2010
Vær årvåkne … med all utholdenhet

Vær årvåkne … med all utholdenhet

Et system for åndelig varsling … kan hjelpe foreldre i Sion å være årvåkne og forstandige når det gjelder deres barn.

Elder David A. Bednar

Jeg var nylig ute og kjørte bil idet regndråpene fra et tordenvær begynte å plaske mot frontruten. Ved siden av veien viste et elektronisk skilt en betimelig advarsel: «Vanndammer i veibanen.» Overflaten jeg kjørte på, virket ganske trygg. Men denne viktige informasjonen hjalp meg å forberede meg på en mulig fare jeg ikke hadde ventet og ennå ikke kunne se. Jeg fortsatte videre mot bestemmelsesstedet, men bremset ned og holdt årvåkent utkikk etter flere faresignaler.

Tidlige faresignaler viser seg på mange områder av vårt liv. En feber kan for eksempel være et første symptom på sykdom. Forskjellige økonomi- og arbeidsmarkedsindikatorer brukes til å forutse fremtidige trender i den lokale og nasjonale økonomi. Avhengig av hvilken del av verden vi bor i, kan vi få flom-, snøskred-, orkan-, tsunami-, tornado- eller snøstormvarsler.

Vi er også velsignet med tidlige åndelige faresignaler som en kilde til beskyttelse og rettledning for oss. Husk hvordan Noah ble varslet av Gud om ting som ennå ikke var sett, og da «bygde Noah … en ark til frelse for sin husstand» (Hebreerne 11:7).

Lehi ble advart og bedt om å forlate Jerusalems land og ta med seg sin familie ut i villmarken fordi menneskene han hadde forkynt omvendelse for, ønsket å drepe ham (se 1. Nephi 2:1-2).

Frelseren selv ble spart på grunn av en advarsel fra en engel: «En Herrens engel [viser] seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det» (Matteus 2:13).

Tenk på Herrens språkbruk i åpenbaringen som er kjent som Visdomsordet: «På grunn av ondskap og planer som er og vil være i uhederlige menneskers hjerter i de siste dager, har jeg advart dere og advarer dere på forhånd ved å gi dere dette visdomsord ved åpenbaring» (L&p 89:4).

Åndelige advarsler burde føre til økende årvåkenhet. Dere og jeg lever i en «advarsels dag» (L&p 63:58). Og fordi vi har blitt og vil bli advart, må vi være, slik apostelen Paulus formante, «årvåkne … med all utholdenhet» (Efeserne 6:18).

Jeg ber om Den hellige ånds veiledning når jeg skal beskrive et system for åndelig varsling som kan hjelpe foreldre i Sion å være årvåkne og forstandige når det gjelder deres barn. Dette varslingssystemet gjelder barn i alle aldre og består av tre grunnkomponenter: (1) å lese og snakke om Mormons bok sammen med barna, (2) spontant å bære vitnesbyrd om evangeliets sannheter for barna og (3) å oppfordre barna til å studere evangeliet selv og ikke bare la seg påvirke av andre i sin læring av evangeliet. Foreldre som gjør disse tingene trofast, vil bli velsignet med å se tidlige tegn på åndelig vekst eller utfordringer med barna, og vil være bedre rustet til å motta inspirasjon til å styrke og hjelpe barna.

Komponent nummer en: Å lese og snakke om Mormons bok

Mormons bok inneholder fylden av Frelserens evangelium og er den eneste bok Herren selv har bevitnet er sann (se L&p 17:6; se også Russell M. Nelson: «Et vitnesbyrd om Mormons bok», Liahona, jan. 2000, 84). Mormons bok er i sannhet sluttstenen i vår religion.

Mormons boks evne til å overbevise og omvende kommer både av et sentralt fokus på vår Herre Jesus Kristus og av dens læresetningers enkelhet og klarhet. Nephi erklærte: «Min sjel fryder seg over å tale klart og tydelig til mitt folk, så de kan lære» (2. Nephi 25:4). Rotformen klar i dette verset beskriver ikke ting som er ordinære eller enkle, men snarere instruksjoner som er tydelige og lette å forstå.

Mormons bok er den mest korrekte av alle jordens bøker fordi den fokuserer på sannheten (se Johannes 14:6; 1. Nephi 13:40), Jesus Kristus, og gjengir de klare og meget verdifulle ting som har blitt fjernet fra det sanne evangelium (se 1. Nephi 13:26, 28-29, 32, 34-35, 40). Den unike kombinasjonen av disse to faktorene – et fokus på Frelseren og lærens enkelhet – innbyr på en kraftfull måte det bekreftende vitnesbyrd fra Guddommens tredje medlem, Den hellige ånd. Derfor taler Mormons bok til leserens ånd og hjerte som ingen annen bok med hellig skrift.

Profeten Joseph Smith forklarte at vi ved å følge forskriftene i Mormons bok, ville «komme nærmere Gud» enn ved å følge noen annen bok» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 64). Ved regelmessig å lese og snakke om Mormons bok får vi styrke til å motstå fristelser, og vi får større kjærlighet i familien. Samtaler om læresetningene og prinsippene i Mormons bok gir foreldre muligheter til å iaktta sine barn, lytte til dem, lære av dem og undervise dem.

Ungdom i alle aldre, til og med spedbarn, er mottakelige for den karakteristiske ånd i Mormons bok. Barn forstår kanskje ikke alle ordene og beretningene, men de føler utvilsomt en velkjent ånd, slik Jesaja beskriver (se Jesaja 29:4; se også 2. Nephi 26:16). De spørsmål et barn stiller, et barns kommentarer og de samtaler som finner sted, gir viktige åndelige varsler på et tidlig tidspunkt. Det er viktig å huske at slike samtaler kan hjelpe foreldre å forstå hva barna lærer, tenker og føler angående sannhetene i denne hellige boken, så vel som hvilke vanskeligheter de opplever.

Komponent nummer to: Bær vitnesbyrd spontant

Vitnesbyrd er personlig kunnskap basert på Den hellige ånds vitnesbyrd om at bestemte fakta av evig betydning er sanne. Den hellige ånd er budbringeren for Faderen og Sønnen og lærer oss og veileder oss til all sannhet (se Johannes 14:26; 16:13). Derfor, «ved Den Hellige Ånds kraft kan [vi] vite sannheten i alle ting» (Moroni 10:5).

Den kunnskap og åndelige overbevisning vi mottar fra Den hellige ånd, kommer ved åpenbaring. Det å søke og oppnå disse velsignelsene forutsetter et oppriktig hjerte, ærlig hensikt og tro på Kristus (se Moroni 10:4). Et personlig vitnesbyrd medfører også ansvar.

Foreldre bør være årvåkne og åndelig oppmerksomme på spontane muligheter som oppstår til å bære vitnesbyrd for sine barn. Slike muligheter trenger ikke være programmert, planlagt eller nedskrevet. Jo mindre styrte slike vitnesbyrd er, jo mer sannsynlig er det at de virker oppbyggende og gjør varig inntrykk. «Vær heller ikke bekymret på forhånd for hva dere skal si, men samle til enhver tid livets ord i deres sinn, og det skal bli gitt dere i samme stund den del som skal bli tildelt enhver» (L&p 84:85).

For eksempel kan en naturlig familiesamtale ved middagsbordet være den perfekte mulighet for en far eller mor til å fortelle og vitne om velsignelser han eller hun mottok i løpet av en relativt rutinepreget dag. Et vitnesbyrd behøver ikke alltid begynne med ordene «Jeg vil bære vitnesbyrd». Vårt vitnesbyrd kan uttrykkes så enkelt som: «Jeg vet at jeg ble velsignet med inspirasjon på jobben i dag,» eller: «Dette skriftstedet har alltid vært en stor kilde til veiledning for meg.» Anledninger til å bære vitnesbyrd kan også dukke opp når man reiser sammen i en bil eller buss, eller i en rekke andre situasjoner.

Barnas reaksjon på slike spontane vitnesbyrd og deres iver etter eller motvilje mot å delta, er gode kilder til tidlige åndelige varsler. Et barns kommentar til noe han eller hun har lært under familiens skriftstudium, eller en oppriktig uttalelse om et prinsipp eller en praksis i evangeliet, kan være svært opplysende og hjelpe foreldre å forstå et barns spesifikke spørsmål eller behov. Slike samtaler – spesielt når foreldrene er like opptatt av å lytte som å snakke – kan skape en nærende og trygg atmosfære i hjemmet og oppmuntre til kommunikasjon om vanskelige emner.

Komponent nummer tre: Oppfordre barn til å handle

Ifølge den storslagne inndelingen av Guds skaperverk er det ting som virker og ting som blir påvirket (se 2. Nephi 2:14). Som barn av vår himmelske Fader har vi blitt velsignet med handlefrihetens gave, evnen og styrken til å kunne handle på egen hånd. Med denne handlefriheten er vi selvstendige, og skal først og fremst virke og ikke bare bli påvirket – særlig når vi søker «lærdom ved studium og også ved tro» (L&p 88:118).

For å lære evangeliet skulle vi være «ordets gjørere, ikke bare dets hørere» (Jakobs brev 1:22). Vi åpner vårt hjerte for Den hellige ånds innflytelse når vi utøver vår handlefrihet riktig og handler i samsvar med korrekte prinsipper – og derved innbyr vi hans undervisning og bekreftelse. Foreldre har det hellige ansvar å hjelpe sine barn å handle og søke lærdom ved tro. Et barn er aldri for ungt til å delta i denne læringsmodellen.

Hvis vi gir en mann en fisk, har han ett måltid. Lærer vi ham å fiske, har han mat resten av livet. Som foreldre og lærere i evangeliet er det ikke meningen at vi skal dele ut fisk, men snarere hjelpe våre barn å lære seg å «fiske» og bli åndelig urokkelige. Dette viktige målet oppnås best ved å oppmuntre til og legge til rette for at våre barn kan handle ifølge korrekte prinsipper – idet vi hjelper dem å lære ved å gjøre. «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud» (Johannes 7:17). Den slags lærdom krever åndelig, mental og fysisk anstrengelse og ikke bare passiv mottakelse.

Å oppfordre barna til å handle og ikke bare bli påvirket, bygger videre på å lese og snakke om Mormons bok og spontant bære vitnesbyrd hjemme. Tenk dere for eksempel en familiens hjemmeaften hvor barna oppfordres til og forventes å komme forberedt på å stille spørsmål om det de leser og lærer i Mormons bok – eller om et emne som nylig er tatt opp i en samtale om evangeliet eller et spontant vitnesbyrd hjemme. Tenk dere også at barna stiller spørsmål til foreldre som ikke er tilstrekkelig forberedt til å svare. Noen foreldre blir kanskje engstelige for å skulle ha familiens hjemmeaften på en så ustrukturert måte. Men de beste familiens hjemmeaftener er ikke nødvendigvis resultat av forberedte, kjøpte eller nedlastede pakker med ferdig oppsett og visuelle hjelpemidler. For en strålende mulighet for familiemedlemmer til å granske Skriftene sammen og bli undervist av Den hellige ånd. «For forkynneren var ikke bedre enn tilhøreren, heller ikke var læreren noe bedre enn eleven. Og … de arbeidet alle, enhver ifølge sin styrke» (Alma 1:26).

Hjelper vi våre barn å bli selvstendige personer som virker og søker lærdom ved studium og ved tro, eller har vi lært våre barn å vente på å bli undervist og påvirket? Gir vi som foreldre først og fremst våre barn det åndelige motstykket til fisk å spise, eller hjelper vi dem stadig å handle, å lære på egen hånd og å stå standhaftige og urokkelige? Hjelper vi våre barn å bli ivrig opptatt av å be, lete og banke på? (Se 3. Nephi 14:7.)

Den åndelige forståelse vi har blitt velsignet med og som vi har fått bekreftet som sannhet i vårt hjerte, kan ganske enkelt ikke gis til våre barn. Prisen i form av flid og lærdom ved studium og ved tro må betales for å oppnå og selv «eie» slik kunnskap. Bare på denne måten kan det vi vet i vårt sinn, også føles i hjertet. Bare på denne måten kan et barn gå fra å stole på foreldre og andre voksnes åndelige kunnskap og erfaring, til å gjøre krav på disse velsignelsene for seg selv. Bare på denne måten kan våre barn bli åndelig forberedt på jordelivets utfordringer.

Løfte og vitnesbyrd

Jeg bærer vitnesbyrd om at foreldre som konsekvent leser og snakker med sine barn om Mormons bok, som spontant bærer vitnesbyrd for sine barn og som oppfordrer barna til å handle og ikke bare bli påvirket, vil bli velsignet med øyne som kan se langt (se Moses 6:27) og med ører som kan høre basunens lyd (se Esekiel 33:2-16). Den åndelige dømmekraft og inspirasjon dere vil få av kombinasjonen av disse tre hellige vanene, vil gjøre dere i stand til å stå som vektere i tårnet for deres familie, og være «årvåkne … med all utholdenhet» (Efeserne 6:18) – til velsignelse for deres nærmeste familie og deres etterkommere. Dette lover og vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.