2010
Over tjenerinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager
Mai 2010


Over tjenerinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager

Vi vet at vi lykkes hvis vi lever slik at vi gjør oss verdige til, mottar og vet hvordan vi skal følge Ånden.

Bilde
Julie B. Beck

Det siste året har jeg møtt tusenvis av siste-dagers-hellige kvinner i mange land. Listen over utfordringer disse søstrene møter, er lang og gir grunn til ettertanke. Det er familieproblemer, økonomiske prøvelser, elendighet, ulykker og sykdom. Det hersker mye forvirring og ikke nok fred og glede. Til tross for at populære media hevder det motsatte, er ingen rike nok, vakre nok eller dyktige nok til å unngå vanskeligheter i livet.

Spørsmålene søstre stiller, er alvorlige og innsiktsfulle. De gir uttrykk for uro for fremtiden, sorg over urealiserte forventninger, ubesluttsomhet og dårligere selvbilde. De viser også et sterkt ønske om å gjøre det som er riktig.

Jeg har utviklet et overveldende vitnesbyrd om den verdi Guds døtre har. Så mye avhenger av dem. Når jeg har snakket med søstrene, har jeg følt at det aldri har vært et større behov for sterkere tro og personlig rettskaffenhet. Det har aldri vært et større behov for sterke familier og hjem. Det har aldri vært mer som kunne gjøres for å hjelpe andre som er i nød. Hvordan styrker man tro og familier, og yter hjelp?1 Hvordan finner en kvinne i vår tid svar på sine spørsmål og står sterk og urokkelig imot utrolig motstand og vanskeligheter?

Personlig åpenbaring

En god kvinne vet at hun ikke har nok tid, energi eller anledning til å ta seg av alle mennesker eller gjøre alt det gode hun lengter etter å gjøre. Livet er ikke rolig for de fleste kvinner, og hver dag synes å kreve at man utfører en million oppgaver, og de fleste er viktige. En god kvinne må stadig stå imot fristende og forræderiske budskap fra mange hold. De sier henne at hun har rett til mer tid uten ansvarsoppgaver og at hun fortjener et lettere liv og mer uavhengighet. Men med personlig åpenbaring kan hun prioritere riktig og navigere livet trygt.

Evnen til å kvalifisere seg til, motta og handle ifølge personlig erfaring er den aller viktigste ferdighet vi kan erverve oss i dette liv. Å kvalifisere seg for Herrens ånd begynner med å ønske seg denne Ånden og innebærer en viss grad av verdighet. Å holde budene, omvende seg og fornye pakter som er inngått i dåpen, fører til den velsignelse det er alltid å ha Herrens ånd hos oss.2 Å inngå og holde templets pakter tilfører også åndelig styrke og kraft til en kvinnes liv. Mange svar på vanskelige spørsmål finnes ved å lese Skriftene, for Skriftene er en hjelp til åpenbaring.3 Innsikt man finner i Skriftene, samles over tid, så det er viktig å bruke noe tid på Skriftene hver dag. Daglig bønn er også nødvendig for å ha Herrens ånd hos oss.4 De som oppriktig søker hjelp gjennom bønn og skriftstudium, har ofte papir og blyant i nærheten for å skrive ned inntrykk og tanker.

Åpenbaring kan komme time for time og minutt for minutt når vi gjør det som er riktig. Når kvinner viser omsorg slik Kristus gjorde, kan de motta kraft og fred som veileder dem når hjelp trengs. Eksempelvis kan mødre føle Åndens hjelp også når trette, bråkende barn krever oppmerksomhet, men Ånden kan trekke seg bort hvis de blir sinte på barna. Å være på riktig sted gjør at vi kan motta veiledning. Det krever en bevisst innsats å redusere forstyrrelser, men å ha åpenbaringens ånd gjør det mulig å overvinne motstand og holde ut i tro gjennom vanskelige dager og nødvendige rutinegjøremål. Personlig åpenbaring lar oss forstå hva vi skal gjøre hver dag for å styrke tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem, og søke dem som trenger vår hjelp. Fordi personlig åpenbaring er en konstant fornybar kilde til styrke, er det mulig å være omgitt av hjelp også gjennom urolige tider.

Vi har blitt befalt å sette vår lit til den Ånd som leder oss til «å handle rettferdig, til å vandre ydmykt, til å dømme rettferdig».5 Vi har også blitt fortalt at denne Ånd vil opplyse vårt sinn, fylle vår sjel med glede og hjelpe oss å vite alt vi skulle gjøre.6 Lovet personlig åpenbaring gis når vi ber om den, forbereder oss og går frem i tro og stoler på at den vil bli utøst over oss.

Hjelpeforeningen – underviser, inspirerer og styrker

Dessuten har Herren i sin visdom sørget for en hjelpeforening som hjelper hans døtre i disse siste dager. Når Hjelpeforeningen fungerer på en inspirert måte, løfter den kvinner opp og ut av en urolig verden og inn på et liv som forbereder dem til det evige livs velsignelser. Det sentrale for denne foreningen er ansvaret for å hjelpe søstre å styrke tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem, og oppsøke og hjelpe andre som er i nød. Gjennom Hjelpeforeningen kan søstre motta svar på sine spørsmål og bli velsignet ved alle søstrenes samlede åndelige kraft. Hjelpeforeningen bekrefter Guds døtres sanne og evige natur. Den er en hellig tillit, et ledende lys og et system for årvåken omsorg som underviser og inspirerer kvinner til å være sterke og urokkelige. Dens motto, «Nestekjærlighet svikter aldri»,7 er nedfelt i alle gode kvinner.

Når en pike kommer over til Hjelpeforeningen, eller når en kvinne blir døpt inn i Kirken, blir hun en del av et søsterfellesskap som styrker henne i hennes forberedelse til evig liv. Å bli medlem av Hjelpeforeningen betyr at en kvinne er pålitelig, og man kan stole på at hun yter et betydelig bidrag i Kirken. Hun fortsetter å gå fremover som person uten å motta mye synlig belønning eller ros.

Hjelpeforeningens annen president, Eliza R. Snow, sa følgende til søstrene: «Vi ønsker å være damer som utretter noe, ikke ifølge det verden legger i ordet, men passende ledsagere for Gudene og De hellige. På organisert måte kan vi hjelpe hverandre, ikke bare ved å gjøre godt, men ved å foredle oss selv, og enten det er få eller mange som står frem og bidrar til å fremme dette store verk, vil det være de som fyller hederlige stillinger i Guds rike… Kvinner skulle være kvinner og ikke småbarn som trenger å bli anerkjent og korrigert hele tiden. Jeg vet vi liker å bli verdsatt, men om vi ikke blir vist all den påskjønnelse vi synes vi fortjener, hvilken rolle spiller det? Vi vet at Herren har gitt oss et stort ansvar, og det finnes ikke noe ønske som Herren har gitt oss i rettferdighet, uten at det vil bli realisert, og det beste vi kan gjøre for oss selv og for hverandre, er å lutre og foredle oss i alt som er godt og som gjør oss kvalifisert for disse ansvarsoppgavene.»8

Hvordan måle suksess

Gode kvinner har alltid et ønske om å vite om de lykkes. I en verden der målene på suksess ofte er forvrengt, er det viktig å søke anerkjennelse og bekreftelse fra riktige kilder. For å omskrive en liste i Forkynn mitt evangelium – vi gjør det bra når vi utvikler Kristi egenskaper og streber etter å adlyde hans evangelium med nøyaktighet. Vi gjør det bra når vi søker å forbedre oss og gjør vårt beste. Vi gjør det bra når vi styrker tro og personlig rettskaffenhet, styrker familier og hjem, og oppsøker og hjelper andre som er i nød. Vi vet at vi lykkes hvis vi lever slik at vi gjør oss verdige til, mottar og vet hvordan vi skal følge Ånden. Når vi har gjort vårt aller beste, kan vi likevel oppleve skuffelser, men vi vil ikke være skuffet over oss selv. Vi kan være sikre på at Herren er fornøyd når vi føler at Ånden arbeider gjennom oss.9 Fred, glede og håp er tilgjengelig for dem som måler suksess riktig.

En åpenbaring i Profeten Joel sier oss at i de siste dager skal Guds sønner og døtre profetere, og Herren vil utgyte sin Ånd over sine tjenere og tjenerinner.10 President Spencer W. Kimball gjentok denne profetien da han sa:

«Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted fordi mange gode kvinner i verden (som ofte har en bemerkelsesverdig indre følelse overfor åndelige ting) vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner greier å utstråle rettferdighet, og i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte – blir sett på som spesielle og forskjellige fra alle andre kvinner i verden…

På denne måten vil Kirkens kvinners eksempler være en utmerket styrke både for Kirkens vekst i antall og for dens åndelige vekst i de siste dager.»11

Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesu Kristi evangelium er sant. Herren stoler på at hans døtre gjør sin del for å styrke Sions hjem og bygge opp hans rike på jorden. Når de søker og gjør seg verdig til personlig åpenbaring, vil Herren utøse sin Ånd over sine tjenerinner i disse siste dager. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Se Jakobs bok 2:17, Mosiah 4:26, Lære og pakter 38:35; 44:6.

  2. Se Lære og pakter 20:77.

  3. Se 2. Nephi 32:3.

  4. Se 3. Nephi 19:24-33.

  5. Lære og pakter 11:12.

  6. Se Lære og pakter 11:13-14.

  7. Se 1. Korinterbrev 13:8.

  8. Eliza R. Snow, tale til Lehi menighets Hjelpeforening, 27. okt. 1869, Lehi menighet, Alpine (Utah) stav, i Relief Society, Minute Book, 1868–79, Kirkens historiske bibliotek, Salt Lake City, 26–27.

  9. Se Forkynn mitt evangelium (2004), 11.

  10. Joel 3:1-2.

  11. Spencer W. Kimball, «De rettferdige kvinners rolle», Lys over Norge, mai 1980, s. 149.