Personlig prestedømsansvar
Når dere ordineres til et embede i prestedømmet, blir dere gitt myndighet. Men makt kommer ved å bruke myndigheten på en rettferdig måte.
Mine kjære brødre i prestedømmet, selv om vi kommer fra mange nasjoner, er vi som Paulus sa, av «én Herre, én tro, én dåp»1 Men troens styrke i hver enkelt av oss utvikles individuelt, ikke som gruppe.
Tenk for eksempel på troen til en gutt, ca. 8 år gammel, som sto overfor en hasteoperasjon for akutt blindtarmbetennelse. Da han lå på operasjonsbordet, så han opp på kirurgen og sa: «Doktor, vil du be for meg før du begynner å operere?»
Kirurgen så forundret på gutten og sa: «Men jeg kan ikke be for deg.»
Da sa den lille gutten: «Hvis du ikke vil be for meg, kan du da vente mens jeg ber for meg selv?» Og der på operasjonsbordet reiste gutten seg på knærne, foldet hendene og begynte å be. Han sa: «Himmelske Fader, jeg er bare en liten foreldreløs gutt. Jeg er veldig syk, og disse legene skal operere. Vil du være så snill å hjelpe dem så de gjør de riktige tingene? Himmelske Fader, hvis du vil gjøre meg frisk, skal jeg være snill gutt. Takk for at du gjør meg frisk.» Så la han seg ned på ryggen, så opp i legenes og sykepleiernes tårevåte øyne og sa: «Nå er jeg klar.»2
Han ble helt frisk, og hans åndelige styrke utviklet seg. Dere brødre er eldre og har fått prestedømmet overdratt til dere. Deres preste- dømsquorumer gir anledninger til vennskap, tjeneste og lærdom. Men ansvaret for å utvikle styrke i prestedømmet er personlig. Bare som enkeltindivid kan du utvikle en fast tro på Gud og kjærlighet til personlig bønn. Bare som enkeltindivid kan du holde Guds bud. Bare som enkeltindivid kan du omvende deg. Bare som enkeltindivid kan du gjøre deg kvalifisert til frelsens og opphøyelsens ordinanser. Og når din hustru er beseglet til deg, vil hennes kraft og potensial øke ditt eget.
Jeg tilhører et godt prestedømsquorum. Vi har et dyrebart brorskap. Vi ber sammen, vi tjener sammen. Vi underviser, elsker og oppholder hverandre. De tolv kommer fra forskjellig bakgrunn – næringslivet, utdannelse, jus og vitenskap. Men ikke én av dem ble kalt på grunn av sin bakgrunn. Faktisk blir alle menn som kalles til stillinger med prestedømsansvar, valgt på grunnlag av den de er og den de kan bli.3
Hele livet gjennom vil du ha en rekke forskjellige plikter og ansvarsoppgaver. Mange av dem er midlertidige og frafalles når du blir løst. (Dere vil sikkert ikke ha innvendinger mot å bli løst fra et kall for å luke ugress på en velferdsgård.) Men dere vil aldri bli løst fra ansvar knyttet til deres egen og familiens utvikling.
Når dere ordineres til et embede i prestedømmet, blir dere gitt myndighet. Men makt kommer ved å bruke myndigheten på en rettferdig måte.
Ansvar overfor Herren
Fra Kirkens president til den ferskeste diakon har vi ansvar overfor Herren. Vi skal være sanne og trofaste og etterleve ethvert prinsipp og enhver læresetning han har gitt oss. Vi kan ikke gå på akkord med en åpenbaring eller et bud vi har ansvar for å oppfylle. Han har betrodd oss å «bygge opp Guds rike, og å opprette hans rettferdighet».4
En dag skal vi alle avgi beretning for Herren.5 Vissheten om det var tydelig i en alvorlig samtale jeg hadde for noen år siden med en kjær venn som nærmet seg slutten på jordelivet. Jeg spurte om han var rede til å dø. Jeg glemmer aldri svaret hans. Med mot og overbevisning sa han: «Mitt liv er klart for inspeksjon.»
Da profeten Joseph Smith sto overfor døden, sa han: «Jeg går som et lam til slakterbenken, men jeg er rolig som en sommermorgen, min samvittighet er ren for Gud og alle mennesker.»6
Nå er tiden inne til å forberede deg til ditt eget endelige intervju. Du kan spørre deg selv: «Betaler jeg tiende med et villig hjerte? Holder jeg Visdomsordet? Er min tale fri for uanstendighet og banning? Er jeg moralsk rettskaffen? Er jeg virkelig takknemlig for forsoningen som gjør min oppstandelse reell og mitt evige liv mulig? Hedrer jeg tempelpaktene som besegler mine kjære til meg for alltid?» Hvis du kan svare et ærlig ja, er du i ferd med å utvikle kraft i prestedømmet.
Den hellige ånds gave kan tilføre mer til den kraften. Skriftene forteller om folk som hadde mottatt Den hellige ånd, men de visste det ikke.7 La ikke det skje med dere. Fremelsk denne gaven og gjør dere kvalifisert til dette løftet fra Gud: «Tal de tanker som jeg skal legge i deres hjerter, og dere skal ikke bli gjort til skamme for menneskene,
for det skal bli gitt dere i samme stund, ja, i samme øyeblikk, hva dere skal si.»8
Personlig ansvar og prestedømskraft
Prestedømsmyndighet har eksistert i mange evangelieutdelinger, som Adams, Noahs, Enoks, Abrahams, Moses’, i tidenes midte, jaredittenes, nephittenes og andres. Alle tidligere evangelieutdelinger var begrenset i tid, for alle endte i frafall. De var også begrenset til små områder av planeten jorden. I motsetning til dette vil vår evangelieutdeling – utdelingen i tidenes fylde – ikke være begrenset med hensyn til varighet eller sted. Globalt vil den omfatte en helhetlig, fullstendig og fullkommen union, med en sammensmeltning av evangelieutdelinger, nøkler, krefter og herligheter fra Adams tid og til nå.9
Det aronske prestedømme ble gjengitt 15. mai 1829 av døperen Johannes. Det melkisedekske prestedømme ble gjengitt kort tid etter av Peter, Jakob og Johannes.10 Andre himmelske sendebud overbragte spesielle prestedømsnøkler. Moroni hadde nøklene til Mormons bok.11 Moses kom med nøklene til Israels innsamling og til å føre de ti tapte stammer tilbake.12 Elias overbragte nøklene til alle tings gjenopprettelse,13 inkludert Abrahams pakt.14 Og Elijah overdro nøklene til beseglingsmyndigheten.15
Dere vet en del om nøkler. Dere har sikkert en nøkkel i lommen til døren hjemme eller en bilnøkkel. Prestedømsnøkler, derimot, er uhåndgripelige og usynlige. De «åpner for» myndighet innen prestedømmet. Noen nøkler formidler også makt til å binde i himmelen så vel som på jorden.16
Joseph Smith overdro preste- dømsnøkler til alle De tolv.17 Disse nøklene har blitt overdratt til etterfølgende ledere. I dag har president Gordon B. Hinckley myndighet over alle de gjengitte nøkler som var i deres besittelse «som på noe tidspunkt fra skapelsens begynnelse, har mottatt en evangelieutdeling».18
Med denne doktrinære historikk i minnet er det helt klart at ingen kan kjøpe prestedømmet. Skriften sier at «ingen tiltar seg selv denne ære, men han blir kalt av Gud, likesom Aron».19
Å ha prestedømmet vil si at du har et personlig ansvar for å foredle ditt kall. La enhver anledning til å tjene være en hjelp til å utvikle kraft i prestedømmet. Når det gjelder personlig pleie, så følg de levende profeters eksempel. Ved å gjøre det gir du et taust uttrykk for at du virkelig forstår betydningen av «Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden».20
Når dere brødre får anledning til å bruke Det melkisedekske prestedømme, tenk da nøye over hva dere gjør. Når dere legger hendene på en annens hode, holder dere ikke bønn, som naturligvis ikke krever noen myndighet. Dere har myndighet til å beskikke, til å ordinere, velsigne og til å tale i Herrens navn.21 Husk Hans løfte: «Enhver som du velsigner, vil jeg velsigne»,22 og «jeg vil gi deg av min Ånd… Og da skal du vite… alle ting … som gjelder rettferdighet, med tro og tillit til meg, det skal du få.»23
For å kunne foredle deres kall i Det aronske prestedømme skulle dere unge menn gjøre personlige anstrengelser mot fem personlige mål for å:
-
Få kunnskap om Jesu Kristi evangelium.
-
Bli verdig til å reise på misjon.
-
Holde deg moralsk ren og kvalifisert til å komme inn i det hellige tempel.
-
Gå inn for din utdannelse.
-
Etterleve Kirkens normer og være verdig til din fremtidige ledsager.
Hvordan kan du huske disse fem målene? Det er lett. Se på hånden din. La pekefingeren peke mot Skriftene. Tilegn deg bedre kunnskap fra dem om Jesu Kristi evangelium, og følg så Hans læresetninger. La langfingeren minne deg om å være verdig til å reise på misjon. La ringfingeren minne deg om ekteskap, begavelse, besegling og templets velsignelser. La lillefingeren minne deg om at utdannelse er et ansvar som følger vår religion.24 Rekk tommelen opp for å minne deg om å etterleve Kirkens normer og være verdig til din evige ledsager. Når du virkeliggjør disse fem målene, vil de velsigne ditt liv.
Dere bærere av Det melkisedekske prestedømme skulle gjøre dere kvalifisert til den høyeste grad av det celestiale rike. «For å oppnå [den], må et menneske inngå i dette prestedømmes orden (som betyr den nye og evige ekteskapspakt),
og hvis det ikke gjør dette, kan det ikke oppnå den.»25
Den pakten hedres når du hedrer din hustru. En manns fremste prioritet skulle være omsorg for sin hustru. Vær trofast mot henne. Tillat deg aldri å se på pornografi eller å uttale slibrige ord. Slike valg i kraft av handlefriheten begrenser vår handlefrihet i fremtiden. Du kan ikke utøve handlefrihet og unnslippe regnskapet og ansvaret for hvert valg du tar.
Glem aldri at «prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter… [Denne kraft] kan hverken kontrolleres eller nyttes uten at det skjer ifølge rettferdighetens prinsipper».26 Hvis vi misbruker kraften for å skjule våre synder, for å tilfredsstille vår stolthet, følge ærgjerrige ambisjoner eller utøve tvang over andre i noen grad av urettferdighet, mister vi både prestedømmets myndighet og dets kraft.27
Brødre, tjen med mildhet, langmodighet, vennlighet, ydmykhet, oppriktig kjærlighet, ren kunnskap og godgjørenhet mot alle.28 Da skal «prestedømmets lærdommer falle på din sjel som himmelens dugg».29
Vær forvisset om vår kjærlighet og takknemlighet til dere alle. Vi takker for deres tro, deres tjeneste og for deres støtte og styrke. Må dere selv, deres kjære og deres etterkommere bli velsignet på grunn av deres rettferdige streben etter prestedømmets kraft.
Gud lever. Jesus er Kristus. Han leder denne kirken gjennom sine profeter og apostler. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.