Generalkonferanse
Evig sannhet
Generalkonferansen oktober 2023


Evig sannhet

Vårt behov for å gjenkjenne sannhet har aldri vært viktigere!

Brødre og søstre, takk for deres hengivenhet til Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus, og takk for deres kjærlighet og tjeneste for hverandre. Dere er virkelig bemerkelsesverdige!

Innledning

Etter at min kone, Anne, og jeg mottok et kall til å tjene som heltidsmisjonsledere, bestemte vår familie oss for å lære hver misjonærs navn før de kom ut på misjonsmarken. Vi fikk fotografier, laget hjelpekort og begynte å studere ansikter og lære navn utenat.

Da vi kom dit, holdt vi introduksjonsmøter med misjonærene. Mens vi snakket med folk, overhørte jeg vår ni år gamle sønn:

“Hyggelig å treffe deg, Sam!”

“Hvor kommer du fra, Rachel?”

“Oi, David, du er høy!”

Urolig gikk jeg til sønnen vår og hvisket: “Du, la oss huske å kalle misjonærene eldste eller søster.”

Han ga meg et forbauset blikk og sa: “Pappa, jeg trodde vi skulle lære navnene deres utenat.” Sønnen vår gjorde det han trodde var riktig basert på hans forståelse.

Hva er så vår forståelse av sannhet i dagens verden? Vi blir stadig bombardert med sterke meninger, forutinntatt omtale og ufullstendige data. Samtidig sprer volumet og kildene på denne informasjonen seg. Vårt behov for å gjenkjenne sannhet har aldri vært viktigere!

Sannhet er avgjørende for oss for å utvikle og styrke vårt forhold til Gud, finne fred og glede og nå vårt guddommelige potensial. La oss i dag overveie følgende spørsmål:

  • Hva er sannhet, og hvorfor er det viktig?

  • Hvordan finner vi sannhet?

  • Når vi finner sannhet, hvordan kan vi dele den med andre?

Sannhet er evig

Herren åpenbarte til Joseph Smith at “sannhet er kunnskap om ting som de er og som de var og som de skal bli” (Lære og pakter 93:24). Den “ble ikke skapt eller dannet” (Lære og pakter 93:29) og har “ingen ende” (Lære og pakter 88:66).1 Sannhet er absolutt, fast og uforanderlig. Med andre ord, sannhet er evig.2

Sannhet hjelper oss å unngå bedrag,3 skjelne godt fra ondt,4 motta beskyttelse,5 og finne trøst og helbredelse.6 Sannhet kan også veilede våre handlinger7 gjøre oss fri,8 helliggjøre oss9 og lede oss til evig liv.10

Gud åpenbarer evig sannhet

Gud åpenbarer evig sannhet til oss gjennom et nettverk av åpenbaringsforhold som involverer ham selv, Jesus Kristus, Den hellige ånd, profeter og oss. La oss drøfte de forskjellige, men sammenhengende rollene hver deltager spiller i denne prosessen.

For det første: Gud er kilden til evig sannhet.11 Han og hans Sønn Jesus Kristus12 har en fullkommen forståelse av sannhet og handler alltid i harmoni med sanne prinsipper og lover.13 Denne kraften gjør det mulig for dem å skape og styre verdener14, så vel som å elske, veilede og gi næring til hver enkelt fullkomment.15 De ønsker at vi skal forstå og anvende sannhet slik at vi kan nyte velsignelsene de nyter16 De kan formidle sannhet personlig, eller oftere, gjennom sendebud som Den hellige ånd, engler eller levende profeter.

For det annet: Den hellige ånd vitner om all sannhet.17 Han åpenbarer sannheter til oss direkte, og vitner om sannhet undervist av andre. Inntrykk fra Ånden kommer vanligvis som tanker til vårt sinn og følelser til vårt hjerte.18

For det tredje: Profeter mottar sannhet fra Gud og deler denne sannheten med oss.19 Vi lærer sannheten av tidligere profeter i Skriftene20 og av levende profeter på generalkonferansen og gjennom andre offisielle kanaler.

Til slutt spiller dere og jeg en avgjørende rolle i denne prosessen. Gud forventer at vi søker, gjenkjenner og handler ifølge sannhet. Vår evne til å motta og anvende sannhet er avhengig av styrken i vårt forhold til Faderen og Sønnen, vår lydhørhet for Den hellige ånds innflytelse, og at vi er på linje med profeter i de siste dager.

Vi må huske at Satan arbeider for å holde oss borte fra sannhet. Han vet at uten sannhet kan vi ikke oppnå evig liv. Han vever sannhetstråder med verdslige filosofier for å forvirre og distrahere oss fra det som formidles av Gud.21

Søke, gjenkjenne og anvende evig sannhet

Når vi søker evig sannhet,22 kan følgende to spørsmål hjelpe oss å forstå om et konsept kommer fra Gud eller fra en annen kilde:

  • Undervises konseptet konsekvent i Skriftene og av levende profeter?

  • Blir konseptet bekreftet ved Den hellige ånds vitnesbyrd?

Gud åpenbarer doktrinære sannheter gjennom profeter, og Den hellige ånd bekrefter disse sannhetene for oss og hjelper oss å anvende dem.23 Vi må søke og være forberedt til å motta disse åndelige inntrykk når de kommer.24 Vi er mest mottagelige for Åndens vitnesbyrd når vi er ydmyke,25 ber oppriktig og studerer Guds ord,26 og holder hans bud.27

Når Den hellige ånd bekrefter en spesifikk sannhet for oss, blir vår forståelse dypere når vi omsetter dette prinsippet i praksis. Over tid, når vi konsekvent etterlever prinsippet, får vi en sikker kunnskap om denne sannheten.28

Jeg har for eksempel gjort feil og følt anger for dårlige valg. Men gjennom bønn, studium og tro på Jesus Kristus fikk jeg et vitnesbyrd om omvendelsens prinsipp.29 Etter hvert som jeg fortsatte å omvende meg, ble min forståelse av omvendelse sterkere. Jeg følte meg nærmere Gud og hans Sønn. Jeg vet nå at synd kan bli tilgitt gjennom Jesus Kristus, fordi jeg opplever omvendelsens velsignelser hver dag.30

Stol på Gud når sannhet ennå ikke er åpenbart

Hva skulle vi så gjøre når vi oppriktig søker etter sannhet som ennå ikke er åpenbart? Jeg har empati med dem av oss som lengter etter svar som ikke synes å komme.

Til Joseph Smith sa Herren: “Forhold deg taus inntil jeg finner det tjenlig å kunngjøre … denne sak” (Lære og pakter 10:37).

Og til Emma Smith forklarte han: “Knurr ikke på grunn av de ting du ikke har sett, for de er holdt tilbake for deg og for verden i en for meg vis hensikt for fremtiden.” (Lære og pakter 25:4).

Jeg har også søkt svar på oppriktige spørsmål. Mange svar har kommet, noen ikke.31 Når vi holder fast – stoler på Guds visdom og kjærlighet, holder hans bud og stoler på det vi vet – hjelper han oss å finne fred inntil han åpenbarer sannheten i alle ting.32

Forstå lære og fremgangsmåter

Når vi søker sannhet, hjelper det å forstå forskjellen mellom lære og fremgangsmåter. Lære sikter til evige sannheter som for eksempel Guddommens natur, frelsesplanen, Jesu Kristi sonoffer. Fremgangsmåter er anvendelse av læren basert på gjeldende omstendigheter. Fremgangsmåter hjelper oss å administrere Kirken på en ryddig måte.

Selv om lære aldri forandrer seg, justeres fremgangsmåter fra tid til annen. Herren arbeider gjennom sine profeter for å opprettholde sin lære og for å endre Kirkens fremgangsmåter i henhold til sine barns behov.

Dessverre forveksler vi noen ganger fremgangsmåter med lære. Hvis vi ikke forstår forskjellen, risikerer vi å bli desillusjonerte når fremgangsmåtene endrer seg, og kan også begynne å stille spørsmål ved Guds visdom eller profeters åpenbaringsrolle.33

Undervisning i evig sannhet

Når vi mottar sannhet fra Gud, oppfordrer han oss til å dele denne kunnskapen med andre.34 Vi gjør dette når vi underviser en klasse, veileder et barn eller drøfter evangeliets sannheter med en venn.

Vårt mål er å undervise i sannhet på en måte som innbyr Den hellige ånds kraft til omvendelse.35 La meg dele noen enkle innbydelser fra Herren og hans profeter som kan være til hjelp.36

  1. Fokuser på vår himmelske Fader, Jesus Kristus og deres grunnleggende lære.37

  2. Hold deg forankret i Skriftene og læresetningene til siste dagers profeter.38

  3. Stol på lære som er opprettet gjennom flere autoritative vitner.39

  4. Unngå spekulasjoner, personlige meninger eller verdslige oppfatninger.40

  5. Undervis en læresetning i sammenheng med beslektede sannheter i evangeliet.41

  6. Bruk undervisningsmetoder som innbyr Åndens innflytelse.42

  7. Kommuniser tydelig for å unngå misforståelser.43

Å tale sannhet i kjærlighet

Hvordan vi underviser sannhet betyr virkelig noe. Paulus oppfordret oss til å tale “sannheten tro i kjærlighet” (se Efeserne 4:14–15). Sannhet har best mulighet til å velsigne en annen når den formidles med Kristus-lignende kjærlighet.44

Sannhet som undervises uten kjærlighet, kan forårsake følelser av fordømmelse, motløshet og ensomhet. Det fører ofte til bitterhet og splid – til og med konflikt. På den annen side er kjærlighet uten sannhet hul og mangler løftet om vekst.

Både sannhet og kjærlighet er avgjørende for vår åndelige utvikling.45 Sannhet gir læren, prinsippene og lovene som er nødvendige for å oppnå evig liv, mens kjærlighet skaper den motivasjon som trengs for å omfavne og handle ifølge det som er sant.

Jeg er evig takknemlig for andre som tålmodig underviste meg evig sannhet med kjærlighet.

Konklusjon

Til slutt, la meg dele evige sannheter som har blitt et anker for min sjel. Jeg har fått vite disse sannhetene ved å følge prinsippene jeg har snakket om i dag.

Jeg vet at Gud er vår himmelske Fader.46 Han er allvitende,47 allmektig,48 og fullkomment kjærlig.49 Han utarbeidet en plan slik at vi kan oppnå evig liv og bli lik ham.50

Som en del av denne planen sendte han sin Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss.51 Jesus lærte oss å gjøre Faderens vilje52 og å elske hverandre.53 Han sonet for våre synder54 og ga sitt liv på korset.55 Han sto opp fra de døde etter tre dager.56 Gjennom Kristus og hans nåde vil vi oppstå,57 kan vi bli tilgitt,58 og vi kan finne styrke i lidelse.59

Under sitt jordiske virke opprettet Jesus sin kirke.60 Med tiden ble denne kirken forandret, og sannheter gikk tapt.61 Jesus Kristus gjenopprettet sin kirke og evangeliets sannheter gjennom profeten Joseph Smith.62 Og i dag fortsetter Kristus å lede sin kirke gjennom levende profeter og apostler.63

Jeg vet at når vi kommer til Kristus, kan vi til slutt “bli fullkommengjort i ham” (Moroni 10:32), oppnå “en fylde av glede” (Lære og pakter 93:33), og motta “alt som [vår] Fader har” (Lære og pakter 84:38). Jeg bærer vitnesbyrd om disse evige sannhetene i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Se også Salmene 117:2; Lære og pakter 1:39.

  2. “I motsetning til den tvil noen har, finnes det virkelig noe slikt som rett og galt. Det finnes virkelig absolutt sannhet – evig sannhet. En av landeplagene i vår tid er at altfor få mennesker vet hvor de skal søke etter sannhet” (Russell M. Nelson, “Ren sannhet, ren lære og ren åpenbaring”, Liahona, nov. 2021, 6).

  3. Se Joseph Smith – Matteus 1:37.

  4. Se Moroni 7:19.

  5. Se 2 Nephi 1:9; Lære og pakter 17:8.

  6. Se Jakobs bok 2:8.

  7. Se Salmene 119:105; 2 Nephi 32:3.

  8. Se Johannes 8:32; Lære og pakter 98:8.

  9. Se Johannes 17:17.

  10. Se 2 Nephi 31:20.

  11. Se Lære og pakter 88:11–13; 93:36.

  12. Se Johannes 5:19; 7:16; 8:26; 18:37; Moses 1:6.

  13. Se Alma 42:12-26; Lære og pakter 88:41.

  14. Se Moses 1:30-39.

  15. Se 2 Nephi 26:24.

  16. Se Lære og pakter 82:8-9.

  17. Se Johannes 16:13; Jakobs bok 4:13; Moroni 10:5; Lære og pakter 50:14; 75:10; 76:12; 91:4; 124:97.

  18. Se Lære og pakter 6:22–23; 8:2–3.

  19. Se Jeremia 1:5, 7; Amos 3:7; Matteus 28:16–20; Moroni 7:31; Lære og pakter 1:38; 21:1–6; 43:1–7. En profet er “en person som er kalt av Gud og taler for ham. Som en Guds budbringer, mottar en profet befalinger, profetier og åpenbaringer fra Gud. Det er hans ansvar å bekjentgjøre Guds vilje og sanne karakter for menneskene og vise betydningen av hans handlemåte med dem. En profet fordømmer synd og forutsier konsekvensene av den. Han forkynner rettferdighet. Fra tid til annen kan profeter bli inspirert til å forutsi fremtiden til menneskenes beste. Hans hovedansvar er imidlertid å bære vitnesbyrd om Kristus. Presidenten for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Guds profet på jorden i dag. Medlemmer av Det første presidentskap og De tolv apostler blir oppholdt som profeter, seere og åpenbarere” (Veiledning til Skriftene, “Profet”, Evangeliebibliotek). Eksempler på disse prinsippene finnes hos Adam (se Moses 6:51–62, 57), Enok (se Moses 6:26–36), Noah (se Moses 8:19, 23–24), Abraham (se 1 Mosebok 12:1–3), Abraham 2:8–9), Moses (se 2 Mosebok 3:1–15), Moses 1:1–6, 25–26), Peter (se Matteus 16:13–19) og Joseph Smith (se Lære og pakter 5:6–10; 20:2; 21:4–6).

  20. Se 2 Timoteus 3:16.

  21. Se Johannes 8:44; 2 Nephi 2:18; Lære og pakter 93:39; Moses 4:4.

  22. Se 1 Nephi 10:19. President Dallin H. Oaks instruerte: “Vi må være forsiktige når vi søker [Guds sannhet] og velger kilder til dette søket. Vi skulle ikke regne en fremtredende stilling eller myndighet i verden som en sikker kilde … Når vi søker sannheten om religion, skulle vi benytte åndelige metoder som egner seg til dette søket: bønn, Den hellige ånds vitnesbyrd og studium av Skriftene og det profeter i vår tid har sagt”(Dallin H. Oaks, “Sannhet og planen”, Liahona, nov. 2018, 25).

  23. Eldste D. Todd Christofferson underviste: “Apostler og profeter … erklærer Guds ord, men i tillegg tror vi at menn og kvinner generelt, og til og med barn, kan lære av og bli veiledet av guddommelig inspirasjon som svar på bønn og studium av Skriftene … Medlemmer av Jesu Kristi Kirke [er] gitt Den hellige ånds gave som muliggjør en løpende kommunikasjon med deres himmelske Fader … Dette er ikke det samme som at hvert medlem taler for Kirken eller kan definere dens doktriner, men hver enkelt kan motta guddommelig veiledning til å takle utfordringer og muligheter i sitt eget liv (“Kristi lære”, Liahona, mai 2012, 89–90, note 2).

  24. Se 2 Nephi 33:1–2.

  25. Se Lære og pakter 1:28.

  26. Se Moroni 10:3–5; Lære og pakter 9:7–9; 84:85.

  27. Se Lære og pakter 5:35; 63:23; 93:27–28. Til tross for vår oppriktige innsats, vil kanskje noen av oss fortsatt streve med å føle Ånden på grunn av psykiske helseproblemer. Depresjon, angst og andre nevrologiske tilstander kan gjøre det mer komplisert å gjenkjenne Den hellige ånd. I slike tilfeller oppfordrer Herren oss til å fortsette å etterleve evangeliet, og han vil velsigne oss (se Mosiah 2:41). Vi kan se etter flere aktiviteter – som å lytte til hellig musikk, engasjere oss i tjeneste eller tilbringe tid i naturen – som hjelper oss å føle Åndens frukter (se Galaterne 5:22–23) og styrke vår forbindelse til Gud.

    Eldste Jeffrey R. Holland uttrykte: “Så hvordan reagerer du best når psykiske eller følelsesmessige utfordringer møter deg eller dem du er glad i? Fremfor alt, mist aldri troen på din Fader i himmelen, som elsker deg høyere enn du kan fatte … Følg trofast den gjennomprøvde oppbyggende praksis som bringer Herrens ånd inn deres liv. Søk råd hos dem som har nøklene til ditt åndelige velvære. Be om og verdsett prestedømsvelsignelser. Ta nadverden hver uke, og hold fast ved de fullkommengjørende løftene i Jesu Kristi forsoning. Tro på mirakler. Jeg har sett så mange av dem komme når alle andre indikasjoner skulle tilsi at alt håp var ute. Håpet er aldri ute” (“Som et knust kar”, Liahona, nov. 2013, 40–41).

  28. Se Johannes 7:17; Alma 32:26–34. Til syvende og sist ønsker Gud at vi skal få sannhet “linje på linje og bud på bud”, inntil vi forstår alle ting (se Salomos ordspråk 28:5; 2 Nephi 28:30; Lære og pakter 88:67; 93:28).

  29. Se 1 Johannes 1:9–10; 2:1–2.

  30. President Russell M. Nelson forklarte: “Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse. Omvendelse er ikke en hendelse, det er en prosess. Det er nøkkelen til lykke og fred i sinnet. Når den kombineres med tro, åpner omvendelse vår tilgang til kraften i Jesu Kristi forsoning” (“Vi kan gjøre bedre og bli bedre”, Liahona, mai 2019, 67).

  31. Jeg vet ikke alle grunnene til at Gud holder tilbake noen evige sannheter fra oss, men eldste Orson F. Whitney ga en interessant innsikt: “Det er godt å tro uten å se, for utøvelse av tro fører til åndelig utvikling, en av de store hensikter med menneskenes jordiske tilværelse. Derimot vil kunnskap, ved å kvele tro, hindre at den blir utøvet og dermed hindre en slik utvikling. ‘Kunnskap er makt’, og alle ting skal bli kjent når tiden er inne. Men for tidlig kunnskap – å vite noe på galt tidspunkt – er ødeleggende både for fremgang og lykke” (“Jesu Kristi guddommelighet”, Improvement Era, jan. 1926, 222; se også Liahona, des. 2003, 14–15).

  32. Se Lære og pakter 76:5–10. Herren sa til Hyrum Smith: “Søk ikke å forkynne mitt ord, men søk først å erholde mitt ord … Ikke tal nå og studer mitt ord” (Lære og pakter 11:21–22). Profeten Alma gir et eksempel for å håndtere ubesvarte spørsmål: “Nå er disse mysterier ennå ikke fullstendig tilkjennegitt for meg, derfor sier jeg ikke mer om det” (Alma 37:11). Han forklarte også for sin sønn Corianton at “[det er] mange mysterier som holdes skjult så ingen kjenner dem unntatt Gud selv” (Alma 40:3). Jeg har også funnet styrke fra Nephis svar da han fikk spørsmål han ikke kunne besvare: “Jeg vet at [Gud] elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr” (1 Nephi 11:17).

  33. På samme måte er ikke kulturelle tradisjoner lære eller fremgangsmåter. De kan være nyttige hvis de hjelper oss å følge lære og fremgangsmåter, men de kan også hindre vår åndelige vekst hvis de ikke er basert på sanne prinsipper. Vi skulle unngå tradisjoner som ikke bygger opp vår tro på Jesus Kristus eller hjelper oss å utvikle oss mot evig liv.

  34. Se Lære og pakter 15:5; 88:77–78.

  35. Se Lære og pakter 50:21–23.

  36. Tilpasset fra dokumentet “Principles for Ensuring Doctrinal Purity”, godkjent av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i februar 2023.

  37. Se 1 Nephi 15:14. Herren befalte sine tjenere å unngå å fokusere på dogmene eller prinsippene som ikke står sentralt i hans evangelium: “Og om dogmer skal du ikke tale, men du skal forkynne omvendelse, tro på Frelseren, og syndenes forlatelse ved dåp og ved ild, ja, ved Den hellige ånd” (Lære og pakter 19:31).

    Eldste Neil L. Andersen sa: “La oss i våre gudstjenester fokusere på Frelseren Jesus Kristus og den gave hans sonoffer er. Dette betyr ikke at vi ikke kan fortelle om en opplevelse fra vårt eget liv eller dele tanker fra andres. Selv om vårt emne kan dreie seg om familier eller tjenester eller templer eller en nylig misjon, skulle alt … peke på Herren Jesus Kristus (“Vi taler om Kristus”, Liahona, nov. 2020, 89–90).

  38. Se Lære og pakter 28:2–3, 8. Profeten Alma formante dem som var utpekt til å forkynne evangeliet, at de “ikke skulle undervise om noe annet enn det han hadde undervist om, og som var blitt uttalt ved de hellige profeters munn” (Mosiah 18:19).

    President Henry B. Eyring erklærte: “Vi må undervise i Kirkens grunnleggende læresetninger slik de finnes i standardverkene og profeters læresetninger, hvis ansvar det er å forkynne lære” (“The Lord Will Multiply the Harvest” [en aften med en generalautoritet, 6. feb. 1998], i Teaching Seminary: Preservice Readings [2004], 96).

    Eldste D. Todd Christofferson vitnet at “i Kirken i dag, akkurat som i oldtiden, er det å fastsette Kristi lære eller korrigere doktrinære avvik et spørsmål om guddommelig åpenbaring til dem Herren gir apostolisk myndighet” (“Kristi lære”, 86).

  39. Se 2 Korinter 13:1; 2 Nephi 11:3; Ether 5:4; Lære og pakter 6:28. Eldste Neil L. Andersen sa: “Noen stiller spørsmål ved sin tro når de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange år siden som virker uforenelig med vår lære. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens lære. Læren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det første presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. Vår lære er ikke vanskelig å finne” (“Deres prøvede tro”, Liahona, nov. 2012, 41).

    Eldste D. Todd Christoffersen underviste også: “[Vi skulle] huske at ikke alle uttalelser fra en leder i Kirken, tidligere eller nåværende, nødvendigvis utgjør doktrine. Det er allment forstått i Kirken at en uttalelse fra en leder ved en enkelt anledning, ofte representerer en personlig, men veloverveid mening, og ikke er ment å være offisiell eller bindende for hele Kirken” (“Kristi lære”, 88).

  40. Se 3 Nephi 11:32, 40. President Gordon B. Hinckley sa: “Jeg har tidligere talt om hvor viktig det er å holde Kirkens lære ren … Jeg er bekymret for dette. Små avvik i undervisningen kan føre til store og skadelige villfarelser” (Teachings of Gordon B. Hinckley [1997], 620).

    President Dallin H. Oaks advarte og sa at det finnes noen “som velger noen få setninger fra en profets læresetninger og bruker disse til å støtte sin politiske agenda eller andre personlige formål … Å forvrenge en profets ord for å støtte en privat agenda, politisk eller økonomisk eller på annen måte, er å prøve å manipulere profeten, ikke å følge ham” (“Our Strengths Can Become Our Downfall” [temakveld ved Brigham Young University, 7. juni 1992], 7, speeches.byu.edu).

    President Henry B. Eyring advarte: “Læren får sin kraft når Den hellige ånd bekrefter at den er sann … Fordi vi trenger Den hellige ånd, må vi være omhyggelige og forsiktige så vi ikke går utover det å undervise i sann lære. Den hellige ånd er Sannhetens ånd. Hans bekreftelse gis når vi unngår spekulasjon eller personlig tolkning. Det kan være vanskelig å gjøre dette. Det er fristende å prøve noe nytt eller iørefallende. Men vi innbyr Den hellige ånd til å være vår ledsager når vi er nøye med kun å undervise i sann lære. En av de sikreste fremgangsmåter for å unngå selv det å komme i nærheten av falsk lære, er å velge å undervise på en enkel måte. Man oppnår trygghet ved slik enkelhet, og lite tapes” (“Kraften som følger undervisning i læren”, Liahona, juli 1999, 86).

    Eldste Dale G. Renlund underviste: “Å søke større forståelse er en viktig del av vår åndelige utvikling, men vær forsiktig. Resonnement kan ikke erstatte åpenbaring. Spekulasjoner vil ikke føre til større åndelig kunnskap, men det kan føre til at vi blir bedratt eller avlede vårt fokus fra det som har blitt åpenbart” (“Din guddommelige natur og evige fremtid”, Liahona, mai 2022, 70).

  41. Se Matteus 23:23. President Joseph F. Smith advarte: “Det er svært uklokt å ta en del av sannheten og behandle den som om det var hele saken … Alle de åpenbarte prinsippene i Kristi evangelium er nødvendige og viktige i frelsesplanen.” Han forklarte videre: “Det er hverken en god fremgangsmåte eller sunn lære å ta noen av disse ut fra hele evangeliets sannhetsplan, gjøre den til en spesiell hobby og stole på den for vår frelse og fremgang … De er alle nødvendige” (Gospel Doctrine, 5. utg. [1939], 122).

    Eldste Neal A. Maxwell forklarte: “Evangeliets prinsipper … krever synkronisering. Når de trekkes bort fra hverandre eller isoleres, kan menneskenes tolkninger og realisering av disse læresetningene bli ville. Hvis ikke kjærligheten kontrolleres av det sjette bud, kan den bli kjødelig. Hvis ikke det fjerde buds prisverdige vekt på å hedre foreldrene kontrolleres av det første bud, kan det føre til ubetinget lojalitet mot foreldre som er på villspor, istedenfor mot Gud … Selv tålmodighet balanseres ved å ‘irettesett[e] i tide med bestemthet, når Den hellige ånd tilskynder’ [Lære og pakter 121:43]”, (“Se, fienden er forenet”, Lys over Norge, juli 1993, 78–79).

    President Marion G. Romney forklarte: “Å granske [Skriftene] for å finne ut hva de underviser om hva Jesus befalte, er noe helt annet enn å lete i dem for å finne skriftsteder som kan brukes til å underbygge en forhåndsbestemt konklusjon.” (“Records of Great Worth”, Ensign, sep. 1980, 3).

  42. Se 1 Korinter 2:4; Moroni 6:9. Eldste Jeffrey R. Holland understreket behovet for å formidle Jesu Kristi evangelium på en måte som fører til åndelig oppbyggelse ved Den hellige ånds kraft: “Herren [har aldri] gitt et vektigere råd til Kirken enn at vi skal undervise i evangeliet ‘ved Ånden, ja, ved Talsmannen, som ble utsendt for å undervise om sannheten.’ Underviser vi i evangeliet ved ‘sannhetens Ånd’, Slik han har bedt oss om? Eller underviser vi i det ‘på noen annen måte’? Og hvis det er på noen annen måte, advarer han, ‘er det ikke av Gud’ [Lære og pakter 50:17–18] … Ingen evig læring kan finne sted uten denne ansporende Ånd fra himmelen … Det er jo egentlig dette våre medlemmer ønsker … De ønsker at deres tro skal styrkes og deres håp fornyes. De ønsker, kort sagt, å få næring i form av Guds gode ord og bli styrket ved himmelens krefter” (“En lærer kommet fra Gud”, Lys over Norge, juli 1998, 26).

  43. Se Alma 13:23. Om vår himmelske Fader vitnet president Russell M. Nelson: “Han kommuniserer ganske enkelt, stille og med så fantastisk klarhet og tydelighet at vi ikke kan misforstå ham” (“Hør Ham”, Liahona, mai 2020, 89).

  44. Se Salmene 26:3; Romere 13:10; 1 Korinter 13:1–8; 1 Johannes 3:18.

  45. Se Salmene 40:11.

  46. Se Romerne 8:16.

  47. Se 1 Samuel 2:3; Matteus 6:8; 2 Nephi 2:24; 9:20.

  48. Se 1 Mosebok 17:1; Jeremia 32:17; 1 Nephi 7:12; Alma 26:35.

  49. Se Jeremia 31:3; 1 Johannes 4:7–10; Alma 26:37.

  50. Se 2 Nephi 9; Lære og pakter 20:17–31; Moses 6:52–62.

  51. Se Johannes 3:16; 1 Johannes 4:9–10.

  52. Se Johannes 8:29; 3 Nephi 27:13.

  53. Se Johannes 15:12; 1 Johannes 3:11.

  54. Se Lukas 22:39–46.

  55. Se Johannes 19:16–30.

  56. Se Johannes 20:1–18.

  57. Se 1 Korinter 15:20–22; Mosiah 15:20–24; 16:7–9; Lære og pakter 76:16–17.

  58. Se Apostlenes gjerninger 11:17–18; 1 Timoteus 1:14–16; Alma 34:8–10; Moroni 6:2–3, 8; Lære og pakter 19:13–19.

  59. Se Matteus 11:28–30; 2 Korinter 12:7–10; Filipperne 4:13; Alma 26:11–13.

  60. Se Matteus 16:18–19; Efeserne 2:20.

  61. Se Matteus 24:24; Apostlenes gjerninger 20:28–30.

  62. Se Lære og pakter 20:1–4; 21:1–7; 27:12; 110; 135:3; Joseph Smith – Historie 1:1–20.

  63. Se Lære og pakter 1:14, 38; 43:1–7; 107:91–92.