Konferansesenteret har vært i drift i 10 år
Aprilkonferansen innledet Konferansesenterets andre tiår i drift. I løpet av dets første 10 år har mange millioner opplevd de unike egenskapene til denne bygningen som er den eneste i sitt slag, på over 100 generalkonferansemøter og 4500 arrangementer, i tillegg til TV-sendinger fra disse.
Konferansesenteret huset sitt første generalkonferansemøte 1. april 2000. Der sa president Gordon B. Hinckley (1910-2008): «[Konferansesenteret] vil komme til å bli et rikt tilskudd til denne byen. Ikke bare vil generalkonferansene våre bli avholdt her, og en del andre religiøse møter, men det vil også tjene som et kulturelt senter for de beste kunstneriske fremførelser. Vi håper at de som ikke deler vår tro, vil komme hit, oppleve atmosfæren på dette vakre stedet og verdsette dets funksjon» («Et vitnesbyrd til hele verden», Liahona, juli 2000, 4).
Seks måneder senere, 8. oktober, innviet president Hinckley bygningen.
Siden den gang har nesten syv millioner mennesker besøkt Konferansesenteret på 4577 arrangementer. Rundt 4,8 millioner besøkende har fått omvisning i bygningen, og senteret har tatt imot over 5500 rangspersoner. Arrangementene i auditoriet og kino/teatersalen har omfattet generalkonferansen, 10 Unge kvinners fellesmøter, 10 Hjelpeforeningens fellesmøter, tre minnehøytideligheter (heriblant president Hinckleys begravelse) og 125 musikkfremførelser, ikke iberegnet Tabernakelkorets Musikk og det talte ord, som har funnet sted i Konferansesenteret 186 ganger.
Disse tallene begynner å minne om en oppfyllelse av president Hinckleys ord.
Brent Roberts, direktør for hovedkvarterets fasiliteter, har møtt mange i bygningen som har vist sin takknemlighet over det de har følt der. «De har kommet inn med tårer i øynene og Ånden i hjertet,» sier han. «Det er ikke bare bygningen – det er Herren, hans verk og hans Ånd.»
Senteret ble bekjentgjort av president Hinckley på påskemorgen under generalkonferansen i april 1996.
Et overblikk over de konstruksjonsmessige utfordringene som ble overvunnet da Konferansesenteret ble bygget, sier sitt om bygningens unike status. Det store auditoriet med 21 000 sitteplasser skulle graves ut i en skråning mellom Salt Lake Citys Main Street og West Temple Street. Tre store byggefirmaer samarbeidet om prosjektet. Det skulle ikke være noen støttesøyler i auditoriet, for å oppnå fri sikt til sceneområdet for alle, så det måtte brukes 88 meter lange ståltakstoler som måtte tåle en belastning på mellom 17 og 37 kg pr. kvadratcentimeter. Denne designen ville gjøre det mulig å gjennomføre den planlagte landskapsarkitekturen på taket. Hver dag under prosessen var det minst 1000 arbeidere i virksomhet på plassen.
Under oppføringen overlevde bygningen den høyst uvanlige tornadoen i Salt Lake City i 1999, og selv om armen på en enorm kran knakk, fortsatte arbeidet.
Bygningen ble fullført i tide, og de som besøker senteret, kan nyte det ypperste av teknisk utstyr og fasiliteter. Til TV-sendinger leverer Konferansesenteret et digitalt HD-signal. De første direktesendte HD-sendingene i Utah kom fra Konferansesenteret under feiringen av president Hinckleys 90-årsdag i juni 2000.
Teknikerne konstruerte lydanlegget i auditoriet slik at det har fremragende akustikk – enten man hører lyden gjennom en høyttaler eller ser en musikkfremføring – ved hjelp av omhyggelige beregninger som tok hensyn til materialene som er brukt i vegger og tak, antall mennesker som får plass og tepper og stolputer.
President Hinckley sa at bygningen også gir en følelse av eleganse. Denne elegansen ser de besøkende når de går gjennom foajeene, hvor de kan se en skulptur av Frelseren og byster av Kirkens presidenter, når de går i hagene på taket, blant trær, blomster, busker og vannfall, når de ser opp gjennom de ni overlysvinduene på toppen av bygningen, som kan dekkes til ved behov, og når de nyter maleriene rundt omkring i bygningen. Mange av disse er velkjente for Kirkens medlemmer, og nesten alle er originalverker.
Den massive bygningen har mye imponerende statistikk å vise til. Den dekker 4 ha, eller ett bykvartal. Det er nok strømkabler i senteret til å omkranse jorden to ganger. Over 22 000 liter vann resirkuleres gjennom fontener og kanaler hvert minutt.
Senterets viktigste funksjon er imidlertid hverken de mange kilometerne med kabler eller hvor mye vekt taket kan bære, eller noen annen statistikk.
«Dette er ikke en museumsgjenstand, selv om arkitekturen er uovertruffen,» sa president Hinckley. «Det er et sted som skal brukes til Den allmektiges ære og til det formål å oppfylle hans evige hensikter» («Dette fantastiske tusenåret», Liahona, jan. 2001, 80).