Profeters tydelige røst
Profeter og apostler står ved roret i dette verket i dag på dets fremmarsj i hele verden.
Når jeg ser ut over denne store forsamlingen, ser jeg ikke bare dem som er her i Konferansesenteret, men også for mitt indre øye de av dere som tar del i konferansen i møtehus og hjem over hele verden. Uansett om dere er nær eller langt borte, er dere særdeles viktige for Herrens verk og i etableringen av Kirken der dere bor.
Vi er forenet i vår kjærlighet til Gud, vår evige Fader.Vi priser hans navn og hans enbårne Sønns navn, verdens Frelser, ja, Jesus Kristus. Under denne konferansen vil det komme – ved Den hellige ånd – følelser til oss som vil øke vår tro på Faderen og Sønnen og vår kjærlighet til prinsippene i det gjengitte evangelium. I sin tur vil disse følelsene trekke oss nærmere dem etter hvert som vi føler deres nærvær i vårt liv, og vi vil ønske av hele vårt hjerte å kjenne deres vilje og bli dem lik.
Mitt budskap og vitnesbyrd til dere er at profeter og apostler står som ledere for dette verk i dag på dets fremmarsj i hele verden. De er kalt av Gud ved åpenbaring. De er i sannhet profeter, seere og åpenbarere. Herren elsker dem, og som medlemmer av Kirken har vi dyp respekt for dem og betrakter dem som den levende Guds tjenere. Profetenes røst er like klar i dag som noen gang tidligere, og profetenes vitnesbyrd vil fortsette å høres helt til den Herre Jesus Kristus kommer tilbake for å regjere i herlighet.
Vi lever i en storartet, men farlig tid. Over hele jorden synes nasjoners og hele den samlede verdens stabilitet å svekkes. Det er uoverensstemmelser og fiendskap mellom ledere og nasjoner, konflikter mellom samfunn og stridigheter innen familier. Løsningen på verdens sykdomstilstand ligger i å forstå den Herre Jesu Kristi lære og læresetninger, og i at disse prinsippene anvendes i ethvert menneskes liv. Guddommelige læresetninger har vært forkynt med stor tydelighet av profeter, både i oldtiden og nyere tid, slik Den hellige ånd har tilskyndet dem. Når vi hører disse sannheter, kommuniseres de til våre hjerter og sinn av den samme Ånd.
Når vi overveier profeters rolle, er det for det første viktig å forstå at profeter er kalt av Gud og at han vitner til verden om deres kall. Abrahams bok fra oldtiden beskriver en hendelse i foruttilværelsen da Gud så ut over åndene han hadde skapt:
«Og Gud så disse sjeler at de var gode, og han sto midt iblant dem, og han sa: Disse vil jeg gjøre til mine fyrster, for han sto blant dem som var ånder, og han så at de var gode, og han sa til meg: Abraham, du er en av dem, du var utvalgt før du ble født» (Abraham 3:23).
Om Samuel i Det gamle testamente sier Skriften at «Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-seba at Samuel var betrodd å være profet for Herren» (1. Sam. 3:19-20).
Mormons bok siterer Frelseren i oldtidens Amerika da han understreket verdien av Jesajas profetier i Det game testamente:
«Og se, nå sier jeg til dere at dere burde granske disse ting. Ja, jeg befaler dere at dere gransker disse ting med flid, for store er Jesajas ord.
For han talte visselig om alle ting angående mitt folk som er av Israels hus…
Og ting som han talte, har skjedd og skal skje ifølge de ord som han talte…
… Gransk profetene, for det er mange som vitner om disse ting» (3. Nephi 23:1-3, 5).
For det annet, profeters oppgave er å forkynne om Kristus og vitne om hans guddommelighet og misjon. Adam, den første profet, og hans hustru, Eva, hørte Herrens røst og fastsatte mønsteret for de evangelieutdelinger som skulle følge. Om denne betydningsfulle begivenheten står det skrevet at «Adam priste Gud og ble fylt av Den Hellige Ånd, og han begynte å profetere om alle jordens familier og sa: Velsignet være Guds navn, for på grunn av min overtredelse er mine øyne blitt åpnet, og i dette liv skal jeg ha glede, og i kjødet skal jeg igjen se Gud.
«Og Eva, hans hustru, hørte alt dette, ble glad og sa: Var det ikke for vår overtredelse, ville vi aldri ha fått avkom, og ville aldri ha kjent godt og ondt og gleden ved vår forløsning og det evige liv som Gud gir til alle lydige.
Og Adam og Eva priste Guds navn, og de kunngjorde alle ting for sine sønner og døtre» (Moses 5:10-12).
Helaman, en profet i oldtidens Amerika, lærte sine sønner Nephi og Lehi:
«Og nå, mine sønner, husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle» (Helaman 5:12).
Det kanskje mektigste vitnesbyrd om Frelseren i denne evangelieutdeling ble gitt i 1832 av profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon:
«Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!
For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne,
at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt» (L&P 76:22-24).
Det tredje karakteristiske ved profeter er at deres læresetninger blir nedskrevet og forkynt av etterfølgende profeter og lærere til jordens folk. Herren sa til profeten Moses i Det gamle testamente: «Stig opp til meg på fjellet og bli der! Så vil jeg gi deg steintavler og loven og budet, som jeg har skrevet opp for å veilede dem» (2. Mos. 24:12).
Herrens levende profeter ga et like overbevisende vitnesbyrd da de i 1995 vitnet til verden om ekteskapets og familiens hellige natur.
«Vi, Det første presidentskap og De tolv apostlers råd i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, erklærer høytidelig at ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid…
Vi erklærer at den måte hvorved jordisk liv blir skapt, er guddommelig forordnet. Vi stadfester livets hellighet og dets betydning i Guds evige plan…
Vi ber inntrengende ansvarsbevisste borgere og myndigheter overalt om å fremme tiltak for å bevare og styrke familien som samfunnets grunnleggende enhet.» («Familien – En erklæring til verden», Lys over Norge, okt. 1998, s. 24.)
Senere bar de også sitt personlige vitnesbyrd, i egenskap av Herrens apostler, om Jesu Kristi misjon:
«Vi vitner høytidelig om at hans liv, som er sentralt i hele menneskehetens historie, hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata. Han var Faderens førstefødte, den enbårne Sønn i kjødet, verdens Forløser…
Vi vitner om at han en dag vil komme tilbake til jorden… Han vil regjere som kongers Konge og herrers Herre, og ethvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal prise ham. Enhver av oss skal stå for å bli dømt av ham etter våre gjerninger og vårt hjertes ønsker.» («Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd», Liahona, apr. 2000, s. 2-3.)
Selve kjernen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges læresetninger er å formidle til enhver oppriktig sjel, som vil spørre Gud i tro, et personlig vitnesbyrd om vår Herre og Frelser og om profeters rolle fra tidenes morgen til denne stund. Jeg vitner om at suksesjonen av profeter har fortsatt fra Joseph Smith, den første profet i denne evangelieutdeling, til Gordon B. Hinckley, Herrens profet i dag. Dette bærer jeg vitnesbyrd om. I Jesu Kristi navn, amen.