2010
Generasjoner sammenføyet i kjærlighet

Generasjoner sammenføyet i kjærlighet

Vår medfødte lengsel etter familiebånd innfris når vi knyttes til våre forfedre gjennom hellige ordinanser i templet.

Elder Russell M. Nelson

Korrespondanse vi mottar ved påske- og juletider, gir oss forfriskende minner om kjære venner og slektninger. Noen av disse budskapene er beriket med dyrebare familiefotografier. Her er ett som virkelig fanget min oppmerksomhet.

Det er av et av våre oldebarn. Jeg skal kalle henne «kjære Ruby». Dette bildet minnet meg om hennes mor da hun var omtrent på samme alder. I arkivet mitt fant jeg dette bildet av «kjære Rubys» mor – et av våre barnebarn.

Jeg tok dette bildet av «kjære Rubys» mor for ca. 29 år siden. Øynene hennes er fremdeles like blå.

Gode minner fra et halvt århundre siden strømmet på. «Kjære Rubys» bestemor – en av våre døtre – var da det nyeste medlemmet av vår familie. Dette er et av babybildene hennes. Nå er hun en kjærlig bestemor, og jeg er «kjære Rubys» oldefar. (Jeg skal ikke vise dere bilde av meg som baby. Det ville ikke ha hjulpet.) Disse bildene viser litt av den kjærlighet som knytter våre fire generasjoner sammen.

Når jeg tenker på den kjærlighet jeg føler for hvert medlem av vår familie, forstår jeg til en viss grad den kjærlighet vår himmelske Fader føler for sine barn. Mens familien er under angrep over hele verden, fremmer og beskytter Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige den sannhet at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid. «Familien – en erklæring til verden» og vårt store arbeid med slektshistorie er bare to vitner om hvordan denne Kirken gir håp og hjelp til den hellige institusjon som familien er.

Vi forkynner at Guds kjærlighet til sine barn er uendelig. Uten hensyn til rase, nasjonalitet eller kjønn, elsker han dem alle.1 Det har han gjort fra begynnelsen av, og vil fortsette å gjøre det. Han innbyr alle til å oppnå evig opphøyelse for sin familie. Hans gjerning og hans herlighet er å tilveiebringe udødelighet og evig liv – opphøyelse – for sine barn.2 «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»3

Hans elskede Sønns forsoning var det som gjorde begge Faderens mål mulig. Uten forsoningen ville det ikke ha vært noen udødelighet. Uten forsoningen ville vi ikke kunne vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet eller videreføre familieforholdene etter graven.

På grunn av forsoningen kan disse største velsignelser oppnås av alle Guds barn som adlyder hans evige lover. Gjennom historien har mange av hans barn hatt tilgang til evangeliets velsignelser, men langt fler har det ikke. Før jordens grunnvoll ble lagt, innstiftet vår himmelske Fader dåpens ordinans for dem som dør uten kunnskap om evangeliet.4 Han elsker også disse barna.

Han gjorde det også mulig for dem å være en del av en evig familie. Alle mennesker som kommer til denne jord, er et produkt av generasjoner av foreldre. Vi har en naturlig lengsel etter å assosiere oss med våre forfedre. Dette ønsket bor i vårt hjerte, uansett alder.

Tenk på de åndelige båndene som dannes når en ung kvinne hjelper sin bestemor å skrive inn slektsopplysninger på en datamaskin, eller når en ung mann ser sin oldefars navn i en folketelling. Når vi vender vårt hjerte til våre forfedre, er det noe inni oss som forandrer seg. Vi føler oss som en del av noe større enn oss selv. Vår medfødte lengsel etter familiebånd innfris når vi knyttes til våre forfedre gjennom hellige ordinanser i templet.

Fordi dette arbeidet er så viktig, har Kirken bygget templer nærmere medlemmene,5 og slektsforskning forenkles som aldri før. Metodene for å finne og klargjøre navn for tempelordinanser blir også bedre. På oktoberkonferansen i 2005 kungjorde president Gordon B. Hinckley et spennende skritt fremover for slektshistorie og tempelarbeid. Han sa: «Noe av det mest bekymringsfulle med vår tempelaktivitet er at etter hvert som vi får stadig flere templer spredt ut over jorden, forekommer det en del dobbeltarbeid… Vi har derfor en god stund vært opptatt med en svært vanskelig oppgave… Løsningen ligger i avansert datateknologi.»6

Siden den gang har ikke bare dobbeltarbeidet blitt redusert, men fremgangsmåtene er forenklet slik at praktisk talt alle medlemmer av Kirken kan delta i tempelarbeid og slektshistorie. Den tid er forbi da dette hellige arbeidet bare ble utført av spesialister. Uansett omstendigheter kan du gjøre slektshistorie til en del av ditt liv nå. Primær-barn kan tegne et slektstre. Ungdom kan delta i stedfortredende dåp. De kan også hjelpe den eldre generasjon å arbeide med datamaskiner. Foreldre kan fortelle sine etterkommere historier fra sitt eget liv. Verdige voksne medlemmer kan ha tempelanbefaling og utføre tempelordinanser for sine egne slektninger.

Profeten Joseph Smith sa: «Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre avdøde forfedre.»7 Ny teknologi gjør det lettere enn noensinne å ivareta dette ansvaret. Tempelarbeid og slektshistorie gjøres nå lettere av et system kjent som det nye «FamilySearch».8 Dette Internett-baserte systemet hjelper medlemmene å finne sine forfedre, avgjøre hvilke ordinanser som må utføres for dem, og klargjøre navnene deres for templet. Det kan brukes hjemme, ved et slektshistorisk senter9 eller hvor som helst man har tilgang til Internett. Trinnene er enkle å følge.10

Man finner først personer man ønsker å utføre tempelarbeid for.

Så skriver man ut en «Anmodning om ordinanser». Dette dokumentet inneholder de opplysninger templet trenger, og fjerner behovet for å ta med seg datadisketter.

På bakgrunn av «Anmodning om ordinanser» blir ordinanskort skrevet ut i templet. Når en ordinans er utført, blir den registrert og ført inn i det nye FamilySearch samme dag.

Hva med dem som ikke har tilgang til en datamaskin eller foretrekker å ikke bruke denne teknologien? Ta det med ro! Ta ett trinn om gangen. Begynn hjemme. Begynn med en tom pappeske, slik president Boyd K. Packer foreslo.11 I denne esken legger dere viktig informasjon om dere selv og familien. Legg så til data andre har innhentet om deres familie. Be så om hjelp fra menigheten eller grenens slektshistoriske konsulent. Det nye FamilySearch gjør det mulig for en konsulent å utføre alle nødvendige datafunksjoner for dere, også klargjøring av navn for templet. Det finnes ca. 60 000 konsulenter over hele verden. En i deres menighet eller gren kan være til stor hjelp for dere.

Det nye FamilySearch forandrer dynamikken i slektshistorisk arbeid ved å legge til rette for én felles anetavle. Tidligere arbeidet man hver for seg, og oppbevarte selv egne familieopptegnelser. Ofte arbeidet man uten å vite hva andre familiemedlemmer gjorde. Nå kan hver enkelt bidra med opplysninger mens de koordinerer med andre i arbeidet med å utvide slektstreet.

Selv om det nye FamilySearch er et enormt skritt fremover, er det likevel bare et skritt. Det er mer som må gjøres. Ettersom systemet gir tilgang til informasjon som er sendt inn til Kirken over mange år og fra mange kilder, kan det nye FamilySearch avdekke duplikatopptegnelser eller feil som tidligere ikke var oppdaget. Denne funksjonen er særlig nyttig for dem som har pioner-forfedre. Duplikater og feil må rettes opp, og ingen kan gjøre det bedre enn den enkelte kan gjøre det for sin egen familie.

Det kan være frustrerende å arbeide med disse utfordringene. Dere skal vite at vi forstår de problemene dere møter. Kirken arbeider iherdig, under president Thomas S. Monsons inspirerte ledelse, for å hjelpe dere å løse disse problemene. Sammen streber vi etter å organisere slektstreet for alle Guds barn. Dette er et enormt foretak med enorme belønninger.

Dette er et gledefylt arbeid. Se på dette bildet av nye konvertitter som utfører tempelarbeid for sine egne slektninger. Disse kjære medlemmene fra San Salvador El Salvador stav Ilopango stav, går i Guatemala City tempel for første gang. De holder tempelkortene sine, hvert med navnet på en avdød slektning som de har utført stedfortredende dåp for.

For at Kirkens slektshistoriske arbeid skal lykkes, er det avgjørende med prestedømmets veiledning og lederskap. Ledere underviser og vitner om læresetningene som ligger til grunn for dette hellige arbeidet.12 De gir kall og sørger for undervisning.13 De betrakter tempelarbeid og slektshistorie som en måte å styrke ånden i menigheten på, styrke nye konvertitters åndelige røtter og velsigne alle medlemmer.

Tempelarbeid og slektshistorie kan velsigne personer bak sløret, men det kan også velsigne de levende i like stor grad. Det har en foredlende virkning på dem som deltar i det. De bidrar bokstavelig talt til å opphøye sine familier.

Vi er opphøyet når vi kan bo sammen med hele vår familie i Den allmektige Guds nærhet. Profeten Joseph Smith forutså vår plikt: «Herrens store dag er nær…,» sa han. «La oss derfor som en kirke og et folk og som siste-dagers-hellige, ofre til Herren et offer i rettferdighet, og la oss fremlegge i hans hellige tempel … en bok verdig all antagelse som inneholder opptegnelsen over våre avdøde.»14

Denne opptegnelsen er både vårt eget og et felles ansvar. Når vi arbeider sammen, kan vi gjøre den verdig all antagelse for Herren. Denne opptegnelsen muliggjør at ordinanser kan utføres for og mottas av våre avdøde slektninger, slik de selv velger. Disse ordinansene kan frigi de fangne på den andre siden av sløret.15

Våre barn, barnebarn, «kjære Ruby» og alle våre oldebarn er sammenbundet i kjærlighet. De er også bundet sammen i kjærlighet til sine forfedre. Disse kjedene, sammensveiset ved hellige ordinanser, fører til vår families opphøyelse.16 Jeg ber om at vi alle må nå dette målet, i Jesu Kristi navn. Amen.