Husk hvem du er!
Det finnes ikke noe vakrere syn enn en ung kvinne som gløder av Åndens lys, som er trygg og modig fordi hun er dydig.
Vi er døtre av vår himmelske Fader. Han elsker oss, og vi elsker ham.1 Jeg følerer meg ydmyk og er takknemlig for å være sammen med dere. Herren har velsignet meg med en svært klar forståelse av hvem dere er og hvorfor dere er her på jorden i denne tid. Herren elsker dere, og jeg vet at dere elsker ham. Det ses i deres ansikter, i deres sømmelighet, i deres ønske om å velge det rette og i deres forpliktelse om å forbli dydige og rene.
Sammen har vi hatt mange spesielle åndelige stunder. Vi har båret vitnesbyrd på leir rundt leirbål, i møtehus og på temakvelder. Vi har blitt varmet ved vår tros ild. Vi har besteget fjell og foldet ut gylne bannere – fra Brasil til Bountiful – noe som har tilkjennegitt den sterke forpliktelse i vårt hjerte om å forbli dydige og alltid være verdige til å komme inn i templet. Vi har bedt, lest Mormons bok og smilt hver dag, og sammen med våre mødre, bestemødre og ledere arbeider vi på Personlig fremgang. Og vi har bare så vidt begynt!
Dette er en fantastisk tid å være på jorden og være en ung kvinne. Vår visjon forblir den samme. Det er å være verdig til å inngå og holde hellige pakter og motta templets ordinanser. Dette er vårt høyeste mål! Og derfor vil vi fortsette å føre verden tilbake til dyd – en tilbakevending til kyskhet og moralsk renhet. Vi vil fortsette å gjøre alt vi kan for å hjelpe hverandre «å stå … på hellige steder»2 og motta, gjenkjenne og stole på Den hellige ånd.
Vi vil fortsette å tale om Kristus, glede oss i Kristus, så vi alle kan vite hvilken kilde vi kan se hen til for å få forlatelse for våre synder.3 Ja, vi vil fortsette å stå fast uansett stormer som måtte rase rundt oss, for vi vet og vitner om at «det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at [vi] må bygge [vår] grunnvoll … og hvis [vi] bygger på denne grunnvoll, kan [vi] ikke falle.»4
Herrens råd til Josva er hans råd til dere i dag, dere som er «Sions ungdom».5 «Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.» 6 Du er ikke alene! Selv om du er den eneste siste-dagers-hellige på skolen eller blant dine venner eller til og med i familien, er du ikke alene. Du kan stole på Herrens styrke. Det er som Josva sa til israelittene: «Hellige dere! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere.»7 Dette var Josvas anmodning om å vende tilbake til dyd, og den gjelder også oss i dag. Vi kan ganske enkelt ikke utføre det arbeid vi er ment å gjøre og er forberedt til, hvis vi ikke kan hente den styrke og selvtillit som et dydig liv gir.
Dere er unge kvinner med stor tro. Dere bragte deres tro med dere da dere kom til jorden. Alma lærer oss at dere i de førjordiske riker viste «overmåte stor tro og … gode gjerninger».8 Dere kjempet med deres tro og vitnesbyrd for å forsvare planen som Gud presenterte. Dere visste at planen var god, og dere visste at Frelseren ville gjøre det han sa han ville gjøre, fordi dere kjente ham! Dere sto sammen med ham, og dere var begeistret for anledningen til å komme til jorden. Dere visste hva som ville bli krevd av dere. Dere visste at det ville bli vanskelig, men likevel var dere trygge på at dere ikke bare kunne utføre deres guddommelige misjon, men at dere kunne være utslagsgivende. Dere er «utvalgte ånder som var blitt holdt tilbake for å komme frem i tidenes fylde for å være med og legge grunnvollen til dette store siste-dagers-verk, herunder byggingen av templene og utførelsen av ordinanser i dem».9
Og nå er dere her for å gjøre det dere har blitt holdt tilbake for å gjøre og blitt forberedt til. Når jeg ser utover dere i kveld, undres jeg om det er slik kjærestene til Helamans unge soldater må ha sett ut! Det er ikke til å undre seg over at Satans angrep på deres identitet og dyd har blitt mer intense. Hvis dere kan bli motløse, skuffet, urolige, nølende eller diskvalifisert og ikke verdige til å motta Den hellige ånds veiledning eller til å komme inn i Herrens hellige tempel, vinner han.
Unge kvinner i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, husk hvem dere er! Dere er utvalgt. Dere er døtre av Gud. Dere kan ikke være en generasjon unge kvinner som er tilfreds med å passe inn. Dere må ha mot til å stå frem, til å «stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene».10 Verden vil ha dere til å tro at dere ikke er betydningsfulle – at dere er gammeldagse og ikke følger med. Verden kaller på dere med ubarmhjertige, støyende røster og sier dere må «more dere», «prøve alt», «eksperimentere og være glade». I motsetning til dette hvisker Den hellige ånd, og Herren ber dere «vandre på dydens stier», «legge til side de ting som er av denne verden», «og holde fast ved [deres pakter]».11
Jeg har alltid likt historien om sønnen til kong Ludvig XVI av Frankrike fordi han hadde en urokkelig kunnskap om sin identitet. Som ung ble han kidnappet av onde menn som hadde avsatt hans far, kongen, fra kronen. Disse mennene visste at hvis de kunne ødelegge ham moralsk, ville han ikke være tronarving. I seks måneder underkastet de ham alt det grusomme livet kunne by, likevel ga han aldri etter for presset. Dette forvirret mennene, og etter at de hadde gjort alt de kunne finne på, spurte de ham hvorfor han var så moralsk sterk. Hans svar var enkelt. Han sa: «Jeg kan ikke gjøre det dere ber meg om, for jeg ble født til konge.»12
I likhet med kongens sønn har dere alle arvet en kongelig fødselsrett. Dere har alle en guddommelig arv. «Dere er bokstavelig talt kongelige døtre av vår Fader i himmelen.»13 Dere ble alle født til å være en dronning.
Da jeg studerte ved Brigham Young University, lærte jeg hva det virkelig betyr å være en dronning. Sammen med en liten gruppe andre studenter fikk jeg en enestående anledning til å møte president David O. McKay. Jeg ble bedt om å ta på meg min peneste kjole og være klar til å reise tidlig neste morgen til profetens hjem i Hunstsville i Utah. Jeg kommer aldri til å glemme denne opplevelsen. Straks vi kom inn der, følte jeg ånden som fylte dette hjemmet. Vi fikk sitte rundt profeten i hans dagligstue. President McKay hadde hvit dress på seg, og hans hustru satt ved siden av ham. Han ba hver enkelt av oss komme frem til ham og fortelle om oss selv. Da jeg gikk frem, strakte han frem sin hånd og tok min, og da jeg fortalte ham om mitt liv og min familie, så han meg dypt inn i øynene.
Da vi var ferdige, lente han seg bakover i stolen og grep sin hustrus hånd og sa: «Nå unge kvinner, vil jeg at dere skal møte min dronning.» Der ved siden av ham satt hans hustru, Emma Ray McKay. Selv om hun ikke hadde krone med glitrende diamanter og heller ikke satt på en trone, visste jeg at hun var en sann dronning. Det hvite håret var hennes krone, og de klare øynene funklet som juveler. Da president og søster McKay snakket om sin familie og sitt liv sammen, fortalte deres sammenflettede hender mer enn mange ord om deres kjærlighet. Deres ansikter utstrålte glede. Hun hadde en skjønnhet som ikke kan kjøpes. Den var utviklet etter år med å søke de beste gaver, å bli godt utdannet, å søke kunnskap ved studium og også ved tro. Den var ervervet etter år med hardt arbeid, ved trofast å utholde prøvelser med optimisme, tillit, styrke og mot. Den kom av hennes urokkelige hengivenhet og trofasthet overfor sin mann, sin familie og Herren.
Den høstdagen i Huntsville i Utah ble jeg minnet om min guddommelige identitet, og jeg lærte om det jeg nå kaller «dyp skjønnhet» – den slags skjønnhet som skinner innenfra og ut. Det er den slags skjønnhet som ikke kan males på, skapes ved kirurgi eller kjøpes. Det er den slags skjønnhet som ikke vaskes av. Den er åndelig tiltrekningskraft. Dyp skjønnhet har sitt utspring i dyd. Det er den skjønnhet som oppnås ved å være kysk og moralsk ren. Det er den slags skjønnhet du ser i øynene til dydige kvinner som din mor og bestemor. Det er en skjønnhet man oppnår gjennom tro, omvendelse og ved å hedre pakter.
Verden legger så stor vekt på fysisk tiltrekningskraft og vil ha dere til å tro at dere må se ut som den flyktige modellen på omslagssiden til et ukeblad. Herren ønsker å fortelle at dere alle er enestående vakre. Når dere er dydige, kyske og moralsk rene, skinner deres indre skjønnhet i deres øyne og ansikt. Min bestefar pleide å si: «Hvis du lever nær til Gud og hans store nåde, trenger du ikke si noe, det ses i ditt ansikt.»14 Når du er verdig til å bli ledet av Den hellige ånd, er du trygg, og din indre skjønnhet skinner klart. Videre: «La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og … Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager.»15
Vi har lært at «Den hellige ånds gave… ansporer alle intellektuelle ferdigheter, øker, forstørrer, utvider og renser alle naturlige lidenskaper og følelser… Den inspirerer til dyd, vennlighet, godhet, ømhet, hengivenhet og nestekjærlighet. Den utvikler skjønnhet i person, skikkelse og egenskaper.»16 Det er en stor hemmelighet om skjønnhet! Det er den skjønnhet jeg så i en profets hjem. Den dagen lærte jeg at den skjønnheten jeg så i søster McKay, var den eneste skjønnhet som virkelig teller og den eneste form for skjønnhet som varer.
Alma stilte et inntrengende spørsmål som vi alle bør overveie: «Har dere fått hans bilde i deres ansikter?»17
En gruppe unge kvinner besøkte nylig mitt kontor. Mot slutten av besøket fortalte en ung kvinne med tårer i øynene: «Jeg har aldri tenkt på meg selv som vakker. Jeg har alltid følt meg alminnelig. Men da jeg i dag gikk forbi speilet på kontoret ditt og tittet i det, var jeg vakker!» Hun var vakker, for hennes ansikt skinte av Ånden. Hun så seg selv slik vår himmelske Fader ser henne. Hun hadde fått hans bilde i sitt ansikt. Det er dyp skjønnhet.
Unge kvinner, se inn i evighetens speil. Husk hvem dere er! Betrakt dere selv slik vår himmelske Fader betrakter dere. Dere er utvalgt. Dere er av edel fødsel. Gå ikke på akkkord med deres arv. Du ble født til dronning. Lev slik at du er verdig til å komme inn i templet og der motta «alt som [din] Fader har».18 Utvikle dyp skjønnhet. Det finnes ikke noe vakrere syn enn en ung kvinne som gløder av Åndens lys, som er trygg og modig fordi hun er dydig.
Husk at dere er døtre av vår himmelske Fader. Han elsker dere så høyt at han sendte sin Sønn for å vise hvordan dere skal leve, så dere kan vende tilbake til ham en dag. Jeg vitner om at når dere holder dere nær til Frelseren, gjør hans uendelige forsoning det mulig for dere å omvende dere, å forandre dere, å være rene og motta hans bilde i deres ansikt. Hans forsoning gjør dere i stand til å være sterke og modige når dere fortsetter å løfte deres banner for dyd. Dere er spesielle. Dere er banneret!
Nå avslutter jeg med Herrens ord til oss alle, hans dyrebare døtre: «Se, … du er en utvalgt kvinne som jeg har kalt.»19 «Vandre på dydens stier … Legg til side de ting som er av denne verden … Hold fast ved paktene som du har inngått … Hold alltid mine bud, og du skal motta en rettferdighetens krone.»20 Jeg bærer vitnesbyrd om dette i vår Frelser, Jesu Kristi navn. Amen.