Maria fra Betania, Marta og Lasarus søster, salvet Jesu føtter som et symbol på hans forestående begravelse. Dagen etter gjorde Jesus sitt inntog i Jerusalem og forutsa sin død. Til tross for Jesu mirakler var det noen som ikke trodde på ham. Han underviste om konsekvensene av å tro og å ikke tro på ham.
Maria salver Jesu føtter, og Jesus gjør sitt inntog i Jerusalem
Be noen elever tegne på tavlen en fremstilling av et av Frelserens mirakler som er omtalt i Det nye testamente. Når hver elev er ferdig med å tegne, kan du be klassen gjette hvilket mirakel som er fremstilt. Be eleven som tegnet det, om å forklare hvorfor han eller hun valgte å tegne dette miraklet.
Be elevene tenke over hvordan det ville påvirke deres tro på Frelseren om de var vitne til et av disse miraklene. Be dem se etter forskjellige måter folk kan reagere på Frelserens mirakler mens de studerer Johannes 12, så vel som etter sannheter som kan hjelpe oss å forstå disse reaksjonene.
Gi et sammendrag av Johannes 12:1-9 ved å forklare at seks dager før påske spiste Jesus middag sammen med noen venner i Betania. Maria, søsteren til Marta og Lasarus, salvet Jesu føtter med kostbar salve. Mange hørte at Jesus var i Betania, og kom for å se ham og Lasarus, som Jesus tidligere hadde oppreist fra de døde.
Be en elev lese Johannes 12:10-11 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva yppersteprestene ønsket å gjøre med Lasarus. Du må kanskje forklare at å oppreise Lasarus hadde vært ubestridelig bevis for at Jesus Kristus hadde makt over døden.
Hva ønsket yppersteprestene å gjøre med Lasarus? Hvorfor?
Hvordan hjelper disse versene oss å forstå disse yppersteprestene og fariseernes ondskap? (Du kan gjerne minne elevene på at disse jødiske lederne også ønsket å drepe Frelseren [se Johannes 11:47-48, 53].)
Sammenfatt Johannes 12:12-16 ved å forklare at dagen etter at Maria salvet Jesu føtter, gjorde han sitt inntog i Jerusalem. (De første detaljene om inntoget ble undervist i Matteus 21:1-11.)
Be en elev lese Johannes 12:17-19 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva de som hadde hørt at Jesus oppreiste Lasarus fra de døde, gjorde under Frelserens inntog i Jerusalem.
Hva gjorde disse menneskene under Frelserens inntog i Jerusalem?
Hva sier vers 19 om hvordan fariseerne reagerte på det som foregikk?
Sammenfatt Johannes 12:20-22 ved å forklare at “noen grekere” (vers 20) – muligens konvertitter til jødedommen – kom til Jerusalem for å feire påske og ba om å få møte Jesus. Da Jesus fikk vite om deres anmodning, underviste han om sin forestående lidelse, død og oppstandelse. Be elevene lese Johannes 12:27-33 hver for seg, og legge merke til hva Jesus sa om sin forsoning. Du kan gjerne be elevene markere det de finner.
Hva sier vers 27 om hva Jesus var villig til å gjøre selv om hans “sjel [var] forferdet”? (Selv om han følte byrden av sin forestående lidelse, bestemte Jesus seg for å fortsette å gjøre det han hadde kommet for å gjøre.)
Hva ba Jesus om i vers 28? Hvordan svarte vår himmelske Fader? (Forklar at “jeg skal igjen herliggjøre det” gjenspeiler vår himmelske Faders fulle tillit til at hans Sønn ville utføre forsoningen.)
Forklar at etter å ha hørt Jesu undervisning, sa folk at de hadde lest i Skriftene at Messias aldri ville dø, og de spurte hvem “Menneskesønnen” var som skulle “opphøyes” (Johannes 12:34).
Be en elev lese Johannes 12:35-36 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Jesus Kristus svarte på spørsmålet deres.
Hva sa Jesus som svar på folkets spørsmål? (Frelseren kalte seg selv “lyset”.)
Jesus underviser om konsekvensene av å tro på og å ikke tro på ham
Rett elevenes oppmerksomhet mot tegningene på tavlen som forestiller noen av Jesu mirakler. Be en elev lese Johannes 12:11 høyt, og en annen elev lese Johannes 12:37 høyt. Be klassen følge med, og se etter forskjellige reaksjoner på miraklene Jesus hadde utført.
Hvordan reagerte folk på Jesu mirakler?
Hvilken sannhet kan vi lære av disse forskjellige reaksjonene om forholdet mellom mirakler og tro på Jesus Kristus? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at det er klart at mirakler alene ikke får oss til å ha tro på Jesus Kristus.)
Selv om mirakler alene ikke får oss til å ha tro på Jesus Kristus, hvordan kan de påvirke vår tro på ham?
Hvorfor tror du noen tror på Jesus Kristus etter å ha sett eller hørt om hans mirakler, når andre ikke gjør det?
Sammenfatt Johannes 12:38-41 ved å forklare at det at noen valgte å ikke tro på Jesus, oppfylte profetier uttalt av profeten Jesaja (se Jesaja 6:9-10; 53:1-3). På tross av Frelserens mektige gjerninger, valgte noen å forblinde sine øyne og forherde sitt hjerte mot ham.
Be en elev lese Johannes 12:42-43 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvorfor noen av de jødiske lederne som trodde på Jesus, ikke “bekjente” det (vers 42), eller åpenlyst erkjente sin tro.
Hvorfor var det noen rådsherrer som ikke åpent erkjente sin tro på Jesus?
Hva betyr det at de “ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud” (vers 43).
Hvilket prinsipp kan vi lære av disse versene? (Hjelp elevene å finne et prinsipp omtrent som dette: Hvis vi bryr oss mer om å behage andre enn å behage Gud, kan det hindre at vi åpent erkjenner vår tro på Jesus Kristus og hans evangelium.)
For å hjelpe elevene å forstå dette prinsippet, kan du spørre:
Hva er noen eksempler på dette prinsippet i vår tid?
Hva er passende måter å vise at vi tror på Jesus Kristus og hans evangelium?
Hvilke positive konsekvenser kan komme av å vise at vi tror på Jesus Kristus og hans evangelium?
For å forberede elevene til å oppfatte et prinsipp som fremsettes i Johannes 12:44-46, kan du be dem tenke på en gang da de ikke kunne se på grunn av fysisk mørke (for eksempel en gang da de var inne i et mørkt rom, eller var ute om natten). Be noen elever beskrive det de opplevde, blant annet hva de følte, om de kunne være i fare, og hvordan det kunne ha hjulpet dem om de hadde lys.
Hvis det passer, kan du slå av lyset i rommet, men fremdeles ha litt lys. Forklar at fysisk mørke kan hjelpe oss å forstå hvordan åndelig mørke kan være.
Hvordan kan det å være i fysisk mørke sammenlignes med å være i åndelig mørke?
Hvilke farer kan komme av å leve i åndelig mørke?
Be en elev lese Johannes 12:44-46 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan de som tror på Jesus Kristus, kan bli velsignet.
Hva sier Johannes 12:46 om hvordan de som tror på Jesus Kristus, kan bli velsignet? (Når elevene har svart, slår du på lyset i rommet hvis du slo det av tidligere. Bruk elevenes ord til å skrive følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi tror på Jesus Kristus, trenger vi ikke å leve i åndelig mørke.)
Hvordan er Jesus Kristus et lys? Hvordan kan tro på ham fjerne åndelig mørke fra en persons liv? (Se også L&p 50:23–25; 93:36–39.)
For å hjelpe elevene å forstå hvordan Jesus Kristus fordriver åndelig mørke ved å gi lys (eller veiledning og klarhet) i vårt liv, kan du dele elevene inn i grupper på to eller tre. Gi hver gruppe et eksemplar av følgende utdelingsark:
Snakk sammen som klasse om ett av emnene som er oppført på utdelingsarket, ved hjelp av de tilhørende spørsmålene. Be så elevene bruke noen minutter på å snakke om de gjenværende emnene ved hjelp av disse spørsmålene. (Du kan også bytte ut noen av disse emnene med noen som er mer relevante for elevene.)
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du en elev fra hver gruppe om å velge ett av emnene fra utdelingsarket og rapportere om gruppens diskusjon om dette emnet. Spør så klassen:
Hvordan kan prinsippet vi oppdaget i vers 46, hjelpe oss å forstå hvorfor vi kan se visse emner og problemstillinger annerledes enn andre?
I hvilke situasjoner har lyset fra Jesus Kristus og hans evangelium hjulpet deg?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Gerrit W. Gong i De sytti, der han vitnet om velsignelser som kommer ved å velge å tro på og følge Jesus Kristus:
Når vi velger å tro, forstår vi og ser vi ting på en annen måte. Når vi ser og lever på denne måten, får vi en lykke og glede som bare evangeliet kan gi” (“Choose Goodness and Joy,” New Era, aug. 2011, 44).
Sammenfatt Johannes 12:47-50 ved å forklare at Jesus sa at de som ikke tror på hans ord og som avviser ham, vil bli dømt ifølge ordene han har talt, som er de ordene vår himmelske Fader ga ham å tale.
Bær vitnesbyrd om velsignelsene du har opplevd som følge av at du har valgt å tro på Jesus Kristus og hans evangelium. Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om hvordan de vil bruke ett av prinsippene de har lært. Oppfordre elevene til å velge å tro på Jesus Kristus.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Johannes 12:11, 37. Hvordan mirakler kan påvirke vår tro på Jesus Kristus
President Brigham Young forklarte hvordan mirakler kan påvirke vår tro på Jesus Kristus:
“Mirakler, eller disse ualminnelige tilkjennegivelser av Guds kraft, er ikke for den som ikke tror. De skal trøste de hellige og styrke og bekrefte troen til dem som elsker, frykter og tjener Gud, og er ikke for utenforstående” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 254).
Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum underviste om hvordan Frelserens ord i Johannes 12:27 gjenspeiler hans underdanighet da han nærmet seg forsoningen:
“Da den ufattelige byrden begynte å tynge Kristus, bekreftet det den klare intellektuelle forståelsen han lenge hadde hatt om hva han nå måtte gjøre. Hans bearbeidelse begynte, og Jesus erklærte: ‘Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time!’ Så, enten det var en åndelig monolog eller i form av instruksjoner til andre rundt seg, sa han: ‘Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.’ (Johannes 12:27.)” (“Willing to Submit,” Ensign, mai 1985, 72).
Johannes 12:46. Å være beskyttet av lyset som Jesus Kristus gir
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum sa følgende om den beskyttelse som er tilgjengelig ved det lys Jesus Kristus gir:
“Vi deltar i en kamp mellom lysets og mørkets krefter
Herren er vårt lys og i bokstavelig forstand vår frelse (se Salmene 27:1). I likhet med den hellige ild som omringet barna i 3 Nephi (se 3 Nephi 17:24), vil hans lys danne et beskyttende skjold mellom deg og motstanderens mørke når du lever verdig til det. Du trenger dette lyset. Vi trenger dette lyset. Studer omhyggelig Skriftene og Til styrke for ungdom, og lytt til det dine foreldre og ledere lærer deg. Ved lydighet og kloke råd lærer du deretter å gjøre krav på evangeliets beskyttende lys som ditt eget” (“Fra mørket til hans underfulle lys,” Liahona, juli 2002, 78).
Du finner mer informasjon om “Kristi lys” i L&p 88:7–13. I sin tale “Kristi lys” (Ensign eller Liahona, april 2005), underviste president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum om forskjellen på Den hellige ånd og “Kristi lys” (L&p 88:7). Kristi lys er en annen kilde til inspirasjon som alle mennesker har. Det kalles noen ganger et indre lys eller kunnskap om riktig og galt, moralbegrep eller samvittighet.