2010
Mødre og døtre

Mødre og døtre

I disse siste dager er det nødvendig – til og med avgjørende – at foreldre og barn lytter til og lærer av hverandre.

Elder M. Russell Ballard

Brødre og søstre, for seks måneder siden talte jeg til fedre og sønner på generalkonferansens prestedømsmøte. Som dere kanskje har gjettet, har mine fem døtre, 24 jente-barnebarn og stadig flere jente-oldebarn bedt om like mye tid. I dag vil jeg derfor hovedsakelig tale til Kirkens mødre og døtre.

Min kjære hustru Barbara har hatt en evig avgjørende innflytelse på våre døtre og jente-barnebarn – og de på henne. Mødre og døtre bidrar i vesentlig grad til å hjelpe hverandre å utforske sine uendelige muligheter, til tross for de undergravende innflytelser fra en verden hvor en kvinnes og en mors rolle blir forvrengt og manipulert.

I en tale til Kirkens kvinner for nesten hundre år siden, sa president Joseph F. Smith: «Dere skal ikke la dere lede av verdens kvinner. Dere skal lede verdens kvinner i alt som er prisverdig, alt som er Gud- lignende, alt som er oppbyggende og rensende for menneskenes barn» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith [1998], 184).

Søstre, vi, deres brødre, kan ikke gjøre det dere har blitt guddommelig utpekt til å gjøre fra før verdens grunnleggelse. Vi kan prøve, men vi kan aldri håpe å etterligne deres unike talenter. Ingenting i denne verden er så personlig, så nærende eller så livsendrende som en rettferdig kvinnes innflytelse.

Jeg forstår at noen av dere unge kvinner ikke har mødre som dere kan snakke med om disse tingene. Mange av dere kvinner har for øyeblikket ingen døtre i deres liv. Men fordi alle kvinner i sin guddommelige natur har iboende både talentet til og ansvaret for å være mor, gjelder det meste av det jeg skal si, like mye for bestemødre, tanter, søstre, stemødre, svigermødre, ledere og andre veiledere som iblant fyller tomrommene etter disse viktige mor-datter-forholdene.

Unge kvinner, deres mødre forguder dere. I dere ser de løftet om fremtidige generasjoner. Alt dere oppnår, alle utfordringer dere overvinner, gir dem ublandet glede. På samme måte er deres bekymringer og hjertesorg, deres mødres bekymringer og hjertesorg.

I kveld vil jeg gi dere unge kvinner noen forslag til hvordan dere kan få mest mulig ut av deres forhold til deres mor. Dernest har jeg noen tanker om hvordan mødre kan ha størst mulig innflytelse på sine døtre, så vel som på andre medlemmer av sin familie.

Det er dessverre altfor lett å illustrere forvirringen og forvrengningen av kvinnens rolle i dagens samfunn. Usømmelige, umoralske og hemningsløse kvinner fyller etermediene, har monopol på tidsskrifter og vises på filmlerreter – alt mens de blir hyllet av verden. Apostelen Paulus talte profetisk om «vanskelige tider» som vil komme i de siste dager, og nevnte spesifikt noe som må ha virket spesielt vanskelig for ham: «kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster» (2. Timoteus 3:6). Dagens populærkultur får ofte kvinner til å virke tåpelige, betydningsløse, tankeløse og maktesløse. Den gjør dem til objekter og viser dem ingen respekt. Den antyder at de bare kan gjøre noe betydningsfylt ved å forføre – uten tvil det mest utbredte og farligste budskapet djevelen sender til kvinner om dem selv.

Mine kjære unge kvinner, av hele mitt hjerte oppfordrer jeg dere til ikke å se på moderne kultur for å finne forbilder og veiledere. Vær så snill å finne i deres trofaste mødre det mønster dere skulle følge. Ha dem som forbilder, ikke kjendiser hvis normer ikke er Herrens normer, og hvis verdier ikke gjenspeiler et evig perspektiv. Se på deres mor. Lær av hennes sterke sider, hennes mot og hennes trofasthet. Hør på henne. Hun er kanskje ingen racer på SMS. Hun har kanskje ikke engang en Facebook-side. Men når det gjelder det som hører hjertet og Herren til, har hun et vell av kunnskap. Når dere nærmer dere tiden for ekteskap og deres første barn, vil hun være deres største kilde til visdom. Ingen annen i verden elsker dere på samme måte eller er villig til å ofre så mye for å oppmuntre dere og hjelpe dere å finne lykke – i dette liv og for evig.

Elsk deres mor, mine unge søstre. Respekter henne. Hør på henne. Stol på henne. Hun vil bare deres beste. Hun er opptatt av deres evige trygghet og lykke. Vær snill med henne. Vær tålmodig med hennes ufullkommenheter, for hun har dem. Det har vi alle.

Nå vil jeg dele noen tanker med dere mødre om den spesielle rolle dere spiller i deres døtres liv. Vi har en venn som ofte reiser sammen med slektninger. Noe hun ser på hver eneste reise, er hvor lik de unge kvinnenes oppførsel er deres mødres. Hvis mødrene er sparsommelige, er døtrene det også. Hvis mødrene er sømmelige, er døtrene det også. Hvis mødrene går med badesko og andre uformelle klær på nadverdsmøtet, gjør døtrene det samme. Mødre, deres eksempel er ekstremt viktig for deres døtre – selv om de ikke sier det.

Gjennom hele verdenshistorien har kvinner alltid lært bort moralverdier. Denne undervisningen begynner i vuggen og fortsetter gjennom resten av deres barns liv. I dag bombarderes samfunnet med budskap om kvinners og mødres roller som er farlige, ugudelige og villfarne. Å følge disse budskapene kan sette deres døtre på veien til synd og selvødeleggelse. Deres døtre vil kanskje ikke forstå dette om dere ikke forteller dem, eller enda bedre, viser dem hvordan de kan ta gode valg. Som mødre i Israel er dere deres døtres første forsvarslinje mot verdens falskhet.

Mødre, jeg forstår at det iblant kan virke som om deres barn ikke følger med på de lærdommer vi prøver å gi dem. Tro meg – jeg har sett de fraværende blikkene i tenåringers øyne akkurat når dere kommer til det dere synes er den beste delen av deres undervisning. Jeg lover at selv når dere tror at døtrene deres ikke hører et ord dere sier, lærer de likevel av dere når de følger med på om deres handlinger og ord stemmer overens. Som Ralph Waldo Emerson skal ha sagt: «Det du gjør, taler så høyt at jeg ikke kan høre hva du sier» (se Ralph Keyes, The Quote Verifier [2006], 56).

Lær deres døtre å finne glede i å oppdra barn. Det er her deres kjærlighet og talenter kan ha størst evig betydning. Sett dette i sammenheng med president Harold B. Lees formaning om at «det viktigste dere … noen gang kommer til å utføre, vil bli innenfor veggene i deres eget hjem» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee [2001], 134). Dette gjelder naturligvis oss alle, men det er spesielt sterkt med tanke på forholdet mellom mødre og døtre.

Mødre, lær deres døtre at en trofast Guds datter unngår fristelsen til å spre rykter eller dømme en annen. I en tale til Hjelpeforeningen i Nauvoo forklarte profeten Joseph for søstrene at «tungen er et ustyrlig lem – ti stille om ting som ikke har noen betydning» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 455).

I de senere år har en rekke artikler, bøker og filmer blitt skrevet om kvinner og jenter som sprer rykter og er «vemmelige». Satan prøver alltid å undergrave den mest verdifulle delen av en kvinnes guddommelige natur – omsorgstrangen.

Forholdet mellom en mor og en datter er der en datter lærer å gi omsorg ved å få omsorg. Hun blir elsket. Hun blir undervist og får førstehåndserfaring med hvordan det føles at noen bryr seg nok om henne til å korrigere henne, og samtidig til stadig å oppmuntre henne og tro på henne.

Husk, søstre, at Gud er kilden til all moralsk og åndelig styrke. Vi får tilgang til denne styrken ved å inngå pakter med Ham og holde disse paktene. Mødre, lær deres døtre viktigheten av å inngå pakter, og vis dem så hvordan de kan holde disse paktene på en slik måte at de vil ønske å leve verdig til å komme til templet.

I dagens samfunn innebærer dette å snakke med deres døtre om seksuelle temaer. Deres døtre og deres sønner vokser opp i en verden som åpent omfavner tidlig, tilfeldig og tankeløs løsaktighet. Usømmelige, ukyske kvinner glamoriseres og blir altfor ofte hyllet og etterlignet. Selv om det er ting vi kan gjøre i våre hjem og familier for å begrense vår eksponering for disse usmakelige sidene av dagens samfunn, er det umulig for deres døtre helt å unngå de skamløse seksuelle budskapene og forlokkelsene som omgir dem. Dere må ha hyppige, åpne samtaler hvor dere lærer deres døtre sannheten om disse temaene.

De trenger for eksempel å forstå at når de går med klær som er for stramme, for korte eller med for dyp utringning, sender de ikke bare feil signaler til unge menn de omgås med, men de viderefører i sitt eget sinn den feilslutning at en kvinnes verdi bare avhenger av hennes sensuelle appell. Dette hverken har vært eller vil komme inn under den rettferdige definisjonen på en trofast Guds datter. De trenger å høre dette – tydelig og ofte – fra deres munn, og de trenger å se riktige og konsekvente eksempler på dette i deres egne normer for påkledning, personlig pleie og sømmelighet.

Alle ungdommer vil med større sannsynlighet inngå og holde pakter hvis de lærer å gjenkjenne Åndens tilstedeværelse og røst. Lær deres døtre om ting som har med Ånden å gjøre. Vis dem Skriftene. Gi dem erfaringer som vil hjelpe dem å verdsette den velsignelse som prestedømsmyndighet er for dem. Ved å holde sine pakter vil de lære å høre Herrens røst og motta personlig åpenbaring. Gud vil virkelig høre og besvare deres bønner. GUF-temaet for 2010 gjelder våre ungdommer og oss alle: «Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore» (Josva 1:9). Dette vil lede dem trygt frem til velsignelsene i Herrens hus.

Sørg for at de vet at det å holde pakter er den sikreste veien til evig lykke. Lær dem om nødvendig hvordan de omvender seg og holder seg rene og verdige.

Hvis dette virker kjent, mine brødre og søstre, så er det fordi jeg har talt til foreldre og deres barn på tre generalkonferanser på rad. I april i fjor oppfordret jeg ungdom til å lære av fortiden. Jeg siterer fra den talen: «Når dere er villige til å lytte og lære, kommer noen av livets viktigste lærdommer fra dem som har gått foran dere… Deres liv vil bli så mye bedre om dere følger de store eksemplene til Kristi trofaste tilhengere» («Lær av fortiden», Liahona, mai 2009, 31, 33).

I oktober i fjor talte jeg til fedre og sønner på prestedømsmøtet, og i dag har jeg for det meste talt til mødre og døtre. I hvert tilfelle har mitt budskap vært forskjellig, men tilsvarende. Jeg håper dere lytter og ser et mønster og hører et stabilt og konsekvent budskap om at det i disse siste dager er nødvendig – til og med avgjørende – at foreldre og barn lytter til og lærer av hverandre. Det er ikke bare flyktige begreper jeg har talt om. De er kjernen og det viktigste i Guds plan for vår evige lykke og fred.

Kirken vil hjelpe hvor enn vi kan. Vi er der for å hjelpe og støtte dere som foreldre og som barn. Men hjemmet er det viktigste stedet for å forberede dagens ungdom til å lede morgendagens familier og kirke. Det er opp til oss alle som mødre og fedre å gjøre alt vi kan for å forberede våre ungdommer til å bli trofaste og rettskafne menn og kvinner. Det er i hjemmet vi må undervise i evangeliet ved forskrift og ved eksempel.

Jeg vil avslutte mine råd med denne profetiske oppsummering av president Joseph F. Smith: «Våre [familie]forbindelser er ikke utelukkende ment for dette liv, for tid i motsetning til evighet. Vi lever både i tid og evighet. Vi danner forbindelser og forhold for tid og evighet… Hvem er det i tillegg til de siste-dagers-hellige som hengir seg til den tanke at vår familieorganisasjon vil fortsette på den andre siden av graven, at far, mor og barn vil kjenne hverandre igjen … denne familieorganisasjonen som er en enhet i den store og fullkomne organisasjonen som er Guds verk, og helt og holdent bestemt til å fortsette gjennom tid og evighet?» (Læresetninger – Joseph F. Smith, 385, 386).

Måtte Herren hjelpe oss å undervise, oppdra og forberede hverandre i våre hjem for det store verk som må utføres av oss alle, nå og i fremtiden, er min bønn, i Herren Jesu Kristi navn. Amen.