Frelseren ble stilt for retten for både Pontius Pilatus og Herodes Antipas. Ingen av disse mennene fant Frelseren skyldig i forbrytelsene jødene anklaget ham for, men Pilatus lot ham likevel bli korsfestet. Jesus tilga de romerske soldatene som korsfestet ham, og snakket til en røver som også ble korsfestet. Da Jesus var død, la Josef av Arimatea legemet hans i en grav.
Frelseren blir stilt for retten for Pilatus og Herodes
Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen:
Når har du følt deg urettferdig behandlet som følge av en annens ord eller handlinger?
Hvordan reagerte du i denne situasjonen?
Innled leksjonen ved å be elevene tenke på spørsmålene på tavlen.
Be elevene se etter en sannhet mens de studerer Lukas 23, som vil hjelpe dem å vite hvordan de skal reagere når de føler seg dårlig behandlet av andre.
Minn elevene på at etter at Jesus hadde lidd i Getsemane, arresterte yppersteprestene ham og dømte ham til døden. Forklar at fra den tid av og til han døde, hadde Jesus kontakt med følgende personer: Pontius Pilatus, Herodes Antipas, en gruppe trofaste kvinner, romerske soldater og to røvere som ble korsfestet på hver side av ham. Pontius Pilatus var en romersk regent i territoriet Judea, som omfattet hovedstaden Jerusalem. Herodes Antipas (som hadde latt døperen Johannes bli drept) styrte territoriene Galilea og Perea under romersk myndighet (se Lukas 3:1).
La elevene gå sammen to og to, og be hvert par lese Lukas 23:1-11 sammen, og legge merke til forskjellene mellom Frelserens svar til Pontius Pilatus og hans svar til Herodes Antipas. [For å hjelpe dem forstå Frelserens svar til Pilatus, be dem også lese fra den engelske SDH King James Bibelen, Joseph Smiths Oversettelse, Markus 15:4 (i Markus 15:2, fotnote b).]
Be elevene snakke med partneren om svarene på følgende spørsmål:
Hvordan var Jesu svar til Pilatus annerledes enn hans svar til Herodes?
Hvorfor kan Pilatus ha blitt overrasket av Frelserens svar til ham?
Hvorfor kan Herodes ha blitt skuffet over Frelserens taushet?
Gi et sammendrag av Lukas 23:12-25 ved å forklare at hverken Pilatus eller Herodes kunne finne feil hos Jesus, så Pilatus fortalte forsamlingen at han ville straffe Jesus og sette ham fri. Folket ropte til Pilatus og ba ham frigi Barabbas istedenfor, og forlangte at Jesus skulle korsfestes. Pilatus friga Barabbas og lot Jesus bli korsfestet. (Merk: Beretningen om Jesus foran Pilatus vil bli undervist i større detalj i leksjonen om Johannes 18-19).
Gi et sammendrag av Lukas 23:26-31 ved å forklare at en stor gruppe trofaste kvinner som hadde vært sammen med ham siden hans virke i Galilea, gråt da de fulgte Jesus da han ble ført til stedet for korsfestelsen. Jesus sa at de ikke måtte gråte for ham, men gråte for den forestående ødeleggelsen som ville komme over Jerusalem fordi jødene hadde forkastet sin konge.
Be en elev lese Lukas 23:32-34 høyt [Be ham eller henne også lese fra Joseph Smiths Oversettelse i den engelske SDH King James Bibelen, Lukas 23:35 (i Lukas 23:34, fotnote c).] Be elevene følge med, og legge merke til hva Frelseren gjorde da han ble naglet til korset.
Hva gjorde Frelseren da han ble naglet til korset? (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer Frelserens ord i vers 34.)
Hvorfor er Frelserens bønn i dette øyeblikket så bemerkelsesverdig?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens eksempel om hvordan vi skulle reagere når andre behandler oss dårlig? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: Vi kan følge Jesu Kristi eksempel ved å velge å tilgi dem som behandler oss dårlig.)
Hva vil det si å tilgi?
Du kan gjerne forklare at å tilgi andre ikke betyr at de som synder mot oss, ikke bør holdes ansvarlig for sine handlinger. Det betyr heller ikke at vi skal sette oss i situasjoner der noen kan fortsette å behandle oss dårlig. Tilgivelse betyr derimot at vi behandler dem som har behandlet oss dårlig, med kjærlighet, og ikke bærer på bitterhet eller sinne mot dem (se Veiledning til Skriftene, “Tilgi”, scriptures.lds.org).
Be elevene hver for seg overveie om det er noen de trenger å tilgi. Erkjenn at det noen ganger kan være vanskelig å tilgi en annen. Be en elev lese følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley høyt. Be klassen lytte etter hva de kan gjøre hvis de strever med å tilgi noen.
Bilde
President Gordon B. Hinckley
“Jeg ber dere innstendig om å be Herren om styrke til å tilgi… Det er kanskje ikke lett, og det går kanskje ikke fort. Men hvis dere vil søke den med oppriktighet og fremelske den, vil den komme” (“Av eder fordres det at I skal tilgi,” Lys over Norge, nov. 1991, 3).
Hva rådet president Hinckley oss til å gjøre hvis vi strever med å tilgi noen?
Hvordan tror du det å be om styrke kan hjelpe oss å tilgi?
Be elevene tenke på en gang de har tilgitt noen. Be noen elever fortelle resten av klassen om sine opplevelser. (Be dem om ikke å dele navn med klassen, og minn dem på at de ikke bør dele noe som er for personlig.)
Oppfordre elevene til å følge Jesu Kristi eksempel og tilgi dem som har behandlet dem dårlig. Oppfordre dem til å be om styrke og evne til å gjøre dette.
Sammenfatt Lukas 23:35-38 ved å forklare at jødiske ledere og romerske soldater spottet Frelseren da han hang på korset.
Bilde
Korsfestelsen
Vis bildet Korsfestelsen (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 57; se også LDS.org). Be en elev lese Lukas 23:39-43 høyt, og be klassen følge med og legge merke til hvordan de to røverne som hang på hver side av Frelseren, behandlet ham.
Hvordan behandlet hver av de to røverne Frelseren?
Hva kan røveren ha ment da han sa: “Vi får det vi fortjener etter våre gjerninger” (vers 41)?
Hvordan svarte Frelseren denne røveren da han ba Frelseren om å minnes ham i Guds rike?
For å hjelpe elevene å forstå hva Frelseren mente da han fortalte røveren at han skulle bli med ham til paradis, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse:
“I Skriftene benyttes ordet paradis på forskjellige måter. For det første betegner det et sted hvor det hersker fred og lykke i den etterjordiske åndeverdenen, som er forbeholdt dem som er døpt og har holdt seg trofaste (se Alma 40:12; Moroni 10:34)…
En annen bruksmåte for ordet paradis finnes i Lukas’ beretning om Frelserens korsfestelse… Profeten Joseph Smith forklarte at… det Jesus faktisk sa, var at tyven skulle være med ham til åndeverdenen” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 122; se også History of the Church, 5:424–25).
Hvor sa profeten Joseph Smith at røveren ville komme etter at han døde? (Åndeverdenen [se Alma 40:11-14].)
Hvilken sannhet kan vi lære av Frelserens uttalelse om at røveren skulle være med ham i paradis (Lukas 23:43)? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Alle menneskers ånd kommer til åndeverdenen når de dør.)
Forklar at andre skriftsteder kan hjelpe oss å forstå hva som ville skje med røveren og andre som ham i åndeverdenen. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver Lære og pakter 138:28-32, 58-59 som en krysshenvisning i margen ved siden av Lukas 23:43.
Forklar at Lære og pakter 138 inneholder en åpenbaring som ble gitt til president Joseph F. Smith, der Frelseren åpenbarte sannheter om åndeverdenen. Disse sannhetene kan hjelpe oss å forstå hva Frelseren mente da han sa: “I dag skal du være med meg i Paradis” (Lukas 23:43).
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 138:11, 16, 18, 28-32. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren gjorde da han kom til åndeverdenen.
Hva gjorde Frelseren da han kom til åndeverdenen?
Hva sier vers 29 om hvor Frelseren ikke gikk mens han var i åndeverdenen?
Hva organiserte Frelseren sine rettferdige sendebud for å gjøre?
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle finne følgende sannhet: Under veiledning av Jesus Kristus, forkynner rettferdige sendebud evangeliet for dem som er i åndenes fengsel.)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av bror Alain A. Petion, tidligere områdesytti. Be klassen lytte etter hva Frelserens budskap kan ha gjort for forbryteren på korset.
Bilde
Alain A. Petion
“Frelseren svarte imøtekommende og ga ham håp. Denne forbryteren forsto sannsynligvis ikke at evangeliet ville bli forkynt for ham i åndeverden eller at han ville få en mulighet til å leve som Gud i ånden (se 1 Peter 4:6; L&p 138:18–34). Frelseren brydde seg virkelig om røveren som hang ved siden av ham, og han bryr seg virkelig om dem som elsker ham og holder hans bud!” (“Words of Jesus: On the Cross,” Ensign, juni 2003, 34).
Hvilket håp gir ordene i L&p 138:29-32 oss med hensyn til alle dem som døde uten kunnskap om evangeliet?
Forklar at selv om evangeliet ville bli forkynt for denne røveren, ville han ikke automatisk bli frelst i Guds rike.
Be en elev lese Lære og pakter 138:58-59 høyt, og be klassen følge og legge merke til hva tyven og andre i åndelig fangenskap ville måtte gjøre for å bli forløst.
Hva ville røveren, eller en hvilken som helst ånd i åndelig fangenskap, måtte gjøre for å bli forløst?
Hva vil skje med de ånder som omvender seg og mottar tempelordinansene som blir utført på deres vegne? (Ånder “som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i [templet]”, vil bli renset ved hjelp av forsoningen og “motta [sin] belønning” [L&p 138:58-59].)
Hva kan vi gjøre for å hjelpe de ånder som i likhet med røveren, trenger å forløses? (Vi kan arbeide med slektshistorie og delta i tempelordinanser for de døde.)
Gi et sammendrag av Lukas 23:44-56 ved å forklare at Frelseren døde på korset etter at han sa: “Far, i dine hender overgir jeg min ånd” (vers 46). Josef av Arimatea svøpte deretter Frelserens legeme i et linklede og la ham i en grav.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om de sannheter dere har drøftet i denne leksjonen.
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap uttalte en grunn til at vi også bør tilgi dem som har krenket oss:
“Vi må tilgi og ikke bære nag mot mennesker som har krenket oss. Frelseren var et forbilde for oss på korset: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør” (Lukas 23:34). Vi vet ikke hva som driver dem som krenker oss” (“Så vi kan bli ett,” Lys over Norge, juli 1998, 67).
Mens han var medlem av De syttis presidentskap, forklarte eldste David E. Sorensen at når vi tilgir andre, gir vi slipp på fortiden og beveger oss med tro og kjærlighet inn i fremtiden:
“Når noen har såret oss eller dem vi er glad i, kan smerten være nesten overveldende. Det kan føles som om den smerten eller uretten er det viktigste i verden, og at vi ikke har annet valg enn å søke hevn. Men Kristus, Fredsfyrsten, lærer oss noe annet. Det kan være svært vanskelig å tilgi noen den skade de har påført oss, men når vi gjør det, åpner vi oss selv for en bedre fremtid. Da kan ikke lenger en annens misgjerning styre oss. Når vi tilgir andre, frigjør det oss til å velge hvordan vi vil leve vårt eget liv. Tilgivelse betyr at fortidens problemer ikke lenger styrer vår skjebne, og vi kan fokusere på fremtiden med Guds kjærlighet i våre hjerter” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2003, 12).
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum skrev om det som skjedde mellom Frelseren og Herodes:
“Herodes begynte å utspørre fangen, men Jesus forholdt seg taus. Yppersteprestene og de skriftlærde fremsa heftig sine anklager, men Herren sa ikke et eneste ord… Så vidt vi vet, skiller Herodes seg også ut som det eneste menneske som sto ansikt til ansikt med Kristus og talte til ham, men som likevel aldri hørt hans stemme… Men for reven, Herodes, hadde han bare forakt og kongelig taushet. Ytterst krenket lot Herodes sine fornærmende spørsmål gå over i ondsinnet hån og latterliggjørelse. Han og hans krigsfolk drev gjøn med den lidende Kristus, ‘hånte og spottet ham’. og som den rene parodi ‘kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus’ [Lukas 23:11]. Herodes hadde ikke funnet noe ved Jesus som berettiget til domfellelse” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 466).
Lukas 23:7-34. Frelserens svar til dem som mishandlet ham
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum delte disse tankene om hvordan vi kan følge Frelserens eksempel når andre kritiserer eller forfølger oss:
“Når vi svarer våre anklagere slik Frelseren gjorde, blir vi ikke bare mer Kristus-like, vi innbyr også andre til å føle hans kjærlighet og følge ham.
En Kristus-lignende reaksjon kan ikke være nedskrevet eller bygge på en formel. Frelseren reagerte forskjellig i alle situasjoner. Da han ble konfrontert med den ugudelige kong Herodes, forholdt han seg taus. Da han sto foran Pilatus, bar han et enkelt og mektig vitnesbyrd om sin guddommelighet og sin hensikt. I møte med pengevekslerne som skjendet templet, utøvde han sitt guddommelige ansvar for å bevare og beskytte det som var hellig. Da han hang på korset, uttalte han det uforlignelige kristne svar: ‘Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør’ (Lukas 23:34).
Enkelte tror feilaktig at reaksjoner som taushet, saktmodighet, tilgivelse og å bære ydmykt vitnesbyrd er passivt eller svakt. Men å ‘elsk[e våre] fiender, velsign[e] dem som forbanner [oss], gjør[e] vel imot dem som hater [oss], og be for dem som forfølger [oss]’ (Matteus 5:44) krever tro, styrke og, ikke minst, kristent mot” (“Kristent mot – Prisen for å være disippel,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 72).
“Det ‘grønne tre’ som beskrives i Lukas 23:31, symboliserer Jesu Kristi jordiske virke. Frelserens uttalelse antydet at dersom undertrykkerne av det jødiske folk kunne utføre slike onde handlinger (se Lukas 23:28-30) på et tidspunkt da Jesus var blant dem, ville de gjøre mye verre ting mot det jødiske folk når han ikke lenger var blant dem – en tid som symboliseres ved ‘det tørre’ treet. Joseph Smiths oversettelse legger til en setning i dette verset (se Lukas 23:31, fotnote b [i Kirkens engelske utgave av Skriftene], som beskriver ødeleggelsen som ville finne sted etter Frelserens død” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 188).
Lukas 23:46. “Far, i dine hender overgir jeg min ånd”
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte hvor viktige Frelserens siste ord på korset er:
“Da det siste øre var betalt, da Kristi beslutning om å være trofast var like tydelig som den var usynlig, da endelig, i all barmhjertighet, var det ‘fullbrakt’ [se Johannes 19:30]. Mot alle odds og uten noen til å hjelpe eller støtte seg, gjenopprettet Jesus fra Nasaret, den levende Sønn av den levende Gud, fysisk liv der døden hadde seiret, og frembragte frydefull åndelig forløsning fra synd, infernalsk ensomhet og fortvilelse. Med tro på den Gud han visste var der, kunne han si i triumf: ‘Far, i dine hender overgir jeg min ånd’ [Lukas 23:46]” (“Ingen var med ham,” Ensign eller Liahona, mai 2009, 88).
