Vær frimodig
Retningslinjene i Josvas bok vil samlet være den mest kraftfulle kilde til mot og styrke som finnes: tro på vår himmelske Fader og på hans Sønn Jesus Kristus.
Når generalautoritetene taler til prestedømsbrødrene under en generalkonferanse, begynner de ofte med å si at de føler det som de taler til en «mektig hær» av sterke prestedømsledere. I kveld føler jeg det som jeg står foran en «mektig hær» av Guds utvalgte døtre. Dere har blitt valgt til å bevege dere fremover og i rettferdighet stå ved siden av disse tapre prestedømsbærere i de siste dager. Dere er et imponerende og vakkert syn.
Jeg vil gjerne innlede denne kvelden med kort å gjennomgå den historiske rammen for vårt tema, Josva 1:9: «Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.»
Moses var den store profeten som førte Israels barn ut av landet Egypt, der de hadde vært slaver og blitt påvirket til å tilbe falske guder. Etter 40 vanskelige år i ørkenen var de like i nærheten av sitt nye hjem, der de kunne ha frihet til å tilbe den sanne og levende Gud. Da Moses døde, kalte Gud Josva til å være den profet som skulle fullføre denne mirakuløse reisen.
Josva var en innflytelsesrik leder. Bible Dictionary kaller ham «det største eksempel på en from kriger» og forklarer at hans navn betyr «Gud er hjelp» (Bible Dictionary, «Joshua»). Hans inspirerte lederskap var sårt tiltrengt, for det var fremdeles mange elver å krysse og kamper å vinne før alt som Herren hadde lovet Israels barn, kunne realiseres og oppnås.
Herren visste at profeten Josva og Israels barn ville trenge stort mot denne tiden. I første kapittel av Josvas bok befaler Herren ham flere ganger å «være frimodig og sterk». Ordet mot defineres som «mental eller moralsk styrke til å … holde ut og stå imot fare, frykt eller vanskeligheter» (Merriam-Webster’s Collegiate Dictionary, 11. utg. [2003], «courage»; uthevelse tilføyd). Ved sitt mot og sin lydighet klarte Josva og Israels barn å komme inn i det lovede land og finne lykke ved Herrens velsignelser.
Josva og Israels barn levde for lenge, lenge siden. Men i vår tid streber også vi etter å gå inn i et «lovet land». Vårt fremste mål er å oppnå evig liv sammen med vår himmelske Fader. I første kapittel av Josvas bok finner vi fire sikre retningslinjer som hjelper oss å overvinne hindringer, fullføre vår reise og glede oss over Herrens velsignelser i vårt «lovede land».
For det første lover Herren Josva i vers 5: «Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Vi kan hente mot og styrke i dette løftet om at Herren alltid vil være der for oss og aldri la oss være igjen alene. Vi har lært at vår himmelske Fader kjenner og elsker alle sine barn. Som en av hans dyrebare døtre har du tilgang til hans forsikring og veiledning gjennom bønnens kraft. I Lære og pakter leser vi: «Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner» (L&p 112:10).
Jeg tror på disse ordene og lover dere at vår himmelske Fader virkelig hører og besvarer våre bønner. Men ofte kreves det tålmodighet når vi «venter på Herren» (Jesaja 40:31). Mens vi venter, kan vi begynne å tro at vi har blitt sviktet eller at våre bønner ikke ble hørt eller at vi muligens ikke er verdige til å få dem besvart. Dette er ikke riktig. Jeg elsker kong Davids trøstende ord: «Jeg ventet, ja, ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop» (Salme 40:2).
Uansett hva du møter på din personlige reise, minner den første veiledningen i Josva oss på å be, være tålmodige og huske Guds løfte: «Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg» (Josva 1:5).
Veiledning nummer to finnes i vers 7, der Herren befaler Josva: «Legg vekt på å gjøre etter hele loven … : Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan gå klokt frem i alt det du tar deg fore.» Herren ber Josva være strengt lydig mot budene, og ikke vike fra Herrens sti. President Howard W. Hunter forkynte: «Josva visste at hans lydighet ville føre til fremgang, og selv om han ikke visste nøyaktig hvordan han ville lykkes, hadde han nå tro på resultatet … De store gammeltestamentlige profeters erfaringer [som vi finner i Skriftene] er i sannhet nedtegnet [og er blitt bevart] for å hjelpe oss å forstå viktigheten av å velge den sti som er streng lydighet.» («Forpliktelse overfor Gud», Lys over Norge, apr. 1983, 110, 111.)
For en måned siden besøkte jeg en gruppe unge kvinner. Jeg spurte de eldste pikene hvilket råd de ville gi en Bikube-pike for å hjelpe henne å være trofast og dydig i enhver situasjon hun måtte komme i. Én ung kvinne sa: «Når du går nedover korridoren på skolen, kan du komme til å få øye på noe som fanger din oppmerksomhet, noe som ikke synes riktig. Du kan bli nysgjerrig og ønske å se. Mitt råd til deg er følgende: Ikke se. Jeg lover deg at du vil angre det hvis du gjør det. Tro meg, se bare rett frem.»
Da jeg lyttet til denne unge kvinnen, visste jeg at jeg hørte Herrens råd til Josva: «Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre» (Josva 1:7), som ble anvendt på en hverdagssituasjon i disse siste dager. Unge kvinner, unngå fristelsene som omgir dere, ved å følge budene nøyaktig. Se rett fremover mot deres evige mål. Veiledning nummer to minner oss på at ved å gjøre dette vil du bli beskyttet og «gå klokt frem i alt det du tar deg fore» (Josva 1:7).
I vers 8 finner vi veiledning nummer tre. Her viser Herren til en «lovens bok» og befaler Josva å «grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den … og da skal du gå klokt frem». Herren gir Josva, og oss alle, beskjed om å lese Skriftene. Daglig skriftstudium, spesielt lesing i Mormons bok, etablerer et fast grunnlag til å utvikle et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium. Det innbyr Ånden til ditt liv. President Harold B. Lee ga følgende rettledning: «Hvis vi ikke leser i Skriften hver dag, blir vårt vitnesbyrd svekket, [og] vår åndelighet øker ikke i dybden.» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee [2001], 66).
I Skriftene finnes utallige retningslinjer, løfter, løsninger og påminnelser som vil hjelpe oss på vår reise til det «lovede land». Den tredje retningslinjen får oss til å lese og grunne på Skriftene daglig så vi kan ha fremgang og lykkes.
Etter at Herren har talt til Josva, henvender Josva seg til Israels barn. Da han avsluttet sin tale, svarer Israels barn på hans ord, i vers 16, og gir oss vår fjerde retningslinje. De svarer: «Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå.»
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi anledning til å forplikte oss på samme måte til å følge vår profet, president Thomas S. Monson, som er sammen med oss her i kveld. Gjennom bønn og Åndens bekreftelse kan vi alle få et personlig vitnesbyrd om den levende profet. Dette vitnesbyrdet styrkes når vi lytter til, legger merke til og har mot til å anvende hans læresetninger i vårt daglige liv.
Å lytte til og adlyde vår profets veiledning gir oss tilgang til spesielle velsignelser. Lytt til noen av de profetiske løftene som president Monson ga oss på forrige generalkonferanse: «Må Gud velsigne dere. Må hans lovede fred være med dere nå og alltid» («Avslutningsord», Liahona, nov. 2009, 110). «Store løfter venter oss hvis vi er sanne og trofaste.» («Styr din vrede, o min broder», nov. 2009, 69.) «Jeg nedkaller himmelens velsignelse over hver og en av dere.» (Liahona, nov. 2009, 110.)
Jeg ber dere lytte neste uke under generalkonferansen til instruksjonene og løftene som blir gitt gjennom vår profet og apostlene. Anvend så den fjerde retningslinjen ved å forplikte dere til å følge profetens veiledning og igjen love at «alt det [han] befaler oss, vil vi gjøre, og hvor [han] sender oss, vil vi gå» (Josva 1:16).
I øyeblikket kan disse retningslinjene: bønn, lydighet mot Guds bud, daglig skriftstudium og forpliktelse til å følge den levende profet, synes som små og enkle ting. La meg minne dere om skriftstedet i Alma: «Se, jeg sier deg at ved små og enkle ting vil store ting skje» (Alma 37:6). Når disse fire «små og enkle» retningslinjer fra Josvas bok blir anvendt i hverdagen, vil de sammen gi den mest kraftfulle kilde til mot og styrke som finnes: tro på vår himmelske Fader og på hans Sønn Jesus Kristus.
Vår himmelske Fader vet at vår individuelle reise ikke er lett. Vi møter hver dag situasjoner som krever mot og styrke. En historie som nylig sto i Church News, bekrefter denne sannhet:
«En lærer i videregående skole begynte sin undervisning en dag for noen måneder siden ved å be elevene som støttet en politisk sak, om å stå på den ene siden av rommet, mens de som var imot den, ble bedt om å stå på den andre siden.
Etter at elevene hadde inntatt sine sider, stilte læreren seg på motstandernes side. Læreren valgte seg ut en ung kvinne på tilhengernes side og begynte å angripe henne og de andre i klassen for deres syn.
Den unge kvinnen, som var Ungpike i sin menighet, tok rolig imot angrepet som kritiserte hennes tro.
[Hun forholdt seg] rolig overfor et offentlig angrep fra en med myndighet.» («What Youth Need», Church News, 6. mars 2010, 16.)
Denne unge kvinnen viste bemerkelsesverdig mot på sin egen slagmark, som denne dagen tilfeldigvis var i skolens klasseværelse. Hvor dere enn er og hva dere enn måtte møte, håper jeg at dere vil dra nytte av retningslinjene som finnes i Josvas bok, så dere kan stole på Herrens løfte: «Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore» (Josva 1:9).
Jeg ønsker å bære mitt vitnesbyrd for dere om at vår himmelske Fader kjenner og elsker hver enkelt av dere. Hvis vi vender oss til ham, vil han ikke svikte oss! Han vil velsigne oss med den styrke og det mot vi trenger for å fullføre vår reise tilbake til ham. Jeg er takknemlig for Skriftene og for mektige forbilder som profeten Josva. Jeg er takknemlig for president Monson, som streber etter å føre oss trygt tilbake til vår himmelske Fader. Jeg ber om at vi alle, i likhet med Israels barn, vil komme inn i vårt «lovede land» og finne hvile i Herrens velsignelser. Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.