Forberedelse gir velsignelser
La oss vurdere våre kall, grunne på vårt ansvar og følge Jesus Kristus, vår Herre.
Brødre, dere som er her i Konferansesenteret i Salt Lake City, er et inspirerende skue. Det er forbløffende å tenke på at det i tusenvis av møtehus over hele verden sitter andre bærere av Guds prestedømme og ser denne sendingen via satellitt. Dere kommer fra forskjellige land og snakker mange språk, men en felles tråd binder oss sammen. Vi har blitt tiltrodd å bære prestedømmet og handle i Guds navn. Vi har fått en hellig tillit. Det forventes mye av oss.
Et av mine sterkeste minner er at jeg deltok på prestedømsmøtet som nyordinert diakon og sang åpningssalmen «Kom, alle I Guds menn». I kveld vil jeg gjenta ånden i denne spesielle salmen og si til dere: «Kom, alle I Guds menn som har fått del i makten!»1 La oss tenke på våre kall, grunne på vårt ansvar og følge Jesus Kristus, vår Herre.
For 20 år siden deltok jeg på et nadverdsmøte hvor barna fremførte temaet «Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige». Disse guttene og jentene viste at de var under opplæring for å tjene Herren og andre. Musikken var vakker, opplesningen dyktig fremført og ånden som sendt fra himmelen. Et av mine barnebarn, som var 11 år gammel den gangen, hadde talt om det første syn i sin del av programmet. Da han kom til sine foreldre og besteforeldre etterpå, sa jeg til ham: «Tommy, jeg tror nesten du er klar til å være misjonær.»
Hun svarte: «Ikke ennå. Jeg har ennå mye å lære.»
Gjennom årene som fulgte, lærte Tommy mye, takket være sine foreldre og lærere og veiledere i Kirken som var trofaste og pliktoppfyllende. Da han var gammel nok, ble han kalt på misjon. Han utførte den med heder.
Unge menn, jeg oppfordrer dere til å forberede dere til misjonærtjeneste. Det er mange redskaper som kan hjelpe dere å motta lærdommer som vil være nyttige for dere og hjelpe dere å leve slik at dere kan være verdige. Et slikt redskap er heftet Til styrke for ungdom som ble utgitt under ledelse av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Det inneholder normer fra det Kirkens ledere har skrevet og undervist om, og fra Skriftene, og overholdelse av dem vil gi vår himmelske Faders velsignelser og hans Sønns veiledning til hver av oss. I tillegg har vi leksjonsbøker som er grundig utarbeidet etter bønn og overveielse. Familier har familiens hjemmeaftener, hvor evangeliets prinsipper blir forklart. Dere har nesten alle sammen mulighet til å delta i Seminar og bli undervist av hengivne lærere som har mye å gi.
Begynn å forberede dere til tempelekteskap, så vel som til misjon. Riktige stevnemøter er en del av en slik forberedelse. I kulturer hvor stevnemøter passer seg, skulle dere ikke gå på stevnemøter før dere er 16 år gamle. «Ikke alle tenåringer trenger eller ønsker å ha stevnemøter… Når dere begynner å ha stevnemøter, så gå som en gruppe eller to par sammen… Sørg for at deres foreldre møter [og blir kjent med] dem dere går ut med.» Fordi stevnemøter er en forberedelse til ekteskap, «bør du bare gå ut med dem som har høye normer»2.
Sørg for at dere går til steder som har et godt miljø, og hvor dere ikke utsettes for fristelser.
En klok far sa til sin sønn: «Hvis du noen gang befinner deg på et sted hvor du ikke burde være, så kom deg ut!» Et godt råd til oss alle.
Herrens tjenere har alltid rådet oss til å kle oss passende av respekt for vår himmelske Fader og oss selv. Måten dere kler dere på, er et budskap om dere selv til andre og har ofte innvirkning på hvordan dere og andre oppfører dere. Kle dere slik at det får frem det beste i dere selv og deres omgangsfeller. Unngå ytterligheter innen påkledning og utseende, som tatovering og piercing.
Alle trenger gode venner. Deres vennekrets vil ha stor innflytelse på deres tanker og oppførsel, slik også dere vil på deres. Når dere har samme normer som deres venner, kan dere styrke og oppmuntre hverandre. Behandle alle med vennlighet og verdighet. Mange ikke-medlemmer har kommet inn i Kirken på grunn av venner som har tatt dem med på kirkeaktiviteter.
Det ofte gjentatte ordtaket er alltid sant: «Ærlighet varer lengst.»3 En siste-dagers-hellig ung mann lever slik han lærer og slik han tror. Han er ærlig mot andre. Han er ærlig mot seg selv. Han er ærlig mot Gud. Han er ærlig av vane og som en selvfølge. Når en vanskelig avgjørelse må tas, spør han aldri: «Hva vil andre mene?», men heller: «Hva vil jeg synes om meg selv?»
Noen vil bli fristet til å gå på akkord med sin egen ærlighetsnorm. I en klasse i forretningsjuss på universitetet jeg studerte ved, husker jeg at én klassekamerat aldri forberedte seg til klassediskusjonene. Jeg tenkte: «Hvordan skal han kunne bestå avgangseksamen?»
Jeg fikk svaret da han kom til klasserommet på eksamensdagen, en vinterdag, med bare et par sandaler på føttene. Jeg var forbauset og holdt øye med ham da klassen begynte. Alle bøkene våre var lagt på gulvet, i henhold til instruksjonene. Han tok av seg sandalene, og med tær han hadde trent og smurt inn med glyserol, bladde han drevent gjennom en av bøkene han hadde lagt på gulvet, for slik å finne svarene på eksamensspørsmålene.
Han fikk en av de høyeste karakterene i dette kurset i forretningsjuss. Men regnskapets dag kom. Senere, da han skulle ta sin hovedeksamen, sa hans dekanus for første gang: «I år vil jeg fravike tradisjonen og gjennomføre en muntlig, istedenfor en skriftlig prøve.» Vår favoritt-tåekspert oppdaget at han hadde foten midt i salaten denne gangen, og strøk på eksamenen.
Hvordan dere snakker og hvilke ord dere bruker, sier mye om hva slags inntrykk dere ønsker å gi. Bruk språk til å styrke og oppmuntre menneskene rundt dere. Blasfemisk, vulgært eller grovt språk og upassende eller smakløse vitser virker støtende på Herren. Misbruk aldri Guds eller Jesu Kristi navn. Herren sa: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.»4
Vår himmelske Fader har rådet oss til å trakte etter «alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt».5 Alt dere leser, hører eller ser på, påvirker dere.
Pornografi er spesielt farlig og vanedannende. Nysgjerrig utforskning av pornografi kan bli en dominerende vane og føre til grovere materiale og seksuell overtredelse. Unngå pornografi for enhver pris.
Vær ikke redde for å forlate en kino, skru av et fjernsyn eller skifte radiokanal hvis det som presenteres, ikke harmonerer med vår himmelske Faders normer. Kort sagt, om dere er det minste i tvil om en film, bok eller annen form for underholdning er passende, ikke se den, ikke les den, ikke delta.
Apostelen Paulus erklærte: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere? … Guds tempel er hellig, og det er dere.»6 Brødre, det er vårt ansvar å holde vårt tempel rent og ubesmittet.
Narkotika, misbruk av reseptbelagte medisiner, alkohol, kaffe, te og tobakksprodukter ødelegger deres fysiske, psykiske og åndelige velbefinnende. Enhver form for alkohol er skadelig for både ånd og kropp. Tobakk kan slavebinde dere, svekke lungene deres og forkorte livet deres.
Musikk kan bidra til at dere kommer nærmere deres himmelske Fader. Den kan brukes til å undervise, berike, inspirere og forene. Men musikk kan også ved hjelp av tempo, rytme, intensitet og tekst sløve deres åndelige følsomhet. Dere har ikke råd til å fylle deres sinn med uverdig musikk.
Fordi seksuell intimitet er så hellig, krever Herren selvkontroll og renhet før ekteskapet, så vel som full troskap i ekteskapet. Behandle den dere går ut med, med respekt, og forvent at vedkommende viser dere den samme respekten. Tårer er en uunngåelig følge av overtredelse.
President David O. McKay, Kirkens niende president, sa: «Jeg ber dere innstendig om å tenke rene tanker.» Så uttalte han følgende viktige sannhet: «Før en handling kommer alltid en tanke. Hvis vi vil styre våre handlinger, må vi styre våre tanker.» Brødre, fyll deres sinn med gode tanker, så vil også deres handlinger være gode. Måtte dere alle i sannhet leve i samsvar med Tennysons ord uttalt av Sir Galahad: «Min styrke er som styrken av ti, fordi mitt hjerte er rent.»7
Nylig oppsummerte forfatteren av en avhandling om tenåringers seksualitet sin forskning med å si at samfunnet sender tenåringer blandede signaler. Reklamer og massemedia formidler «svært tungtveiende budskap om at seksuell aktivitet er akseptabelt og forventet», oppfordringer som iblant overdøver ekspertenes advarsler og foreldrenes henstillinger. Herren skjærer gjennom alle mediebudskapene med klart og tydelig språk når han erklærer for oss: «Vær rene.»8
Når fristelsene kommer, må dere huske apostelen Paulus’ kloke råd. Han erklærte: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.»9
Da dere ble bekreftet som medlem av Kirken, fikk dere retten til å ha Den hellige ånd som ledsager. Han kan hjelpe dere å ta gode valg. Når dere prøves eller fristes, trenger dere ikke å føle dere alene. Husk at bønn er veien til åndelig kraft.
Hvis noen har snublet på ferden, finnes det en vei tilbake. Prosessen kalles omvendelse. Vår Frelser døde for å gi dere og meg den velsignede gaven. Selv om veien er vanskelig, er løftet reelt: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.»10
Sett ikke deres evige liv i fare. Hold Guds bud. Hvis dere har syndet, jo snarere dere begynner å søke tilbake, jo snarere vil dere finne den gode fred og glede som kommer med tilgivelsens mirakel. Lykke kommer av å leve slik Herren vil dere skal leve, og av å tjene Gud og andre.
Åndelig styrke utvikles ofte gjennom uselvisk tjeneste. For noen år siden besøkte jeg det som den gangen het California-misjonen, hvor jeg intervjuet en ung misjonær fra Georgia. Jeg husker at jeg sa til ham: «Sender du brev hjem til dine foreldre hver uke?»
Han svarte: «Ja, bror Monson.»
Så spurte jeg: «Liker du å få brev hjemmefra?»
Han svarte ikke. Til slutt spurte jeg: «Når fikk du sist brev hjemmefra?»
Med skjelvende stemme svarte han: «Jeg har aldri fått brev hjemmefra. Far er bare diakon, og mor er ikke medlem av Kirken. De bønnfalt meg om å ikke dra. De sa at om jeg reiste på misjon, ville de ikke skrive til meg. Hva skal jeg gjøre, bror Monson?»
Jeg oppsendte en stille bønn til min himmelske Fader: «Hva skal jeg si til denne, din unge tjener, som har ofret alt for å tjene deg?» Og inspirasjonen kom. Jeg sa: «Eldste, send brev hjem til din mor og din far hver uke mens du er på misjon. Fortell dem om hva du gjør. Fortell dem hvor glad du er i dem, og bær så vitnesbyrd for dem.»
Han spurte: «Vil de skrive til meg da?»
Jeg svarte: «Da vil de skrive til deg.»
Vi skilte lag, og jeg dro min vei. Flere måneder senere deltok jeg på en stavskonferanse i Syd-California da en ung misjonær kom til meg og sa: «Bror Monson, husker du meg? Jeg er den misjonæren som ikke hadde fått brev fra mor og far de første ni månedene på misjonsmarken. Du sa: ”Send brev hjem hver uke, eldste, så vil foreldrene dine skrive til deg.”» Så spurte han: «Husker du dette løftet, eldste Monson?»
Jeg husket det. Jeg spurte: «Har du hørt fra foreldrene dine?»
Han stakk hånden i lommen og dro frem en bunke med brev med en gummistrikk rundt, tok et brev fra toppen av bunken og sa: «Om jeg har hørt fra foreldrene mine! Hør på dette brevet fra mor: ”Min sønn, vi er så glad for brevene dine. Vi er stolte av deg, misjonæren vår. Gjett hva! Pappa har blitt ordinert til prest. Han forbereder seg til å døpe meg. Jeg blir undervist av misjonærene. Om et år vil vi komme til California når du er ferdig på misjon, for vi ønsker, sammen med deg, å bli en evig familie ved å tre inn i Herrens tempel.”» Den unge misjonæren spurte: «Bror Monson, besvarer vår himmelske Fader alltid våre bønner og oppfyller apostlers løfter?»
Jeg svarte: «Når man har den slags tro som du har vist, hører vår himmelske Fader slike bønner og besvarer dem på sin egen måte.»
Skyldfrie hender, et rent hjerte og et villig sinn hadde rørt ved himmelen. En velsignelse fra himmelen hadde besvart en innstendig bønn fra en misjonærs ydmyke hjerte.
Brødre, det er min bønn at vi alle må leve slik at vi også må kunne røre ved himmelen og bli velsignet på lignende vis, i navnet til den som gir alle velsignelser, Jesus Kristus. Amen.