2003
Tre valg

Tre valg

Jeg ønsker å fremlegge mitt eget program for personlig utvikling. Det består av tre trinn som har vært til nytte for meg.

I den senere tid har jeg merket meg det store antallet programmer for personlig utvikling som finnes. Det må være en enorm etterspørsel etter disse produktene, for man kan knapt slå på fjernsynet eller radioen uten å se eller høre reklame for produkter som lover alt fra vekttap til en frodig hårmanke. Av og til lurer jeg på om de som lager disse produktene, kjenner meg personlig.

I dag ønsker jeg å tilby mitt eget program for personlig utvikling. Det består av tre trinn som har vært til nytte for meg, og jeg er sikker på at de også vil komme dere til nytte. Dessuten er dette programmet gratis. Dere trenger ikke å ta frem kredittkortet. Det vil ikke blinke noe gratisnummer på skjermen sammen med en advarsel om at dere bare har 5 minutter igjen til å benytte dere av dette tilbudet som dere bare får én gang i livet.

Kanskje den beste måten å undervise om disse prinsippene på, er ved en lignelse.

Det var en gang en mann som het John, som selv om han fortsatt var relativt ung, hadde opplevd mye sorg og lidelse. Hjemløs og avhengig av alkohol og andre stoffer, var John fryktelig syk og lei av livet. Jo dypere han sank ned i sykdom og fortvilelse, jo sikrere ble han på at om han ikke gjorde forandringer, og det fort, var det en meget reell mulighet for at han ville han dø – ulykkelig, verdiløs og alene.

Kanskje fordi han hadde gått i Primær noen ganger som gutt, endte han opp i et møtehus i nærheten, der han ba om å få snakke med biskopen.

«Jeg har ødelagt livet mitt,» sa John mellom fortvilte hulk som kom fra dypet av hans plagede sjel. Han fortalte om feilene han hadde begått og den veien han hadde gått mot selvødeleggelse og elendighet.

Mens biskopen lyttet til Johns triste historie, kunne han føle at mannen virkelig ønsket å omvende seg og forandre sitt liv. Men han forsto også at John hadde lite tro på at han kunne klare å forandre seg.

Biskopen tenkte en stund på hva han skulle si. Til slutt så han opp og sa: «John, jeg har tatt tre valg i livet som har hatt stor verdi for meg. Kanskje de kan være til hjelp for deg også.»

«Vær så snill å fortelle om dem,» tryglet John. «Jeg gjør hva som helst. Jeg vil bare begynne på nytt. Jeg vil tilbake.»

Biskopen smilte og sa: «Det første du må forstå, er at det er umulig å gå tilbake og begynne der du en gang var. Men alt er ikke tapt. Du kan begynne der du er. Velg å ta fatt på din omvendelse nå.»

Til en viss grad er vi alle som John. Vi har begått feil. Men uansett hvor sterkt vi ønsker å gå tilbake og begynne på nytt, kan vi ikke det. Vi kan imidlertid omvende oss og begynne der vi er i dag.

I Mormons bok leser vi om Alma den yngre. Han var sønn av en stor profet, men vendte seg mot sin far og søkte å gjøre ondt. Etter et besøk fra en engel som etterlot ham lammet og ute av stand til å snakke, omvendte Alma seg og arbeidet resten av livet med å reparere den skaden han hadde gjort. Som en følge av dette, velsignet og beriket han tusener av andre. Alma gikk ikke med på at han var fordømt på grunn av sine tidligere feiltrinn. Han forsto at han ikke kunne viske ut fortiden. Men han forsto samtidig at det sto i hans makt å omvende seg og begynne på nytt der han var.

Hvordan begynner vi å omvende oss?

Ved først å erkjenne våre feil og beslutte å omvende oss. Ved å bestemme oss i dag for å gjøre det bedre og være mer høysinnet og medfølende, å anstrenge oss hver dag for å bli mer lik Frelseren.

Vår skjebne og endelige bestemmelse avhenger av våre daglige avgjørelser.

Den store profeten Josva i Det gamle testamente visste dette da han sa: «Velg i dag hvem dere vil tjene … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren»1.

Josva skjønte hvor avgjørende det er å velge, uten utsettelse, å bli mer rettferdig. Også vi skulle bestemme oss nå. Skal livet være fullt av anger og fortvilelse? Eller skal vi omvende oss og streve hver dag for å gi dagene verdi og mening?

Morgendagens glede eller morgendagens fortvilelse har sitt opphav i de avgjørelser vi tar i dag. Kanskje noen tenker med seg selv: «Jeg vet at jeg trenger å forandre noen ting i livet mitt. Kanskje senere, men ikke nå.»

De som står på terskelen til livet og alltid venter på det rette øyeblikket til å forandre seg, er som mannen som står ved en elvebredd og ventet på at vannet skal renne forbi så han kan gå tørrskodd over.

Du må bestemme deg i dag.

Da John hørte biskopens ord, lovet han at han ville gjøre som biskopen hadde sagt. På grunn av rusavhengigheten visste John at han måtte omvende seg og forbedre sin helse. Så han la seg inn på et senter hvor han gjennomgikk den lange prosessen med å bli frisk. Han begynte å spise næringsrik mat. Han begynte å gå og trene på andre måter.

Det gikk flere uker. John klarte å komme ut av avhengigheten. Han kunne se at helsen ble bedre og at han ble sterkere. Men han var likevel ikke tilfreds. Det var så mange ting i hans liv som trengte forbedring at han følte det uoverkommelig og ble motløs.

Derfor avtalte han et nytt møte med sin kloke biskop.

Da fikk han vite om det andre valget: «John,» sa biskopen til ham, «du vil trolig få det tøft om du tror du kan gjøre deg selv fullkommen med en gang. Du må lære å velge hva du vil prioritere. Du må gjøre det viktigste først.»

I de fleste tilfeller kommer veksten sakte – ett skritt om gangen. Vi forstår dette når det gjelder å mestre et musikkinstrument, å bli en dyktig idrettsmann eller å føre et jetfly. Likevel har vi ofte vondt for å tilgi oss selv når vi ikke gjør den fremgang vi forventer på alle områder av livet.

Store skulptører og kunstnere bruker utallige timer på å perfeksjonere sitt talent. De plukker ikke bare opp en meisel eller pensel og palett, og forventer umiddelbar fullkommenhet. De vet at de vil gjøre mange feil mens de lærer, men de begynner med det grunnleggende først.

Slik er det også med oss.

Vi mestrer våre egne liv på samme måte – ved å fokusere på det viktigste først. Vi har alle et ganske klart bilde av de viktigste avgjørelsene vi må ta – avgjørelser som vil forbedre vårt liv og gi oss større lykke og fred. Det er der vi skulle begynne. Det er dette vi må rette vår største innsats mot.

Hver kveld før jeg legger meg, tar jeg frem et lite kort og skriver en liste over de tingene jeg trenger å få gjort neste dag – i prioritert rekkefølge.

Når jeg kommer til kontoret om morgenen, tar jeg frem kortet og konsentrerer meg hundre prosent om det første punktet på listen. Når jeg er ferdig med det punktet, går jeg videre til det andre og så videre. Enkelte dager klarer jeg å gjennomføre alle punktene på listen. Andre dager forblir noen oppgaver ugjort. Jeg blir imidlertid ikke motløs, ettersom jeg fokuserer på det som er aller viktigst.

John begynte å forstå at han ikke kunne forandre alt som var galt i livet øyeblikkelig, men at han kunne velge sine prioriteringer. Han kunne fokusere på det viktigste, og med tiden ville livet hans begynne å bli bedre.

Med hjelp fra eldstenes quorumspresident fant John et beskjedent sted å bo. Han visste at han måtte finne en måte å tjene til livets opphold på, og da både helse og innstilling hadde blitt bedre, fant han seg en deltidsjobb.

Hver kveld før John la seg skrev han en liste over de viktigste tingene han måtte få gjort neste dag.

Endelig fikk John en stabil inntekt. Han flyttet til et mer komfortabelt sted og kjøpte seg bil. Likevel, selv om han var mye mer fornøyd med sitt liv, følte han fortsatt at det var noe som manglet.

Dermed gikk John til biskopen for tredje gang.

«Grunnen til at du fortsatt føler deg tom,» sa biskopen, «er at du ikke har tatt det tredje valget.»

John spurte hva det var.

«Det er ikke nok å ta avgjørelser og arbeide med dem hver dag,» sa biskopen. «Mange har brukt hele livet på produktivt arbeid og har oppnådd mye. Men de føler fortsatt tomhet. På slutten av livet klager de over at livet hadde liten mening.»

Det var akkurat det John hadde følt.

Biskopen fortsatte: «Det er ikke nok å gjøre ting. Vi må gjøre de rette tingene – de tingene vår himmelske Fader ønsker at vi skal gjøre.»

«Hvordan kan jeg vite hva som er det rette?» spurte John.

Biskopen smilte og tok frem et sett standardverker fra skrivebordet. Skinnbindet var slitt og skrukket. De forgylte kantene på papiret var nesten slitt av. «Ved å lese Skriftene og ordene til vår tids profeter,» svarte biskopen. «Dette er de “rette tingene”. Noen tror at vår himmelske Faders bud er restriktive og vanskelige. Tvert imot er de en håndbok til lykke. Alle aspekter ved Jesu Kristi evangelium – prinsippene, læresetningene og budene – er en del av vår himmelske Faders plan for å hjelpe oss å oppnå fred og lykke.»

Biskopen slo opp i Mormons bok og leste kong Benjamins ord: «Tenk … på deres velsignede og lykkelige tilstand som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig, og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt»2.

Mens biskopen snakket, tenkte John på sitt eget liv. De tingene han hadde skaffet seg, hadde ikke gjort ham lykkelig. Kanskje det biskopen sa, var sant. Kanskje lykken virkelig kom ved å leve i overensstemmelse med vår himmelske Faders bud.

«Husk Frelserens ord,» sa biskopen, som om han visste hva John tenkte: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?»3

Samme kveld besluttet John å åpne Guds ord og selv lære sin himmelske Faders bud og læresetninger. Han motsatte seg ikke lenger Herrens ord, men han tok dem i stedet til seg og gledet seg over dem. Da han gjorde dette, begynte tomheten i hans sjel å avta, og i stedet oppdaget han gradvis en fred og glede som overgikk hans forstand.

De tingene biskopen hadde fortalt John, hadde i sannhet forvandlet hans liv. Mens han en gang var sønder-knust, sorgtynget og døden nær, følte han seg nå levende og fylt av glede.

Brødre og søstre, vår kjærlige himmelske Fader har gitt oss Skriftene for å lære oss veien til fred og lykke. I dag har vi stor grunn til å glede oss, for hans Sønn taler til oss alle!

Herren sitter ikke i himmelen, stum og utilgjengelig bak ugjennomtrengelige murer. Under ledelse av vår himmelske Fader gir Herren veiledning til sine salvede tjenere. I dette øyeblikk leder vår profet, president Gordon B. Hinckley, Herrens hellige verk her på jorden.

I tillegg leder Kristi lys alle mennesker til vår himmelske Fader og hans sannheter. Det lærer oss å elske Herren og å elske våre medmennesker, for «Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt». 4

Vi har liten unnskyldning for ikke å velge Herrens vei. Tror dere at vår Frelser på dommens dag vil bry seg det minste om den rikdommen vi har samlet oss, eller den heder og anerkjennelse vi har høstet? Han ønsker at vi skal komme til ham, lære av ham og oppdage Kristi rene kjærlighet som kommer ved å ta imot hans ord og følge hans bud.

Det er slik vi kan bli kvitt tomheten i våre liv og fylle vår sjel med ubeskrivelig glede.

La meg repetere disse tre valgene som dere kan overveie. Dere har utvilsomt selv tatt valg som dere med hell har fulgt gjennom hele livet.

For det første, velg å begynne omvendelsesprosessen nå. Utsett den ikke. Delta på dine møter og tjen i Kirken med glede. Lær å etterleve evangeliets prinsipper. Begynn nå å vende dine skritt i retning av templet.

For det annet, velg dine prioriteringer. La din familie komme først. Hold verdifulle familiens hjemmeaftener. La den tiden du tilbringer sammen med familien stå i forhold til hvor viktig den er. Vern om og styrk dine familiemedlemmer, og la aldri en travel timeplan og frustrasjoner få drive en kile mellom deg og dine kjære. Bestreb deg hver dag på å bli mer lydig mot Herrens bud.

For det tredje, velg det rette. Studer Skriftene og ordene til vår profet i dag, president Gordon B. Hinckley. Anvend disse hellige læresetningene på ditt liv. Strekk deg ut til dem som har det vanskelig – de ensomme, de syke og de trengende. Gjør det du kan for å lindre lidelse og hjelpe andre å bli selvhjulpne. Når du gjør dette, vil Herren ha behag i deg.

Brødre og søstre, jeg vet at vår himmelske Fader og hans elskede Sønn lever. Jeg vitner for dere om at Joseph Smith ble oppreist for å organisere Herrens kirke i tidenes fyldes evangelieutdeling. Som et spesielt vitne om Jesus Kristus vet jeg at Frelseren la ned sitt liv for oss. På grunn av hans forsoning, kan alle mennesker omvende seg og bli renset for synd. Vi kan vende tilbake til vår himmelske Fader og forstå verdien av vår Frelsers uendelige offer. Det er mitt vitnesbyrd i den Herre Jesu Kristi navn, amen.