å følge Jesus Kristus og strever fremover i tro, kan vi bli kjent med ham og oppnå evig liv.)
Be en elev lese høyt følgende beretning av president Gordon B. Hinckley, som forteller om sitt møte med en offiser i Sjøforsvaret som hadde kommet fra et annet land til USA for høyere opplæring, og som hadde sluttet seg til Kirken under sitt opphold. Be klassen lytte etter hva den unge mannen var villig til å gi avkall på for å følge Jesus Kristus.
Bilde
President Gordon B. Hinckley
“Han ble presentert for meg like før han skulle reise tilbake til sitt fedreland … Jeg sa: ‘Ditt folk er ikke kristne. Hva vil skje når du kommer hjem som kristen og dertil som en siste-dagers-hellig?’
Hans ansikt mørknet, og han svarte: ‘Familien min vil bli skuffet. De vil kanskje kaste meg ut og anse meg som død. Når det gjelder min fremtid og min karriere, vil kanskje alle muligheter være stengt for meg.’
Jeg spurte: ‘Er du villig til å betale en så høy pris for evangeliet?’
Hans mørke, tårevåte øyne strålte i det vakre, brune ansiktet hans da han svarte: ‘Det er jo sant, er det ikke?’
Skamfull over å ha stilt spørsmålet, sa jeg: ‘Jo, det er sant.’
Og så kom det fra ham: ‘Hvilken rolle spiller da alt annet?’” (“It’s True, Isn’t It?” Ensign, juli 1993, 2).
Hva var denne unge mannen villig til å gi avkall på for å følge Frelseren?
Hva har du (eller noen du kjenner) gitt avkall på for å følge Frelseren?
Hvorfor er fordelene ved å kjenne Jesus Kristus og utvikle deg mot evig liv, verdt ofrene du har gjort?
Be elevene tenke over om det er noe de trenger å gi avkall på for mer fullstendig å følge Jesus Kristus. Be dem skrive ned et mål om å gjøre dette.
Gi et sammendrag av Filipperne 3:15-21 ved å forklare at Paulus advarte mot ødeleggelsen som venter dem som kun fokuserer på jordiske fornøyelser. Han sa også at Jesus Kristus vil forandre vårt ufullkomne fysiske legeme til et udødelig legeme som hans.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har funnet i denne leksjonen.
Eldste H. Burke Peterson i De sytti forklarte hva det vil si å være uselvisk:
“Det finnes dem blant oss i dag som er fullstendig uselviske – slik [Jesus Kristus] var.
En uselvisk person er en som er mer opptatt av en annens lykke og velvære enn av sin egen bekvemmelighet eller komfort, en som er villig til å tjene en annen når det hverken anmodes om eller verdsettes, eller en som er villig å tjene selv dem som han eller hun misliker. En uselvisk person viser villighet til å ofre, villighet til å rense sitt sinn og hjerte for personlige ønsker og behov og følelser. Istedenfor å strebe etter og kreve ros og anerkjennelse for seg selv, eller å tilfredsstille egne ønsker, vil den uselviske dekke disse svært menneskelige behovene for andre” (“Selflessness: A Pattern for Happiness,” Ensign, mai 1985, 66).
Uttrykket som er oversatt som “gav avkall på” (Filipperne 2:7), kommer av det greske ordet kenoō, som betyr “å tømme”. Eldste Tad R. Callister, som virket i De syttis presidentskap, har sagt følgende om de guddommelige privilegier og status som Jesus “tømte” seg for for å komme til jorden:
“Gud, Sønnen, byttet sitt himmelske hjem med alle dets himmelske utsmykninger mot en jordisk bopel med dens primitive utrustning. Han, ‘himmelens konge’ (Alma 5:50), ‘Herren Den Allmektige, som regjerer’ (Mosiah 3:5), forlot en trone for å arve en krybbe. Han byttet en guds herredømme mot et spedbarns avhengighet. Han ga avkall på rikdom, makt, herredømme og fylden av sin herlighet – for hva? – for spott, hån, ydmykelse, og underkastelse. Det var en handel uten sidestykke, en nedlatenhet av utrolige proporsjoner, en nedstigning av uoverskuelig dybde” (The Infinite Atonement [2000], 64).
Filipperne 2:12-13. “Arbeid på deres frelse … For Gud er den som virker i dere”
President Joseph Fielding Smith forklarte hvordan medlemmer av Kirken kan arbeide på sin egen frelse (se Filipperne 2:12):
“Jeg ber innstendig Kirkens medlemmer om å gjøre gode gjerninger, om å holde budene, om å søke Ånden, om å elske Herren, om å sette først i livet det som hører Guds rike til, og derved utarbeide sin frelse med frykt og beven for Herren” (i Conference Report, okt. 1970, 8).
Slike gjerninger, som Gud gjør oss i stand til å utføre, er nødvendige for å dekke de kravene han har fastsatt for at vi kan motta alle velsignelsene som er gjort mulig ved forsoningen.
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa at det er på grunn av Frelserens forsoning at vi bli frelst:
“Det er ingen tvil om at mennesket har imponerende krefter og kan utføre store ting ved utrettelig arbeide og ukuelig vilje. Men selv etter all vår lydighet og våre gode gjerninger, kan vi ikke bli frelst fra virkningene av våre synder uten den nåde som tilbys oss ved Jesu Kristi forsoning.
… Mennesket kan ikke gjøre seg fortjent til sin egen frelse” (“Hvad tykkes eder om Messias?” Lys over Norge, jan. 1989, 56).