La våre stemmer bli hørt

Eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

La oss ta til motmæle og oppfordre til mer oppbyggende, inspirerende og akseptable medier.

Høsten er tiden for TV-serienes «sesongpremierer» og for presentasjon av nye programmer. En venn av meg fortalte at det i høst begynner 37 nye TV-serier. Etter å ha lest anmeldelsene har han funnet få, om noen, som han ville ønske å la sine barn se. De fleste av situasjonskomediene, dramaene og «reality»-seriene inneholder umoral, vold og underfundig latterliggjørelse av tradisjonelle verdier og tradisjonelle familier. Hvert år virker det som om de nye programmene blir verre og stadig tøyer grensene for hva publikum vil godta. Det som kommer fra Hollywood, fra Internett og så mye av dagens musikk, vever et nett av dekadens som kan fange våre barn og sette oss alle i fare.

Kirkens ledere har ansvar for å uttale seg om moralske spørsmål og rettlede enkeltpersoner og familier. Familien er samfunnets grunnleggende enhet og den grunnleggende enheten i evigheten. Når det er krefter som truer familien, må Kirkens ledere ta til motmæle.

Familien står sentralt i vår himmelske Faders plan fordi vi alle tilhører hans familie og fordi jordelivet er vår anledning til å danne våre egne familier og påta oss foreldrerollen. Det er i våre familier vi lærer betingelsesløs kjærlighet, som vi kan føle og som gjør at vi sterkt nærmer oss Guds kjærlighet. Det er i familien verdier læres og karakteren utvikles. «Far» og «mor» er kall vi aldri vil bli avløst fra, og det finnes ingen viktigere forvaltning enn det ansvaret vi har for Guds åndebarn som kommer inn i våre familier.

Sett i lys av familiens fremtredende betydning og de truslene familien møter i dag, er det ikke overraskende at Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum brukte sterke ord i erklæringen til verden om familien: «Vi advarer og sier at den … som unnlater å oppfylle sine familieforpliktelser, en dag vil stå til ansvar overfor Gud. Videre advarer vi og sier at oppløsningen av familien vil påføre enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjoner de ulykker som er forutsagt av profeter i oldtiden og i nyere tid.»¹ Én slik profet var Malaki, som formante foreldre til å vende sine hjerter til sine barn og barna til sine foreldre, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse (se Malaki 4:6).

I tillegg til disse advarslene, som er så gamle som Det gamle testamente og så aktuelle som erklæringen om familien, vil jeg komme med min egen advarsel, spesielt i forhold til dagens medier og den voldsomme negative innflytelsen de kan ha på familier og familielivet.

På grunn av sin størrelse presenterer mediene i dag enorme og sterkt motstridende alternativer. I motsetning til deres skadelige og ettergivende side, tilbyr mediene også mye som er positivt og produktivt. TV har historiekanaler, oppdagelseskanaler og undervisningskanaler. Man kan fortsatt finne filmer og TV-komedier og -dramaer som er underholdende og oppløftende, og som gir en korrekt fremstilling av konsekvensene av rett og galt. Internett kan være et fabelaktig verktøy for informasjon og kommunikasjon, og det er en ubegrenset tilgang på god musikk i verden. Derfor er vår største utfordring å velge klokt hva vi lytter til og hva vi ser på.

Som profeten Lehi sa, på grunn av Kristus og hans forsoning er vi «fri for evig, kjenner godt fra ondt», er i stand til å handle på egen hånd istedenfor å bli påvirket, «fri til å velge frihet og evig liv … eller til å velge fangenskap og død» (2. Nephi 2:26-27).

Valgene vi foretar i mediene, kan symbolisere de valgene vi foretar i livet. Hvis vi velger det moteriktige, det pirrende og prangende i TV-programmene eller filmene vi ser, kan det ende med at vi velger de samme tingene hvis vi ikke er forsiktige.

Hvis vi ikke tar gode valg, kan mediene rasere våre familier og trekke våre barn bort fra evangeliets smale sti. I de store og små skjermenes kunstige og innbilte virkelighet blir familie-fiendtlige synspunkter og adferd regelmessig fremstilt som lystbetont, tidsriktig, spennende og normalt. Ofte er ikke medienes mest ødeleggende angrep på familien direkte, frontale eller åpent umoralske. Intelligent ondskap er for utspekulert til det, ettersom den er klar over at de fleste fremdeles tror på familien og tradisjonelle verdier. I stedet er angrepene underfundige og amoralske – spørsmål om riktig og galt kommer ikke engang på banen. Umoral og seksuell insinuasjon finnes overalt. Dette får noen til å tro at fordi alle gjør det, så må det være i orden. Denne skamløse ondskapen er ikke ute på gaten et sted, den kommer rett inn i våre hjem, rett inn i familiens hjerte.

For å være sterk og lykkelig må en familie næres av de sannhetene som nevnes i vår 13. trosartikkel – med en tro på å «være ærlige, pålitelige, kyske, kjærlige, dydige og at vi må gjøre godt mot alle mennesker». Heldigvis finnes det mange likesinnede menn og kvinner fra alle kulturer og trossamfunn som også trakter etter det som er «dydig, skjønt, prisverdig og godt».

Men vi lever i de «vanskelige tider» apostelen Paulus viste til da han advarte og sa at i vår tid ville menneskene «være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, … uten naturlig kjærlighet, … baktalende, … uten kjærlighet til det gode, … oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud» (2. Timoteus 3:1-4).

Uhederlige menn og kvinner, som er mer opptatt av vinning enn av det som er godt, «[oppegger] folket» til «allslags ugudelighet» (se Alma 11:20) og forhindrer de edle formålene mediene kunne vært benyttet til.

Den nye moral som blir forkynt fra medienes talerstol, er intet mer enn den gamle umoral. Den angriper religion. Den undergraver familien. Den vender dyd til last og last til dyd. Den angriper sansene og bombarderer sjelen med budskap og bilder som hverken er dydige, skjønne, gode eller prisverdige.

Tiden er inne til at Kirkens medlemmer må ta til motmæle og slutte seg til de mange engasjerte menneskene som motsetter seg den offensive, destruktive og ondskapsfulle medie-innflytelsen som feier over jorden.

Ifølge Kaiser Family Foundation økte andelen av TV-programmer med seksuelt innhold i beste sendetid fra 67 prosent i 1998 til 75 prosent i 2000.²Medier med denne typen innhold har en rekke negative konsekvenser. De gir næring til en ufølsom holdning til kvinner, som ofte blir fremstilt som objekter for overgrep, og ikke som Guds dyrebare døtre som er uunnværlige for hans evige plan. De lenge avholdte verdier som innebærer avholdenhet fra intime forhold før ekteskapet og fullstendig troskap mellom mann og hustru i ekteskapet, blir nedvurdert og hånet. Barn og ungdom blir forvirret og villedet av den avvikende adferden de ser blant de såkalte «stjernene» som de beundrer og ønsker å etterligne. I den moralske forvirringen mediene skaper, blir varige verdier oppgitt.

Vi er vitne til en rask økning av «cyberporno», som innebærer seksuell avhengighet over Internett. Enkelte blir så avhengige av å se Internett-porno og å delta i farlige «chatte»-rom at de ikke bryr seg om sine ekteskapspakter og familieforpliktelser, og ofte setter de sitt arbeid i fare. Mange bryter loven. Andre utvikler toleranse for sin perverse adferd og tar stadig større sjanser for å nære sin umoralske avhengighet. Ekteskap faller i grus og forhold mislykkes, ettersom den avhengige ofte mister alt av virkelig, evig verdi.

Ifølge en samfunnsviter «har TV… erstattet familien, skolen og kirken – i den rekkefølgen – som det viktigste [middelet] til sosialisering og overføring av verdier… Grådighet, utskeielser, vold, ubegrenset selvtilfredsstillelse, fravær av moralske begrensninger … er den daglige kost som glamorøst serveres våre barn».³

Vi må være bekymret for de voldelige og seksuelt ladete tekstene i mye av dagens populærmusikk og den relativt nye «kunstformen» musikkvideo-ene står for. Ifølge bransjeeksperter er 40 prosent av musikkvideoenes publikum under 18 år.⁴ En studie melder at omtrent tre fjerdedeler av alle musikkvideoene som forteller en historie, benytter et seksuelt billedspråk, og nesten halvparten inneholder vold.⁵ Motene som fremstilles i bildene deres, er omtrent så langt fra å være «dydige, skjønne, prisverdige og gode» som man kan komme. Dette er utvilsomt en tid da menneskene «kaller det onde godt og det gode ondt» (Jesaja 5:20).

La meg gjenta at familien er hovedmålet for ondskapens angrep, og at den derfor må være midtpunkt for vår beskyttelse og vårt forsvar. Som jeg har sagt en gang før, når du ser det fra djevelens synsvinkel, er det klokt av ham å kjempe mot familien. Når han ønsker å forstyrre Herrens verk, forgifter han ikke verdens peanøttsmør-forsyning for dermed å bringe Kirkens misjonærsystem i kne. Han sender ikke en strupekatarrepidemi for å plage Tabernakelkoret. Han forbyr ikke grønn gelé eller gryteretter. Når ondskapen ønsker å gjøre et fremstøt og forstyrre Guds verk, angriper den familien. Den gjør det ved å forsøke å få oss til å overse kyskhetsloven, fremme kjønnsforvirring, gjøre oss ufølsomme for vold, gjøre vulgært og blasfemisk språk til norm og få umoralsk og avvikende adferd til å virke som regelen snarere enn unntaket.

Vi må huske Edmund Burkes uttalelse: «Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode menn ikke gjør noe.»⁶Vi må heve vår røst mot dagens utvikling sammen med andre engasjerte borgere over hele verden. Vi må fortelle sponsorene for støtende medier at vi har fått nok. Vi må støtte programmer og produkter som er positive og oppbyggende. I samarbeid med naboer og venner som deler vår bekymring, kan vi sende et tydelig budskap til de ansvarlige. Adressene kan finnes på nettstedene deres og hos deres datterselskaper. Brev og e-postmeldinger har større virkning enn folk flest aner, særlig slike som det som ble sendt av en Hjelpeforenings-søster som sa: «Jeg representerer en gruppe på over hundre kvinner som møter sammen hver uke og ofte snakker om hvordan deres program skader våre barn.»

Den enkleste måten å protestere mot medier med negativ innflytelse på, er naturligvis å ikke se, lese eller spille det. Vi skulle lære våre familiemedlemmer å følge Det første presidentskaps rettledning til unge mennesker. I heftet «Til styrke for ungdom» er deres instruksjon angående underholdning og medier svært klar:

«Vær ikke med på, se ikke og delta ikke i underholdning som på noen måte er vulgær, umoralsk, voldelig eller pornografisk. Ta ikke del i underholdning som på noen måte fremstiller umoralsk eller voldelig adferd som akseptabelt…

Ha mot til å forlate en kino eller et videoparty, skru av en datamaskin eller et fjernsyn, skifte radiokanal eller legge fra deg et blad hvis det som presenteres, ikke harmonerer med vår himmelske Faders normer. Gjør dette selv om andre ikke gjør det.»⁷

Brødre og søstre, ikke la dere utnytte. Ikke la dere bli manipulert. Nekt å støtte de programmene som bryter med tradisjonelle familieverdier. Vi har kanskje liten innflytelse til å begynne med, men la oss uansett ta til motmæle og oppfordre til mer oppbyggende, inspirerende og akseptable medier.

I tillegg til å heve vår røst, la meg avslutte med syv ting alle foreldre kan gjøre for å begrense den negative virkningen mediene kan ha på våre familier:

Vi må holde familieråd og bestemme hvordan våre medienormer skal være.
Vi må tilbringe nok kvalitetstid sammen med barna til at vi alltid er den viktigste innflytelsen i deres liv, ikke mediene eller noen i deres omgangskrets.
Vi må selv foreta gode medievalg og være et godt eksempel for våre barn.
Vi må begrense den tiden våre barn ser på TV, spiller dataspill eller bruker Internett hver dag. En kunstig virkelighet må ikke bli deres virkelighet.
Vi må benytte oss av Internett-filtre og TV-programsperrer for å forhindre at våre barn tilfeldig kommer over ting de ikke skulle se.
Vi må ha TV-er og datamaskiner i mye brukte fellesrom i hjemmet, ikke i et soverom eller på et usjenert sted.
Vi må ta oss tid til å se på passende medier sammen med våre barn og snakke med dem om hvordan de kan velge det som er oppløftende og oppbyggende istedenfor nedbrytende og ødeleggende.

Måtte Gud velsigne oss med mot og visdom til å gjøre det hver enkelt av oss kan for å bidra til å snu tendensen i mediene fra mørke til lys og sannhet. Og måtte Gud velsigne våre familier så de kan være sterke og trofaste mot evangeliets prinsipper, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.