Er du en hellig?
Hvis vi skal være hellige i vår tid, må vi ta avstand fra ugudelig adferd og nedbrytende ting som er så fremherskende i verden.
For mange år siden var jeg i Atlanta i Georgia som advokat og representerte en mann som skulle kjøpe en forretningsvirksomhet. Etter flere dager med forhandlinger kom vi til enighet og undertegnet overtagelsesdokumentene. Om kvelden inviterte en av selgerne oss til middag for å feire «handelen». Da jeg kom, bød han meg en alkoholholdig drikk, som jeg sa nei takk til. Da spurte han: «Er du en hellig?» Jeg forsto ikke helt hva han mente, og han gjentok: «Er du en siste-dagers-hellig?» Jeg svarte: «Ja, det er jeg.» Han fortalte at han hadde lagt merke til mine vaner under forhandlingene og hadde kommet til at jeg enten var en siste-dagers-hellig eller hadde et maveproblem. Vi lo litt begge. Deretter fortalte han meg at han bare hadde kjent ett medlem av Kirken personlig, David B. Haight. De var begge salgssjefer i Chicago innen en stor detaljkjede etter 2. verdenskrig. Han fortalte hvilken betydelig innflytelse eldste Haight hadde øvet på ham og at han hadde den største aktelse for ham.
På flyet hjem til San Francisco tenkte jeg på hva som hadde funnet sted, spesielt med hensyn til to ting: Jeg var overrasket over hvordan det føltes å bli spurt om jeg var en hellig, og jeg var imponert over den positive innflytelse ett fremragende forbilde – eldste Haight – hadde hatt på denne gode mannen.
Hva betyr det å være en hellig? I Herrens kirke er medlemmene siste-dagers-hellige, og de prøver å ta etter Frelseren, følge hans læresetninger og motta frelsende ordinanser for å kunne bo i det celestiale rike sammen med Gud Faderen og vår Frelser, Jesus Kristus.1 Frelseren sa: «Dette er mitt evangelium, og dere vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre…»2
Det er ikke lett å være siste-dagers-hellig. Det var ikke ment å være lett. Det endelige mål, som er å leve i Gud Faderens og hans Sønns, Jesu Kristi nærhet, er et privilegium som nesten ikke kan fattes.
Blant de største prøvelser som Kirken noensinne har gjennomgått, var profeten Joseph Smiths martyrdød og deretter at de hellige til slutt ble drevet ut fra Nauvoo. Da de slet seg over slettene under svært vanskelige forhold, skrev William Clayton den store salmen «Kom, hellige». Det var en salme som rørte ved deres sjel og hjalp dem å huske sin hellige oppgave. Hvem blant oss blir ikke grepet når vi føler deres offer, mot og plikttroskap når vi synger: «Om hytten på vår reise brytes ned, salig dag! Alt er vel!»?3
Denne salmen ga dem fred, trøst og håp i en tid med store vanskeligheter og nesten uoverkommelige hindringer. Den oppmuntret dem og understreket den kjensgjerning at jordelivet er en reise mellom det førjordiske liv og det kommende evige liv – den store plan for lykke. Bror Claytons inspirerende salme fremhever offer og hva det virkelig vil si å være en hellig. Våre pionermedlemmer taklet sin tids utfordringer med å være hellige.
Det greske ordet for hellig indikerer at man skiller seg ut fra verden.4 Hvis vi skal være hellige i vår tid, må vi ta avstand fra ugudelig adferd og nedbrytende ting som er så fremherskende i verden.
Vi blir bombardert med bilder av vold og umoral. Upassende musikk og pornografi blir tolerert i økende grad. Bruk av narkotika og alkohol brer om seg. Det legges mindre vekt på ærlighet og karakter. Det stilles krav om personlige rettigheter, men plikter, ansvar og forpliktelser blir forsømt. Språkbruken er blitt grovere, og man utsettes mer for det som er nedrig og vulgært. Satan har vært nådeløs i sine anstrengelser for å undergrave planen for lykke. Hvis vi tar avstand fra denne verdslige adferd, vil vi ha Ånden med oss i livet og oppleve gleden ved å være verdige siste-dagers-hellige.
Som hellige må vi også unngå å dyrke verdslige guder. President Hinckley har gitt uttrykk for et ønske om at «… alle kan få noen av livets goder…», men har gitt følgende advarsel: «Det er besettelsen av rikdom som forderver og ødelegger.»5
I 1630 fremsatte John Winthrop en visjon for det nye landet (Amerika) på vegne av sine medpassasjerer da han seilte med Arbella. Den er blitt kjent som talen «Byen på et fjell». I det siste avsnittet henviser Winthrop til 5. Mosebok 30 og advarer mot å tilbe og tjene andre guder – og fremhever spesielt «fornøyelse og profitt».6 I nyere tid har president Kimball sagt at til og med boliger, båter, akkreditiver, titler og andre lignende ting kan tilbes som avguder når de lokker oss bort fra kjærlighet og tjeneste for Gud.7
Profeten Moroni talte om vår tid og advarte mot kjærlighet til penger og eiendom, og sa at vi ville elske dette mer enn vi «…elsker de fattige og de trengende, de syke og dem som lider».8
Hvis vi skal være verdige hellige, skulle vi hjelpe andre og følge Frelserens formaning om å elske Gud og våre medmennesker.
Det å holde seg unna verdens ugudelighet må ledsages av hellighet. En hellig elsker Frelseren og følger ham i hellighet og hengivenhet.9 Bevis på en slik hellighet og hengivenhet kommer til uttrykk ved innvielse og offer. President Hinckley har sagt: «Uten offer finner ingen sann tilbedelse av Gud sted.»10 Offer er evangeliets største prøve. Det innebærer å vie tid, talenter, krefter og jordiske eiendeler til å fremme Guds verk. I Lære og pakter 97, vers 8, står det: «… alle… som … er villige til å holde sine pakter ved å ofre, ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler – vil jeg ta imot.»
Hellige som etterkommer Frelserens budskap, vil ikke bli ledet på avveier av forvirrende og nedbrytende ting, og vil være beredt til å ofre på riktig måte. Betydningen av offer for dem som ønsker å være hellige, blir vist ved Frelserens sonoffer, som er det sentrale i evangeliet.11
Jeg kommer tilbake til det spørsmålet som min bekjente i Atlanta stilte: «Er du en hellig?», og foreslår tre spørsmål som kan være grunnlag for å vurdere seg selv.
For det første, er vår livsførsel i overensstemmelse med vår tro, og ville våre venner og bekjente se, slik eldste Haights venn gjorde, at vi har tatt avstand fra verdens onder?
For det annet, hindrer verdslige fornøyelser, profitt og lignende oss i å følge, tilbe og tjene Frelseren i vårt daglige liv?
For det tredje, ofrer vi i overensstemmelse med våre pakter for å tjene Gud og være hellige?
Hvilken stor velsignelse det er å være en siste-dagers-hellig. Jeg elsker teksten i de to siste linjene av salmen «O Saints of Zion» (O, Sions hellige).
O, Sions hellige, gå den vei deres
trofaste fedre gikk.
La hjertet være fylt av
takknemlighet, og tjen den
levende Gud! 12
Jeg vitner om at vi ved å unngå onde og nedbrytende ting og ved å ofre for å tjene, vil oppleve gleden ved å være hengivne siste-dagers-hellige, og som Skriftene lover, vil det gi oss fred i denne verden og evig liv i den kommende.13 I Jesu Kristi navn, amen.