Etter å ha fått vite om døperen Johannes’ død, ønsket Jesus å være alene, men en folkemengde fulgte etter ham. Han hadde medlidenhet med dem, helbredet deres syke og mettet på mirakuløst vis mer enn fem tusen av dem. Den natten gikk Jesus på sjøen til sine disipler som kjempet mot en kraftig storm på Gennesaretsjøen.
Jesus søker ensomhet og metter deretter mer enn fem tusen mennesker
Be elevene tenke på en gang da de opplevde stor sorg. Be dem tenke over hva de gjorde for å holde ut og overvinne sin sorg.
Hva er noen forskjellige måter folk prøver å holde ut og overvinne sorg på?
Mens elevene studerer Matteus 14, kan du be dem lete etter måter de kan utholde og overvinne sorg, prøvelser og tvil på.
Sammenfatt Matteus 14:1-11 ved å forklare at på oppfordring fra sin nye hustru (Herodias), hadde kong Herodes urettmessig fengslet døperen Johannes. Etter at hans hustrus datter (Salome) danset for ham, lovet Herodes offentlig å gi henne “hva hun så bad om” (Matteus 14:7). Datteren rådførte seg med sin mor og ba om å få døperen Johannes’ hode, og dermed fikk Herodes Johannes halshugget.
Minn elevene på at døperen Johannes var en venn og slektning av Jesus Kristus, og ble utvalgt av Gud til å være profeten som skulle berede veien for Messias.
Forestill dere at dere var en nær venn av døperen Johannes. Hvordan ville dere ha reagert når dere fikk vite om hans urettferdige død?
Be en elev lese Matteus 14:12-13 høyt, og be klassen se etter hva Jesus gjorde da han hørte om Johannes’ død.
Hva gjorde Jesus da han hørte om Johannes’ død? (Du kan gjerne forklare at “et øde sted” var et sted hvor han kunne være alene [se Markus 6:31, fotnote a].)
Hva skjedde da Jesus prøvde å være alene?
Hva ville dere føle hvis dere var lei dere og ønsket å være alene, mens andre ønsket deres oppmerksomhet?
Be en elev lese Matteus 14:14 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan Jesus reagerte da han så folkemengden som fulgte ham.
Hvilket eksempel satte Frelseren som vi kan følge når vi opplever sorg? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de oppdager følgende sannhet: Ved å vise medfølelse med andre, også når vi opplever sorg, følger vi Jesu Kristi eksempel.)
Hvorfor kan det være vanskelig å vise medfølelse med andre når vi lider?
Hvordan kan det å vise medfølelse for andre hjelpe oss når vi lider?
Når har du eller noen du kjenner, opplevd stor sorg og likevel vist medfølelse med en annen? Hvordan hjalp det deg å hjelpe andre?
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Matteus 14:15-21. Be klassen følge med, og se etter hvordan Jesus fortsatte å vise medfølelse med folkemengden. (Merk: Miraklet som er nedtegnet i Matteus 14:15-21, vil bli undervist mer inngående i leksjonen om Markus 6:35-44.)
Hvordan fortsatte Jesus å vise medfølelse med dem som hadde fulgt ham?
For å hjelpe elevene å tenke på omstendigheter der de kan oppleve tvil og frykt når de følger Jesus Kristus, kan du be to elever lese følgende situasjoner høyt:
En ung kvinne føler seg hjelpeløs når hun ser sin mor lide av en dødelig sykdom. Hun begynner å tvile på om vår himmelske Fader er oppmerksom på hennes families smerte. Hun ønsker desperat å tro på Gud, men hennes tvil begynner å overvelde henne.
En ung mann har nylig sluttet seg til Kirken. Mange av hans gamle venner har vært åpent kritiske til hans beslutning om å slutte seg til Kirken. Han begynner å lure på om han skal fortsette å være et aktivt og trofast medlem av Kirken.
Kan du nevne andre måter noen kan oppleve tvil eller frykt på når de prøver å følge Jesus Kristus?
Be elevene se etter sannheter mens de studerer resten av Matteus 14, som kan hjelpe dem å overvinne frykt, tvil og motløshet.
Sammenfatt Matteus 14:22 ved å forklare at Frelseren ba sine disipler å reise med båt til den andre siden av Gennesaretsjøen mens han tok avskjed med folkemengden. Be en elev lese Matteus 14:23 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvor Jesus gikk da han hadde sendt folkemengden bort. Be dem fortelle hva de finner ut.
Be en elev lese Matteus 14:24-25 høyt, og be klassen se etter hva som skjedde mens disiplene krysset Gennesaretsjøen.
Hva skjedde med disiplene mens de krysset Gennesaretsjøen?
Hva betyr det at “vinden var imot”? (vers 24). (Den blåste i motsatt retning av der de skulle.)
Ifølge vers 23 var det kveld da Jesus var alene på fjellet og disiplene krysset Gennesaretsjøen. Avstanden over sjøen var cirka åtte kilometer, og overfarten burde ha vært mulig på to til tre timer i godt vær.
Hva sier vers 25 om når Frelseren kom til disiplene på vannet? (Den fjerde nattevakt var fra klokken 03.00 til klokken 06.00.)
Omtrent hvor lenge hadde disiplene sannsynligvis kjempet mot vinden for å krysse sjøen? (Trolig rundt 9 til 12 timer.)
Be elevene lese Markus 6:47-48 hver for seg, og se etter ytterligere detaljer Markus ga om denne hendelsen. Be elevene rapportere det de finner ut.
Kunne Jesus har spart disiplene for deres anstrengelser tidligere? Hva kan ha vært hensikten med å la disiplene kjempe en stund før de ble befridd?
Hvilken sannhet kan vi lære om våre egne kamper av disse beretningene om disiplene som prøvde å krysse sjøen? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men skulle finne følgende sannhet: Selv ikke Gud vil alltid skjerme oss mot kamper. Han vet hva vi opplever, og vil komme oss til unnsetning i sin egen beleilige tid.)
Hva godt kan komme av at vi må kjempe en stund, istedenfor at Herren umiddelbart befrir oss fra våre prøvelser?
Hvordan kan det å vite at Herren er oppmerksom på våre kamper styrke vår tro på ham selv når han ikke umiddelbart befrir oss fra dem?
Be elevene visualisere at de er på en fiskebåt midt på natten og kjemper mot kraftig vind og bølger i mange timer, og så ser noen som går på vannet.
Hva ville du tenke eller føle hvis du var i denne situasjonen?
Be en elev lese Matteus 14:26-27 høyt, og be klassen se etter hvordan disiplene reagerte da de så Jesus.
Hvordan reagerte disiplene da de så Jesus?
Hvordan reagerte Jesus på deres frykt?
Be en annen elev lese Matteus 14:28 høyt, og be klassen se etter hva Peter ønsket å gjøre da han hørte Herrens røst.
Hva ønsket Peter å gjøre da han hørte Herrens røst?
Hold opp et bilde av Jesus foran klassen, og be klassen forestille seg at de er Peter i båten. Be to elever bytte på å lese høyt fra Matteus 14:29-30. Etter at hvert vers er lest, kan du spørre elevene hva de ville tenke eller føle om de var Peter.
Hvorfor begynte Peter å synke?
Hva kan vinden og bølgene i denne beretningen symbolisere i vårt liv som kan få oss til å oppleve frykt eller tvil?
Hva kan vi lære av Peters erfaring om hvordan vi kan unngå å bli overvunnet av vår frykt og tvil? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at det er klart at hvis vi holder blikket festet på Jesus Kristus og forsvarer vår tro på ham, vil vi ikke bli overvunnet av vår frykt og tvil.)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Howard W. Hunter, og be klassen merke seg faren ved ikke å opprettholde vår tro på Herren:
Bilde
President Howard W. Hunter
“Jeg er fast overbevist om at hvis vi, som enkeltpersoner, familier, lokalsamfunn og nasjoner, i likhet med Peter kunne rette blikket mot Jesus, kunne også vi gå triumferende over ‘vantroens brusende bølger’ og være ‘uredde midt i tvilens økende vinder’. Men hvis vi vender blikket bort fra ham som vi må tro på, slik det er så lett å gjøre, og verden i så stor grad fristes til å gjøre, hvis vi ser hen til de sterke, fryktelige og nedbrytende elementene rundt oss istedenfor til ham som kan hjelpe og frelse oss, vil vi uunngåelig synke ned i et hav av konflikter, sorg og fortvilelse” (“Et fyrtårn i fredens havn,” Lys over Norge, jan. 1993, 16).
Hvordan tror du vi kan “feste vårt blikk” på Jesus Kristus, slik Peter først gjorde?
Når har du sett en persons tro på Jesus Kristus gjøre ham eller henne i stand til å unngå å bli overveldet av frykt eller tvil?
Bær vitnesbyrd om at når vi “fester vårt blikk” på Jesus Kristus og opprettholder vår tro på ham, vil vi finne håp og mot til å møte våre utfordringer. Be elevene vurdere endringer de kan gjøre i livet for bedre å fokusere på og opprettholde sin tro på Jesus Kristus, og sette seg som mål å gjøre disse endringene.
Forklar at i likhet med Peter kan vi noen ganger mislykkes i å opprettholde vår tro på Jesus Kristus, og kan gi etter for frykt, tvil og motløshet.
Bilde
Kristus går på vannet
Vis et bilde av Jesus Kristus som går på vannet (se Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr 43, se også LDS.org). Be en elev lese Matteus 14:30-32 høyt.
Hva sier vers 30 om hva Peter gjorde da han forsto at han holdt på å synke?
Hva kan vi lære av denne beretningen om hva Herren vil gjøre hvis vi søker hans hjelp når vår tro avtar? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle finne følgende prinsipp: Hvis vi søker Guds hjelp når vår tro avtar, kan han løfte oss opp av vår frykt og tvil.)
På hvilke måter løfter Gud oss opp av vår frykt og tvil?
Be en elev lese Matteus 14:33 høyt, og be klassen se etter hvordan disiplene i båten reagerte positivt etter at Jesus og Peter kom opp i båten.
Sammenfatt Matteus 14:33-36 ved å forklare at etter denne hendelsen fortsatte Jesus og disiplene sin reise og kom over til den andre siden av Gennesaretsjøen. Da folk fikk vite at Jesus var der, kom de til ham med personer som var syke. Mange ble helbredet bare ved å røre ved kanten av klærne hans.
Avslutt med å oppmuntre elevene til å anvende det de har lært i denne leksjonen, ved å følge eventuelle tilskyndelser de har mottatt.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Matteus 14:25. “I den fjerde nattevakt kom han til dem”
Når vi forventer at Herren vil gi oss raske løsninger på våre problemer, klarer vi ikke å se den større hensikten med at han venter med å hjelpe oss. Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum talte om en personlig prøvelse han opplevde der det ikke var noen rask løsning å få fra Herren:
“Selv om jeg led den gangen, er jeg nå takknemlig for at jeg ikke fikk en rask løsning på problemet. Det faktum at jeg var nødt til å be Gud om hjelp nesten daglig i flere år, lærte meg virkelig å be og få svar, og det lærte meg tro på Gud i praksis. Jeg ble kjent med min Frelser og min himmelske Fader på en måte og i en grad som kanskje ikke ville ha skjedd ellers, eller som kunne ha tatt meg mye lengre tid… Jeg lærte å stole fullt og fast på Herren. Jeg lærte å vandre med ham dag for dag” (“Gi oss i dag vårt daglige brød” [Kirkens skoleverks temakveld, 9. jan. 2011], LDS.org).
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum sa følgende om Frelserens bevissthet med hensyn til at disiplene strevde med å krysse Gennesaretsjøen i stormen:
“Fra fjelltoppen der han ba… så Jesus faren og kampen som hans kjære venner opplevde idet de søkte sikkerheten på vestbredden av Galilea-sjøen… Hans bevissthet om deres vanskelige situasjon må ha kommet i kraft av Ånden istedenfor det naturlige øye, for de var mer enn seks – kanskje 8-10 kilometer unna…
På kanskje åtte eller ti timer hadde de kommet mindre enn seks kilometer fra bredden.
De var i stor fare. Selv ikke sterke menn kan i det uendelige tåle de høye og rullende bølgene i en storm til sjøs. Det var nå den fjerde nattevakt, en gang mellom klokken 03.00 og 06.00. Jesus hadde latt dem kjempe og slite til deres styrke var oppbrukt. Nå kom han dem til unnsetning” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979-1981], 2:358-59).