Jesus irettesatte fariseerne for deres falske tradisjoner. Han viste så medlidenhet ved å helbrede et barn som var besatt av en ond ånd, så vel som en mann som var døv og hadde en talefeil. Han mettet fire tusen nær Gennesaretsjøen og reiste til Betsaida, hvor han helbredet en blind mann gradvis.
Jesus irettesetter fariseerne, helbreder et barn som er besatt av en ond ånd og helbreder en døv mann
Før leksjonen gir du tre elever instruksjonene nedenfor. Elev 1: “Når du blir bedt om å gjøre det, går du rundt i klassen uten jakke og later som om du skjelver.” Elev 2: “Når du blir bedt om å gjøre det, går du rundt i rommet og spør om noen har sett familiens bortkomne kjæledyr.” Elev 3: “Når du blir bedt om å gjøre det, åpner du ryggsekken din slik at ting kan falle ut når du går.” (Du kan tilpasse denne aktiviteten ved å bruke andre situasjoner som viser elever i vanskeligheter, men pass på å ikke bruke for mye tid.)
Når leksjonen begynner, ber du elevene følge disse instruksjonene en om gangen. Be klassen se etter hva disse tre situasjonene har til felles.
Hva har disse situasjonene til felles? (Hver av disse situasjonene forestiller en som er i vanskeligheter.)
Hvor ofte har vi anledning til å hjelpe andre som trenger det? Kan du nevne noen muligheter du har sett i det siste?
Be elevene se etter hva Frelseren lærer oss å gjøre når vi ser noen som har det vanskelig, mens de studerer Markus 7-8.
Gi et sammendrag av Markus 7:1-30 ved å forklare at Frelseren irettesatte fariseerne fordi de fulgte feilaktige tradisjoner. Han helbredet også datteren til en gresk kvinne, som var besatt av en ond ånd. Minn elevene på at på denne tiden var Frelserens misjon til Israels hus, ikke hedningene, men han viste medlidenhet og hjalp denne hedningekvinnen som ba ham om det.
Be elevene finne byene Tyrus og Sidon og Gennesaretsjøen på Bibelkart, nr. 11, “Det hellige land på nytestamentlig tid”. Forklar at etter at Frelseren forlot Tyrus og Sidon, dro han til østsiden av Gennesaretsjøen, til regionen Dekapolis.
La elevene gå sammen to og to. Be dem lese Markus 7:31-37 høyt sammen, og finne ut hvordan Frelseren viste medlidenhet med en mann i Dekapolis. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be dem snakke med partneren sin om følgende spørsmål:
Hvilke tilstander ønsket denne mannen å bli helbredet for?
Hva gjorde Frelseren før han helbredet mannen?
For å hjelpe elevene å forstå Frelserens handlinger, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Bruce R. McConkie
“Herren har å gjøre med en troende sjel som ikke kan høre hans ord eller gi et forståelig svar på dem. Så hva er vel mer naturlig enn å gjøre bruk av vanlige tegn, kjent og forstått av den døve og talehemmede mannen, for å vise hva Mesteren kunne og ville gjøre… ?” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965-73], 1:373).
Hva kan Frelserens handlinger i denne situasjonen lære oss om hans karakter?
Forklar at til tross for Frelserens advarsel til dem han helbredet, om ikke å offentliggjøre hans mirakler, fikk innbyggerne i Dekapolis likevel høre om de fantastiske tingene Frelseren hadde gjort, og store folkeskarer samlet seg rundt ham (se Markus 7:36-37).
Be elevene svare på følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken:
Når har noen lagt merke til at du trengte hjelp, og gjort noe for å hjelpe deg?
Forklar at senere i leksjonen vil elever som ønsker å fortelle om sine erfaringer, få mulighet til å gjøre det.
Be en elev lese Markus 8:1-3 høyt. Be elevene følge med, og se etter problemet som oppsto på grunn av de mange som fulgte Jesus.
Hvilket problem oppsto for folkemengden? Hvem oppfattet folkemengdens behov?
Hva var Frelseren bekymret for kunne skje hvis de prøvde å dra hjem uten å spise først?
Hva sier vers 2 om hva Frelseren følte for folkemengden? (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer setningen “Jeg har inderlig medynk med folket”, som viser at Frelseren hadde medfølelse med og omtanke for folket.)
Be to elever bytte på å lese høyt fra Markus 8:4-9. Be klassen følge med, og se etter hva resultatet av Frelserens medlidenhet førte til.
Hva gjorde Frelseren for folkemengden?
Hvor mange ble mettet?
Hva kan vi lære av Frelserens eksempel i denne beretningen? (Hjelp elevene å finne følgende prinsipp: Vi kan følge Frelserens eksempel ved å oppfatte andres behov og deretter bidra til å dekke disse behovene. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
For å hjelpe elevene å forstå dette prinsippet, kan du forklare at søster Linda K. Burton, Hjelpeforeningens generalpresident, har sagt at for å følge Frelserens eksempel med å betjene Guds barn, må vi “først iaktta, så tjene” (“Først iaktta, så tjene”, Ensign eller Liahona, nov. 2012, 78). Skriv denne setningen på tavlen under prinsippet.
Hvordan kan vi lære å bli mer oppmerksomme på andres behov? (Vurder å forklare at noen behov kanskje ikke er så lette å oppfatte med en gang. Vi kan imidlertid be om hjelp til å legge merke til andres behov og fokusere våre tanker på andre istedenfor på oss selv.)
Hva kan komme i veien for vår evne til å legge merke til andres behov og bidra til å dekke dem?
Be noen elever om å dele erfaringene de skrev ned om en gang da noen la merke til at de var i en vanskelig situasjon, og hjalp dem.
Be en elev lese følgende uttalelse av president Thomas S. Monson:
Bilde
President Thomas S. Monson
“Hvor ofte har dere blitt beveget når dere har sett andres behov? Hvor ofte har dere ment å hjelpe? Hvor ofte har likevel hverdagen kommet i veien, slik at dere har overlatt til andre å hjelpe i troen på at ‘det må da være noen som vil dekke behovet’.
Vi blir så oppslukt av vårt livs travelhet. Kunne vi imidlertid ta et skritt tilbake og se nøye på hva vi gjør, ville vi kanskje finne ut at vi har fordypet oss i de mindre viktige ting. Med andre ord, vi bruker altfor ofte mesteparten av vår tid til å ta oss av det som egentlig ikke betyr så mye i den store sammenhengen, og forsømmer de viktigere tingene” (“Hva har jeg gjort for noen i dag?” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 85).
Be elevene forestille seg en vanlig dag for dem. Be dem tenke på personer de møter som kan trenge deres hjelp, for eksempel foreldre, søsken og jevnaldrende. Oppfordre elevene til å forplikte seg til å følge Frelserens eksempel ved å tilby hjelp når de ser noen som trenger det.
Oppsummer Markus 8:10-21 ved å forklare at etter at han på mirakuløst vis hadde mettet 4000, seilte Jesus og disiplene hans til et sted som heter Dalmanuta. Der ba fariseerne ham om å vise dem et tegn. Jesus nektet, og lærte sine disipler å være på vakt mot fariseernes lære, som førte til åndelig blindhet.
Forklar at Jesus og disiplene forlot området Dekapolis og kom til et sted som heter Betsaida. Da de kom dit, ble en blind mann ført til Frelseren for å bli helbredet.
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Markus 8:22-26. Be klassen følge med, og se etter hvordan Frelseren helbredet den blinde mannen.
Hva skjedde etter at Frelseren hadde lagt hendene på den blinde mannen første gang? (Du må kanskje forklare at “jeg ser noe likesom trær gå omkring” [vers 24] tyder på at den blinde mannen kunne se, men ikke tydelig.)
Hva skjedde etter at Frelseren la hendene på mannen den andre gangen?
Gi elevene en kopi av følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt. Be elevene følge med, og se etter mulige grunner til at Jesus helbredet mannen gradvis, eller trinnvis.
Bilde
Eldste Bruce R. McConkie
“Dette miraklet er unikt. Det er den eneste nedtegnede forekomsten hvor Jesus helbredet en person trinnvis. Det kan hende at vår Herre fulgte denne fremgangsmåten for å styrke den blinde mannens svake, men voksende tro. Det kan virke som om de påfølgende tilfellene av fysisk kontakt med Jesus styrket den blindes håp, trygghet og tro. Jesus selv (1) ledet den blinde mannen ved hånden ut av byen, (2) påførte sitt eget spytt på den blindes øyne, (3) utførte ordinansen ved håndspåleggelse og (4) la hendene på mannens øyne den andre gangen.
Måten denne helbredelsen foregikk på lærer oss så absolutt at menneskene skulle søke Herrens helbredende nåde med all sin styrke og tro, og selv om dette bare er nok til en delvis helbredelse, kan de imidlertid etter å ha mottatt den, få den ekstra trygghet og tro de trenger til å bli fullstendig helbredet. Menneskene blir også ofte helbredet for sine åndelige sykdommer trinn for trinn, etter hvert som de setter sitt liv i harmoni med Guddommens planer og hensikter” (Doctrinal New Testament Commentary, 1:379–80).
Hvordan kan det å bli helbredet gradvis styrke noens tro på Jesus Kristus?
Hvorfor er det viktig å forstå at noen velsignelser, som for eksempel å få et vitnesbyrd om evangeliet eller å bli fysisk eller åndelig helbredet, ofte kommer gradvis eller trinnvis, istedenfor umiddelbart eller alt på en gang?
Be en elev lese Markus 8:27 høyt. Be klassen følge med, og se etter spørsmålet Frelseren stilte sine disipler. Be elevene fortelle hva de finner ut. Be klassen tenke på hvordan Peter svarte på dette spørsmålet, slik det står i Matteus 16:16 (dette verset er en del av et Kjenn Skriftene-skriftsted). Hvis de ikke husker det, kan du be en elev lese Markus 8:29 høyt (dette verset inneholder Peters svar).
Gi et sammendrag av Markus 8:30-38 ved å forklare at Frelseren sa til disiplene at de ikke ennå skulle offentliggjøre hans identitet som Kristus, eller Messias. Han begynte også å undervise dem om sin forestående lidelse og død.
Rund av leksjonen ved å oppfordre elevene til å vitne om sannhetene de har lært av skriftstedene de har studert i løpet av leksjonen.
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte hva “korban” er og hvorfor Frelseren fordømte måten fariseerne og de skriftlærde brukt denne skikken:
“Dette er bildet Jesus maler: Foreldre, kanskje aldrende og avfeldige, er sultne, nakne og hjemløse… De har imidlertid barn – barn som er velstående og har det bra… Det er utvilsomt rikelig for alle, og mer til. Men nei, sier barna: ‘Det er korban.’ Det vil si: ‘Vi har lovet det bort til hellige formål. Dere, våre foreldre, kan gå kalde og sultne og hjemløse. Vår eiendom er ikke tilgjengelig for å hjelpe dere. Vi har stor nidkjærhet overfor Herren, og vår eiendom er lovet til ham; og vi kan ikke bryte våre løfter.’
Eller: ‘Det er korban. Jeg har sverget at min eiendom skal være som om den var innviet til hellige formål, og selv om jeg kan fortsette å bruke den hele mitt liv, får ikke dere noe av den på grunn av mitt løfte.
…Det er viktigere at jeg holder løftet mitt enn at jeg oppfyller min forpliktelse til å forsørge mine foreldre. Eldstenes muntlige tradisjoner går foran den guddommelige lov som ble skrevet av Moses.’
Det er vanskelig å tro at religion kunne synke så dypt, og at et folk som hevdet å tjene sine fedres Jehova, så enkelt kunne lette sin samvittighet og føle seg fri fra å holde hans lov. Jesus har allerede kalt dem hyklere og sagt at deres tilbedelse er forgjeves” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979–81], 2:407–8).
Markus 8:1-9. “Jeg har inderlig medynk med folket”
President Thomas S. Monson har sagt følgende om å handle for å hjelpe andre:
“Det finnes alltid noen med behov, og vi kan alle gjøre noe for å hjelpe noen…
Mine brødre og søstre, vi er omgitt av mennesker som trenger vår oppmerksomhet, vår oppmuntring, vår støtte, vår trøst og vår vennlighet – enten det er familiemedlemmer, venner, bekjente eller fremmede. Vi er Herrens hender her på jorden, med befaling om å tjene og bygge opp hans barn. Han er avhengig av oss alle” (“Hva har jeg gjort for noen i dag?” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 85, 86).