Presentasjon av Paulus’ brev til Titus
Hvorfor studere denne boken?
Paulus’ brev til Titus inneholder, i likhet med hans brev til Timoteus, tidløse råd fra apostelen Paulus til en lokal leder i Kirken. Paulus skrev at “håp om evig liv” første gang ble lovet av Gud i det førjordiske liv, “fra evighet av” (Titus 1:2). Han sa at de hellige skulle se frem til “det salige håp” om opphøyelse og det annet komme (Titus 2:13). Paulus skrev til Titus om å bli “badet til gjenfødelse” og “fornyelse ved Den Hellige Ånd”, med henvisning til dåpens ordinans og den rensende virkningen av å motta Den hellige ånds gave, som begge deler er en forberedelse til å bli “arvinger til det evige liv, som vi håper på” (Titus 3:5, 7). Ved å studere Paulus’ inspirerte råd til Titus, kan elevene øke sin tro på at evangeliets læresetninger og ordinanser gir håp om evig liv.
Hvem skrev denne boken?
Brevet til Titus ble skrevet av Paulus (se Titus 1:1).
Når og hvor ble den skrevet?
Det er sannsynlig at Paulus skrev brevet til Titus en gang etter at han skrev 1 Timoteus og før han skrev 2 Timoteus, rundt år 64-65 e.Kr. (se Veiledning til Skriftene, “Paulus’ brev,” scriptures.lds.org). Paulus skrev brevet til Titus etter sitt første fengselsopphold i Roma. Paulus sa ingenting om hvor han var da han skrev brevet til Titus.
Hvem ble den skrevet til, og hvorfor?
Dette brevet ble skrevet av Paulus til Titus, som Paulus omtalte som “min ekte sønn i vår felles tro” (Titus 1:4). Titus var gresk (Galaterne 2:3), og hadde blitt omvendt til evangeliet av Paulus selv (se Bible Dictionary, “Titus”). Etter sin omvendelse arbeidet Titus sammen med Paulus for å spre evangeliet og organisere Kirken (se Bible Dictionary, “Titus”). Han hjalp til med å samle inn bidrag til fattige i Jerusalem (se 2 Korinterbrev 8:6, 16-23), og ledsaget også Paulus til Jerusalem-rådet (se Galaterne 2:1). Paulus overlot til Titus å bringe Paulus’ første brev til de hellige i Korint (se 2 Korinterbrev 7:5-15). Paulus skrev til Titus for å styrke ham i hans oppgave med å lede og ta vare på Kirkens gren på Kreta, til tross for motstand (se Titus 1:5, 10–11; 2:15; 3:10).
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
Dette brevet er et av Pastoralbrevene (til en pastor eller leder i Kirken), sammen med 1 og 2 Timoteus (se Bible Dictionary, “Pauline Epistles”). Brevet til Titus gir det tidligste beviset for at Kirken hadde blitt organisert på den greske øya Kreta i Middelhavet (se Titus 1:5). Titus hadde ansvaret for å kalle nye biskoper på øya. Paulus nevnte noen av de åndelige kvalifikasjonene til biskoper (se Titus 1:6-9). I tillegg ga Paulus konkrete råd til menn, kvinner og tjenere om passende oppførsel for hellige (se Titus 2:2-10).
Oversikt
Titus 1 Paulus ber Titus å ordinere ledere i Kirken, og nevner deretter noen kvalifikasjoner for biskoper. Han ber Titus korrigere vranglære og irettesette falske lærere som “sier at de kjenner Gud, men … fornekter ham med sine gjerninger” (Titus 1:16).
Titus 2 Paulus oppfordrer Titus til å be eldre medlemmer av Kirken om å sette et eksempel for de yngre hellige. Han ber også Titus lære tjenere å underkaste seg sine herrer. Paulus forklarer hvordan disipler skulle leve når de forbereder seg til Herrens gjenkomst. Han beskriver forløsningen som ble tilveiebragt av Jesus Kristus.
Titus 3 Paulus forklarer at Kirkens medlemmer skulle være gode borgere og rettferdige etterfølgere av Jesus Kristus. Ved dåpen kan vi motta evig liv på grunn av Herrens nåde.